Alex Rosén: Mannen med jernmasken

Vi satte oss i en bil med Alex Rosén og prata med innestemme i håp om å skjønne hvem faen han er.

Med Kant og Freud og Hegel så kreves det så mye å forklare,man må først få deres premisser for å skjønne mine hypoteser, sier Alex ogtrekker av siggen.

Detblir stille i bilen… Nemo skygger for sola i bakvinduene. “Biler”-DVD’enligger klar i spilleren til nakkeskjermene. Vi har vært et par timer på veienmed Alex Rosén. Klovnefisken som er ute i verden og vil vise oss her i korallreveti nord hvor mye gærne og funny historier som finnes der ute. Fotografen vår harbrukt de siste ukene på å organisere fotoshoot på Kjeller flyplass. Vi harkostyme fra lageret på NRK i baggen og bagasjen full av blitser og stativer.Alex skal tas bilder av foran et fransk militærfly fra femtitallet, og vi ertrygge på at poseringen går smertefritt. Intervjuet derimot blir vanskeligere,vi vil se om det gjemmer seg noen bak klovnemasken Alex Rosén, og om det itilfelle er mulig å få noe ut av ham. Godt forberedt på lange tirader frareisingen og reportasjene, har vi allikevel et lite håp om at mannen som erkjent for høylytte og hyperaktive opptredener på TV, vil senke lydnivået ogfortelle om hva han vil med alt støyet. Et håp vi fikk delvis bekreftet avsitatet over. Først la oss rykke tilbake til start to timer før den filosofiskediskusjonen begynte.

Vi har akkurat rullet ut fraKringkastningen på Marienlyst. Alex som passende nok hentet oss i en nyinnkjøptbarnevogn i blå metallic, har så langt ett ønske for dagen – å få vasket bilen.Alex Rosén sitter bak rattet og er Alex Rosén. Vi er fotograf, journalist ogskeptiske. 

– Bilen blir jo deg.

Øøøøh.Jaha?

Det er nesten som å stå snowboard eller fly flyvemaskiner.Det er en meditativ handling. En følelse av å være ett med det du holder påmed.

Enbrannbil kommer bak oss og Alex slenger seg ut bak uttrykningen og følger påfor å slippe køen. Vi er ennå knapt nok utafor Ring 1, Alex Rosén kjører nemligbil, som en gutt på 16 som skal tøffe seg veldig. Litt som han er på TV,altså…

Jeg lærte åssen vi skulle komme oss rundt når jeg var iNagano. Presidenten kom med fullt følge og vi la oss rett bak og kjørte ettergjennom hele byen i 150 så Arne Scheie fikk hetta av alle fartsdumpene.

Vi liggermidt mellom to felter og sluker kilometere med hvite linjer fra asfalten. Detpiper fra dashbordet og Alex ber fotografen i baksetet ta på seg beltet.

– Kontroll er viktig for å unngå ulykker, ogbare det.

Hangirer ned i samme setning og peser forbi en seig bilist. Fortsetter medeksempler fra seiling og snowboard og skihopping. Nei. Det er ikke bra å mistestyringa. Ja. Man lærer av å feile. Nei. Båten må for all del ikke gå rundt,eller “broache” som han kaller det. Det er få av svarene som omhandler hanselv. Om han nyter å være i førersetet. Om han må ha kontroll eller om althelst skal flyte. Er det stuntreporteren Alex som svarer innøvd eller er dettebilder på Alexander bak klovnemasken som forteller at hele hans bråkete personer planlagt? Uvisst. Men hvis det hele er planlagt, har han forberedt en haugmed selvfølgeligheter nesten imponerende godt.

– Reising gir meg inntrykk. Verden er så storog det er så mye som skjer og Norge er en liten del som er ganske særeegentlig. Med sosialdemokrati og geitost og våre verdier. Mistrives man her såer det jo et helvete. Så det er masse nordmenn som har flyttet til utlandet ogdet synes jeg er morsomt.

Selvfølgelig. En ambulanse med fulltblålys ligger et stykke bak oss og Alex gjør seg klar for å henge seg på igjen,men denne gangen tar den av tidligere.

– Når du kommer til utlandet, for eksempel tilRussland så er det  tolv tidssoner – etveldig multikulturelt land som  har værtdet mye lenger enn USA for eksempel. Et land hvor den ene sida sover når deandre er våkne. Det er så drøyt. Og det å oppleve alle disse tingene å få lovtil å være der og være Alex, for det er jo alltid veldig gøy å være Alex ogmøte folk, er rått.

Må alt være så forbanna rått hele tida?

– Jeg liker ikke at alt skal være såpertentlig riktig hele tida. Jeg liker ikke at det skal være sånn atuforutsette ting ikke kan skje eller at man ikke kan dra og møte folk utenforutinntatte holdninger. Som egentlig er riktig å gjøre sånn journalistisksett. Da skal du jo gjerne ha en mening, ikke sant. Sånn som da jeg lagdeprogrammet om Sasha Gabor den gangen ble det jo et helvete fordi at alle sa atjeg ikke tok avstand fra porno. Men det var jo ikke min oppgave heller. Minoppgave var jo å vise det sånn som det var, hvordan det var å være med i enpornofilm. Hadde jeg kommet dit og vært negativ så hadde jeg aldri vært med pågangbang.Objektivitet er ikke viktig, det ersubjektivitet som gjelder, at du forteller en historie. Så får du heller sittesom seer og synes at dette her var moralsk forkastelig eller bra eller hva detmåtte være. For jeg skal ikke fortelle deg hva jeg synes. Hva jeg synes er joett fett. Det er historien som er viktig.

Men må historien være så jævla rå? Kanden ikke bare være…

OPPLEST OGVEDTATT

Resten overdøves av bråbrems. Vistopper og må ut av bilen, etter å ha sneiet noen sidespeil i smågatene på CarlBerner er vi i et parkeringshus med venterom fylt med skinnsofaer ogkaffetraktere. Alex står og prater med en kortvokst kar med pusseskinn i hånda,gestikulerer mot bilen og smiler bredt til oss på vei tilbake.

– Denne sjappa her er helt nydelig. Du rullerinn også hopper fem karer over bilen og renser innsida og utsida på ti minutterfor hundre spenn. Var bedre før da, er vel bare to som jobber nå. De kranglalitt, du veit iranere og irakere.

Alex går og henter kaffe som vi brukerto minutter på å skjønne er te med en bismak av eksos og spylevæske. Vi blirstående å prate om skihoppere på heroin og at folk i farta handler om folk somhar gjort det dårlig i utlandet, mens multikulturelle Norge vasker innsida ogutsida av bilen for hundre spenn.

– Alle andre vil jo fortelle om de som hargjort det bra. Det var derfor Sasha Gabor var den første. Han snakka om at hanhadde pult over 800 damer og var en ganske dårlig fyr egentlig.

Det viser seg at Terje Håkonssen var etinnslag fordi han ikke var med i OL. Alex ville følge VGs saksmønster på en”derfor har Terje gjort det dårlig” måte. Etter det fulgte diktatorer ogtvilsomme eiendomsinvestorer.

– Ta Kjell Laugerud, han har drept 40 000indianere ikke sant. Også er han fra Hokksund. Oljemalerier i villaen på 3x3meter av seg selv som admiral på hest, som flyver  og ved siden av de et flyfoto av Hokksund.

Guttahar lagt fra seg høytrykkspylerne og henger over bilen og tørker den for hånd.Alex står i hvit Billabong genser og forteller om surfing og snowboard ogseiling, at det er viktig å gjøre mye forskjellig, holde seg aktiv. Han snakkerfortsatt mer om alt annet enn seg selv og det er mye vekt på drøye folk oghandlinger. Bilen er klar for avreise og vi begynner å hive inn utstyret ibagasjen. En bag med tjue kilo Berserkbøker skal inn først. Han fortsetter medbilder på vikingene og hvor fri man er på sjøen, at man er på reise, kommer tilland på den riktige måten og ikke bare setter seg i et sete og lander på andresiden av jorda på noen timer. Vi setter oss inn i bilen med ny-bil-lukt ogaircondition. Alex ruller ned ruta for å tenne en sigg, i det vi er påhovedveien igjen og i retning målet for turen.

– Det er mission som er viktigst. Hvilkenhistorie du skal fortelle. Vi jobber i en oppmerksomhetskrevende industri, sådu må ha oppmerksomhet rundt det du driver med. Det er et nødvendig onde. Sånnmå det være. Alle får det med seg på en måte og når jeg flyr rundt så skal alleprate med meg. Også er jeg så godt oppdratt at jeg blir stående å prate med de.Og det er så jævla mange løk, masse løk som sier ting jeg egentlig ikke behøverå forholde meg til ikke sant. Også plutselig har det gått mange timer hvor jeghar stått og prata med en løk. Alle vet hvem apen er og apen kjenner ingen.

Alex bryter ut i ekstase over entrailer som kommer opp på sida vår og overdøver alt i bilen. 

– Får du med deg den el? Fy faen for en motor!

Latterenerstatter motorbråket når traileren har passert og han hiver seg ut ivenstrefila og følger etter.

Karrieren hans gir inntrykk av at haninteresserer seg mer for folk som han selv, eller som Alex, enn andre folk.Folk som skal leve livet, koste hva det koste vil. Det er sjelden man ser Alexmed mann i gata, kanskje tidlig som stuntreporter, men de siste årene har detvært en klar tendens til det ekstreme og overskriftspregede.  ‘

– Folk i gata er jo jævlig på farta da. Ofteer det jo de mest normale folka som er de gærneste. For folk i gata i denversjonen at det er normale folk som er i gata, så er det mer outrertepersoner. Så det vil si at alle kan kvalifisere seg til å bli folk i farta, forde mest normale det er de gærneste folka, for når de gjør noe så gjør de detmed fullt overlegg. De streiteste var jo de som drepte mest i annenverdenskrig. De som tenker selv blir ofte sett på som gærne i de streites øyne,derfor er det sunt å være gærnest. Fordi da er du ikke så gæren, da har duliksom opplest og vedtatt alt. Han somfaktisk er morderen blant oss er jo han stille og forsakte. Han som ikkevil legges merke til og som har mest problemer. Mens de som babler og holder påog styrer og ordner de er jo trygge på en måte da, at de gir litt blaffen.

Tiltross for dundrende latter og store armbevegelser er det vanskelig å ikke tenkeat han prater om seg selv. Er dette hans måte å forklare sin person på, ogrettferdiggjøre sin posisjon?

ET GONZOLIV

Jeg er meg sjæl hele tida. Hvis jeg ikke er det så er jegikke troverdig. Jeg er en veldig sosial fyr og liker å prate med folk, og detgjør det greit å ha det som jeg har det, at jeg er Alex på en måte. Jegopplever mye av å prate med folk for plutselig så kommer de med helt vanvittigeting. For eksempel han kameraten som var mitt ledd inn i Columbiahistorien,Granli, han har jo liksom ti venner på Facebook, og det er jo ikke mye. Så omikke jeg hadde blitt stående å høre på han så hadde det jo ikke blitt noeprogram.

Rutarulles opp og vi er tilbake på den hvite streken mellom filene. Jeg sitter ogtenker på det han sa om apen. Apen som vokste opp på Kjelsås. Et område likestort som en vanlig norsk by og som hadde et sterkt skille mellom østkant ogvestkant, grensa mot Grefsen og grensa mot Tåsen. Alex hadde en fot i hverende, hoppa fra øst til vest og likte det sånn. Er han sånn til vanlig? Er detskuespill eller er det naturlig for han å kreve oppmerksomhet og slukehistorier?

– Det er et stort skille mellom medie- ogprivatpersonen, Alex…

Ja?Fortell?

… Men på en annen måte så er det ikke noe skille. Når jeger hjemme så er jeg fornuftig og prøver å være en bra far, men når jeg liksomer Alex så prøver jeg jo også å være fornuftig, men samtidig spontan.

– For eksempel så kjører folk her hjemme påmoped med hjelm, mens i Thailand så sitter det fem stykker på sykkelen uten.Beskyttelsessamfunnet er liksom ikke min sfære, kan du si. Det er viktigere åoppleve, enn å være trygg.  Fylle opplivet med øyeblikk i stedet for å sitte foran en dataskjerm som man gjør iarbeidslivet i dag. Så har du plutselig levd hele livet foran en skjerm. Deunge folka i dag de må kaste playstation asog heller reise ut og lære seg å seile og være aktiv. Før du gifter deg såmå du komme deg ut på en tur. Se at livet er så mye mer enn alt det som er såformatisert i Norge. Vi har liksom de 4-5 ukene ferie også jobber man hele tidatil man får dratt på ferie igjen. Jeg spurte Thomas Tangvald som hadde levdhele livet sitt på båt når han følte han hadde ferie. Også sa han “ferie” akkuratsom han ikke hadde hørt ordet før, tenkte seg lenge om og så sa han “You arenot happy with your life then.”

For nesten tjue år tilbake ble Alexstuntreporter på programmet U ved siden av å turnere med bandet Go Go Gorilla.Etter det har karrieren bestått av høylytthet på TV, i stadig bedre sendetid.Fra en ung fyr som foreldre syns var sånn passelig gal, til en sånn fyrforeldre syns er passelig sjarmerende gal. Hva skjedde? Alex har posisjonertseg i Norge, etter en begynnelse med opprørskhet og non-conformitet harkarakteren Alex Rosén nesten blitt en egen sjanger. En sjanger som vitner om entrang til å stå på scenen og underholde. Vi svinger inn mot Kjeller flyplass ogbilen rister når dekkene treffer grusen. Foran oss er bommen låst, så vi sitteri bilen og venter på at en skal komme og åpne. Alex tar en røyk ut av pakka, viruller ned vinduene og ser ut på flyene som står stilt opp foran hangarene.

– Alt er tilfeldig, ingenting har værtplanlagt. Alt bygges jo opp av delmål. Egentlig så burde jeg lage en sånnsuksessbok en gang: hvordan få suksess ved å gi faen, for det har jo skjeddting som jeg absolutt ikke regnet med at skulle skje. Jeg ville jo bliforeleser i filosofi på Blindern. Det er min drømmejobb. For det viktigste forå bli lykkelig fysiologisk sett er å være lykkelig mentalt. Måten du gjør detpå er å ha god selvtillit og ta mange morsomme valg, men også å være belest.Det å lese bøker, og særlig da fordype seg i grunnfaget filosofi. Alle fag, omdet er medisin, teologi, fysikk, matte, eller om det er datakommunikasjon så erdet filosofi as. Jeg vil også si snekkere, for de er jo byggerne, så de erfilosofi de også. Det er det ultimate faget å kunne alt om. Men det er jo ethelvete, tar et helt liv å komme gjennom en brøkdel.  

Alex fomler med en røykpakke.  Han har skiftet litt tone, som om han vilfortelle meg en hemmelighet. Og det er nå det kommer. Det ene øyeblikket. Somrøper noe annet enn den pågående overbevisningen at man må komme seg ut påtur… 

– Med Kant og Freud og Hegel så kreves det såmye å forklare, man må først få deres premisser for å skjønne mine hypoteser.

Hva mener du nå?

Om vi hopper langt tilbake i tid, til for eksempel greskefilosofer eller den tidlige opplysningstiden, så er gudsbeviser og måter å segud på veldig interessant, særlig i vår gudløse tid. Da digger jeg filosofi as,det er helt nydelig. Det som er bra da er for eksempel gudsbevisene tilDescartes, for de bygger på en logikk, som egentlig Arne Næss også hadde et braforhold til. Og det er måten å se det perfekte på. Du kan se et jordbær ogtenke at det er perfekt, men så kommer du til en ny butikk også ser du et endabedre jordbær, og tanken om et bedre jordbær ligger der fortsatt. Du kan tenkedeg et jordbær som er mer perfekt en det mest perfekte du har sett, og hvordani all verden kan du det hvis alt du har opplevd er grunnlaget for alt du kaneller vet noe om? Hvor kommer tanken om det mest perfekte fra? For du har joikke sett alle disse helt perfekte tingene. Hvem er det som har lagt inn dentanken? Jo, det er Gud. For han er den eneste som kan ha gjort det.

Sådu er egentlig religiøs?

Jeg vil ikke si jeg er religiøs, men jeg er religiøs påmange områder, som for eksempel med naturen eller når båten går drit bra. Nårdu leser filosofi så får man så mange aha-opplevelser hele tiden, og det er detjeg liker, det er akkurat som å reise.

Føler du at folk ser på deg som enklovn? At du ikke blir tatt seriøst?

Jeg driter i hva folk mener, og om de ikke tar megseriøst,  det har aldri betydd noe somhelst. Det som er viktig for meg det er å skape en illusjon, skape noe som erlarger than life. Du må være aktiv, du må være en del av samfunnsbildet. Duskal jobbe hele livet, så du må jo gjøre noe som er kult ikke sant. Jeg harbare gjort akkurat som jeg vil hele livet.

Tilbake i bilen bestiller vi mat iDrive-In. Det ble Big Mac og Dobbel Cheese til samtlige. Alex tar burgeren ihånda og kjører ut på veien med kommentarer om at det er så mye bedre i USA med”roadside-restaurants”. Vi balanserer på den hvite linja igjen, mellom filene,på vei mot Oslo. Det blir en lang pause mens vi spiser. Alex er litt i sin egenverden og synger på den nye låta si “Who is the leader of the people”, vi loverå skrive at den kommer ut på singel snart, men han vet ikke helt når.

Sangen er over og han begynner åfortelle om Berserkturen, at han har fått bøter for 80 000 etterisbjørnkonfrontasjonen og at han hater løk som står og klør seg i rævva. Alexhar slutta å føle frykt, og han havna i håndgemeng med 20 kortvokste russere påen brygge i Russland. Historien er utvilsomt viktig for han, som medie- ogprivatperson, men hvorfor alle overdrivelsene?

– Sannhet er viktig, men man lager jo sin egensannhet på en måte. Sannhet kan være veldig forskjellig fra person til person,uten at det er løgnaktig for det. Det er viktig at ting er sant, men ingentinger bedre enn en overdrivelse. Av og til for å opprettholde historien så må mankutte litt. Som i isbjørnsaken så hadde vi kanskje førti isbjørnkonfrontasjonerhvorav ti av de var veldig nærme, og når vi skulle presentere det for NRK såsamlet vi alle i en situasjon for å intensivere historien, litt som å lagefilm. Og i Columbia så var vi kanskje ved fem gruver, men vi fortalte bare omen, for å ikke forvirre folk. Så det kan være sånne modifiserte sannheter. Deter veldig viktig å fortelle historien og ikke bare henge seg opp i sannhetersom du tror er viktig, også er de ikke det.

Grorudalen er forbi på noen minutter.Det er fire felter og få biler på veien. Alex skal møte Marthe fra Idol påRådhusplassen for en eller annen konferansierjobb. Etter all reisingen sitterAlex på en mengde historier han ikke har fortalt gjennom reportasjene, og haner klar på at han kunne tenke seg å skrive en gang. Om å leve et gonzoliv. Etliv hvor man lever sammen med intervjuobjektene og involverer seg helt i deressetting. Kanskje Alex lever litt etter den boka allerede. At hver dag skal gien ny side med provoserende eller opplysende innhold. At han lever etterteksten bak, med gonzoliv og premissene som har blitt konstruert parallelt medkarrieren hans. Det skal være nye opplevelser, det skal være høylytt og detskal være noe ikke alle andre ville gjort.

– Provokasjon er wakeupcalls! Vekke folk og fåde oppmerksomme på nye ting. Man måprovosere litt for å føle at hjulene går videre og at det kommer noen nyevinklinger.

Det er liten tvil om at Alex harprovosert mange, men hvor mye provokasjonen har bidratt til nye vinklinger påting er vel opp til den enkelte å bedømme. Det har ved mange anledninger blittdiskutert rus og alkohol, han har drukket pils bak rattet på TV og lansert sinegen vin. Selv sier han at vinen var for å opplyse folk om måtehold, at det erviktig med balanse og å nyte i små mengder. En setning jeg har vanskeligheterfor å tro, men som på en eller annen måte høres riktig ut nå. Vi er nær sluttenpå bilturen og jeg er spent på hva han har å si om rus og indre reise.

– Min verste nedtur tror jeg var påquartfestivalen en gang, da hadde vi vært på fylla… men når det kommer til dop så innrømmer ikke jegdet i avisa, det gidder jeg ikke. Jeg er liberal, ta Amsterdam, det erflere narkomane i Norge enn i Nederland, og der er det jo lov. Det er heltunødvendig at man skal bruke masse cash på at folk er hypp på å ruse seg. Deter bedre å gi folk det dopet dem er hypp på, så ikke folk skal pushe dette hertil unga til folk. Det er viktig at det ikke er denne mytifiseringen rundt det,så alle blir hypp på å prøve det, for det er jo ikke så jævla mye hokus pokus, kanskjemed LSD når du tripper og får en sånn science fiction opplevelse…         Han stopper opp litt. Salig uttrykk iansiktet.

– Det er helt sikkert fantastisk å få seg enLSD- opplevelse i de rette omgivelsene og med de rette personene. Men man skalikke gjøre det hver dag, flere ganger om dagen og nikjøre det gjennom nesa ogbruke trykkluft for å få det til å passere alle blodårene du har i huet.Når  nordmenn røyker hasj så må de hasånn sjobang ikke sant… Det er jo helt håpløst, det er ikke det det er snakkom, du skal jo ikke bedøve deg, da kan du heller spise sånne dolcontinere dasom er medisin som har høydepunktet sitt sju dager uti rusen. Du behøver ikkevære så jævlig involvert i det, bare ha et normalt forhold til det og gjøre detet sted som er trygt. Jeg gjør det ikke fordi jeg ikke har tid til det. Å holdepå med narkotika det må man ha tid til.

Bilen stopper ved Rådhuset. Alex leteretter røyken sin, mens vi begynner å laste ut utstyret. Fotografen river medseg Nemo på vei ut døra og snur for å sette fast sugekoppene igjen. Alex kommertriumferende ut av bilen med en sigg i kjeften og kaster nøklene til meg “Stårdere her og tar en sigg eller? Tar bare fem minutter også kan vi prate littetterpå.” Vi blir stående og se over bildene fra Kjeller. Klovneansiktet er detsamme, men vi er ikke sikre på om det er han vi avslutta bilturen med.

X