– Småbarnsforeldre mener jeg ikke har rett til å uttale meg

Hei, Helga! Hvordan går det?
–Hei! Det går fint, men jeg er, som de fleste andre, utrolig lei av pandemilivet.

Grunnen til at vi prater med deg nå er fordi En moderne familie nettopp kom ut som lydbok på Storytel. Hvorfor heter den En moderne familie?
– Fordi den handler om en familie som etter alle solemerker er moderne, de oppfatter i alle fall seg selv slik, men så viser det seg jo, når de blir satt under press, at de kanskje ikke er like moderne som de gjerne vil være.

Leser vi deg rett om du stiller deg kritisk til dette moderne familielivet, hvor barna blir gitt for mye fokus? Et nostalgisk sukk fra en enklere tid hvor man kunne sende ungene i kullgruven uten hjelm?
– Her må jeg vokte ordene mine, for da jeg uttalte meg om dette i et lanseringsintervju med Aftenposten fikk jeg etterpå mange sinte kommentarer fra småbarnsforeldre som mente at jeg, som ikke hadde barn selv, ikke hadde rett til å uttale meg. Men altså, på generelt grunnlag: jeg er selvsagt for fokus på barns ve og vel, jeg er bare usikker og nysgjerrig på om måten vi fokuserer på, det konstante blikket og oppfølgingen, er så sunt – både for foreldre og barn.

Tilbake til boka: at et par 70-åringer velger å skille seg er tilsynelatende ikke det mest dramatiske premisset sammenliknet med dine tidligere utgivelser?
– På et strukturelt nivå er det ganske dramatisk, eller det har i alle fall store ringvirkninger, når måten vi innretter familielivet vårt på endres. Når vi nå har en mer fristilt, mer likestilt generasjon 70-åringer med andre forventninger til livet og fremtiden enn 70-åringer for 20 år siden hadde, får det selvsagt ringvirkninger utover den enkelte familie. Familielivet har alltid vært i endring, og i En moderne familie har jeg utforska noe av det som endres i vår tid – som for eksempel at vi får flere grå skilsmisser, som VG kalte det. 

I boka får vi vekselsvis slippe inn i hodene til søsknene Liv, Ellen og til slutt Håkon. Hvorfor fortelle fra tre forskjellige synspunkter? 
– Jeg synes det var spennende å skrive om reaksjonen til voksne skilsmissebarn, ettersom vi etter hvert vet det meste om konsekvensene for små barn. De tre søsknene reagerer ulikt, men felles for dem alle er at de føler at grunnmuren for deres egne liv slår sprekker, og at de må reorientere seg, og kanskje forankre seg annerledes i sine voksne liv.

LES OGSÅ: – Hadde Houllebecq vært norsk ville han blitt klubbet ned

Men foreldrene selv får ikke slippe til?
– Nei, det er mange lesere som også har reagert på det, spesielt de på rundt 70 år, men jeg synes egentlig foreldrene er de minst interessante i denne historien. 

Hvorfor er du så interessert i å beskrive hva som foregår inni hodet på folk i kontakt og konflikt med andre mennesker?
– Fordi kontakt og konflikt – og forsoning – er det som driver oss og former oss, og som former både de små og store fellesskapene. Dessuten er jeg evig nysgjerrig på og fascinert av folk, måten vi holder på for oss selv og med hverandre, strategiene våre, motivasjonen.

Er denne analyserende egenskapen også en byrde? Hvis jeg visste at venninna mi er ekspert på å se tvers igjennom sosiale situasjoner, og helt sikkert sitter og analyserer hva jeg sitter og føler på nå for å bruke det i en bok, så… 
– Hehe. Jeg tror ikke jeg ser tvers igjennom alle sosiale situasjoner, men jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av og obs på finmotorikken i dem. Det er ikke en byrde for meg, for meg er det en forutsetning, og dessuten er jeg ganske god på å litterært kamuflere tolkninger jeg gjør av venner og familie. Tror jeg. 

Heldigvis, kanskje. Hvordan har du blitt påvirket av å sitte inne det siste året? Har ikke det siste året egentlig vært en drømmesituasjon for forfattere?
– Jeg var ganske positiv i begynnelsen, og tenkte at det i alle fall ville bli mye skrivetid. Det viste seg å bli mye tid og lite skriving. Som forfatter er jeg jo vant til å jobbe mye alene, men det er noe med unntakstilstanden som har ødelagt for konsentrasjonen. 

Hva gjør du med tiden i stedet, da? 
– Til vanlig har jeg vært veldig mye på reise. Under korona har jeg, som alle andre, gått mye på tur, både med og uten ski, lest bøker, hengt med kohorten min og spilt drøyt mye nettsjakk (med foruroligende lite avansement). 

Pass på, nå får du aldri fred fra NRKs sjakkstudio! Hva står på leselista di nå? 
– Veldig mye. Neste på lista er Aasne Linnestås nye roman, og så har jeg nettopp kjøpt bøker av blant annet Karoline Brændjord, som nettopp vant Tarjei Vesaas debutantpris, Natalia Ginzburg og Alejandro Zambra. 

Favorittklassiker? 
Fuglane av Tarjei Vesaas.

Har du sett noe bra på TV i det siste? 
– I det siste har jeg sett mest serier, og de siste jeg har sett er Ethos på Netflix og Your Honor på HBO. Anbefaler den første, og var ikke spesielt begeistra for den andre. 

Hva med podcast? 
– Elsker In Our Time fra BBC. 

Til slutt: hva er det neste prosjektet ditt? Kan du gi en en liten teaser?
– Akkurat nå jobber jeg med diverse skriveoppdrag, og så har jeg så vidt begynt å sysle med tanken på en ny bok. Har ingen teaser, dessverre, men jeg kan si såpass at den nok vil inneholde kontakt og konflikt. 

Oi, oi, det er jo oppskriften på en god bok, det! Vi gleder oss! 

En moderne familie og resten av Storytelbiblioteket kan høres gratis i fjorten dager. Begynner du nå, får du slått ihjel 8 av 2160 timer før du får vaksinen. Resten kan du jo bruke på nettsjakk.