I postkassa: Bekjennelser fra en ekstremist

b
a

(Dette er en innsendt kommentar, red. anm)

Hei, jeg heter Joachim og jeg er ekstremist. Det er du også, om viskal tahumanetiker og samfunnsdebattantLars Gule på alvor.

“Enhver tro som legger tilgrunn forhold ved virkeligheten som ikke stemmer overens med våre bestekunnskaper, nemlig det vitenskapen frembringer, er ekstrem. Så hvis du tror atdet finnes en gud, stemmer ikke det med virkeligheten slik vitenskapen avdekkerden, og det er ekstremt.” Slik lød det fra Lars Gules munn i siste nummer avgratisavisa NATT&DAG i 2012. Jeg ble provosert da jeg leste intervjuet medham.

Vel, ut fra denne definisjonen kan man plutselig kalle minst 80prosent av verdens befolkning for ekstremister, selv hvis man trekker fra buddhisterog personlige varianter av gudetro. Gule fortsatte: “Det betyr ikke at du er enmoralsk eller normativ ekstremist, men hvis du tror på noe som ikke kanbekreftes på rasjonelt vis, så har du en oppfatning som strider mot våre bestekunnskaper, og det er en ekstrem oppfatning”.

VITENSKAPENSBEGRENSNING. Dersom vi skal ta dette på alvor, blir plutselig samtligemennesker innehavere av ekstreme synspunkter. Mennesket som nødvendigvisoppfører seg med begrenset rasjonalitet er nemlig et sentralt premisspresentert av Herbert Simon allerede i 1955, basert på samtidig psykologi.

Vitenskapelig metode er et fantastisk redskap som kan gjøreunderverker, dersom den får lov til å operere på de områdene den mestrer. En avflere som kritiserer vitenskapelig metode for å overskride sine begrensninger,er Sumantra Ghoshal. Vitenskapen kan, ifølge ham, finne kausale effekter innenbåde biologi og fysikk, men i prognoser innen humanistiske fag vil den barevirke selvoppfyllende.

Den populære myten om en påstått krig mellom vitenskap og kristen tro harrøtter tilbake til 1700-tallet. Den oppstod blant andre fra Thomas Huxley, men kulminertei 1896 med en konflikthypotese fremstilt av Andrew Dickson White i boken A History of the Warfare of Science withTheology in Christendom. Anekdoter og løsrevne enkeltepisoder ble tatt tilinntekt for en generell og nødvendig kamp mellom tro og vitenskap. Boken fikkstor innflytelse, men til tross for at hypotesen ble forkastet av samtidigevitenskapshistorikere og myten mistet troverdighet blant profesjonelle sistehalvdel av 1900-tallet, fortsatte den å leve videre i offentligheten. VitenskapshistorikerColin Russell sier at denne hypotesen samsvarer så lite med virkeligheten, atdet eneste som trenger forklaring, er hvordan denne myten oppsto i førsteomgang. Peter Higgs, mannen bak “gudepartikkelen”, langer selv ut motvitenskapsmenn som støtter opp om denne illusjonen.

TRO OG VITENSKAPSOM ALLIERTE. Tvert om har vitenskap og tro på sitt beste vært allierte,selv om de beveger seg stort sett på to ulike felter, med noen overlappinger. Mangeav de viktigste innslagene til vitenskapen opp gjennom historien har værtutført med nettopp tro som fundament. Vitenskapsmenn som Galilei, Newton,Kepler, Boyle, Maxwell, Faraday, Kelvin og mange flere, så ikke denne innbiltekonflikten. Troen på fremdrift i historien i et lineært kristent historiesynhvor universet har en begynnelse og en slutt, troen på at objektiv rasjonaliteteksisterer og troen på at det finnes en transcendent Gud som har skapt enverden som man kan tilegne seg universell kunnskap om, har vært viktigedrivkrefter i utviklingen. Et ateistisk livssyn har ikke monopol ellernødvendigvis et fortrinn på verken naturvitenskap eller rasjonalitet.

Den ellerskristendomskritiske forfatteren H.G.Wells medgir, som også flere historikerebekrefter, at det var kristendommen som reddet “den vestlige sivilisasjon”gjennom den mørkeste middelalderen. Kirken og religionshistorie har langt fra barevært en solskinnshistorie, men slike opplysninger kan hjelpe oss til et mernyansert og virkelig bilde.

Bortimot det eneste det er allmenn enighet om, er at begrepet“ekstremisme” er bortimot umulig å finne en entydig definisjon på. Likevel måman takle Gule sin merkelapp som ekstremist i godt selskap med andrenedsettende definisjoner som impliserer intoleranse og tilbøyelighet tilvoldelighet.

ATEISTISKHERSKETEKNIKK. For Lars Gule å påberope seg denne definisjonsmakten, eren dårlig skjult form for hersketeknikk. Ved å karakterisere sitt eget livssynsom sentralen, målbærer han en lite troverdig og reduksjonistisk definisjon avreligiøs tro. Men Gule er også selv ekstremist. Han er nemlig medlem avHuman-Etisk Forbund, og forsvarer et standpunkt som er særdeles litevitenskapelig.

Gule argumenterer for at det iboende menneskeverdet er rasjonelt utfra en tanke om at man må anerkjenne at sine medmennesker har menneskeverd forat man selv kan gjøre krav på det. Dette er en fin tanke, men gir utelukkendemennesket en funksjonell verdi. Dette minner mer enn noe annet om sosialbytteteori, som bare gir en illusjon av menneskeverd så lenge det er beleiligfor oss. Dette menneskeverdet er derfor langt ifra iboende. Hvis vi likevelskulle leve i troen på at vi hadde et iboende menneskeverd, gjør dette ossaltså til ekstremister.

John Gray, ateist og tidligere professor i europeisk tenkning vedLondon School of Economics, bruker mye av sin tid til å kritisere sekulærhumanisme for å ikke ta de logiske konsekvensene av virkelighetssynet sitt påalvor. Derfor mener Gray at vi må forkaste “den kristne myten om utvikling ihistorien” og “kristendommens største feilslutning# nemlig at det er noe vedmennesket som gjør det fundamentalt annerledes fra et dyr”, altså tanken om atmennesket har et iboende særegent “menneskeverd”.

Jeg er helt enigi dette. Ja, bortsett fra at jeg har en tro på en monoteistisk Gud, og havnermed motsatt konklusjon. Den kjente filosofen og sosiologen Jürgen Habermasskriver: “Universell egalitarisme, fra hvor idealene utløper om frihet,kollektiv solidaritet, aktiv kontroll over eget liv, frigjøring,samvittighetsbasert moral, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arvetter den jødiske rettferdighetsetikken og den kristne kjærlighetsetikken. (…)Alt annet er bare postmoderne snakk.”

Det er altså ingen måte å begrunne vårt eget iboende objektivemenneskeverd på, uten å ty til metafysiske forklaringer langt utenforvitenskapens primære arbeidsområde. At sekulær humanisme i virkelighetendefinerer menneskeverdet sitt på den samme arven som kristen humanisme, fårderfor bli en annen historie.

BEHOV FOREKSTREMISTER. Men vi trenger ekstremister. Det er dem som driverhistorien fremover. I et samfunn som måler gjennomsnittene og oppfordrer tilsammenligning, så trenger vi dem som tør å skille seg ut. I kraft av å væregründer og sosialentreprenør, er jegogså ekstremist, selv om det er liten tvil om at samfunnet er avhengig av slikekrefter.

Velkommen kjære humanister, til en verden hvor rasjonaliteten erbegrenset, og hvor vitenskapelig metode kjemper videre for en bedre verden,både av ikke-troende og troende. La oss likevel være ekstremister sammen. La oss kjempe for menneskeverd,utvikling, frihet, demokrati, menneskerettigheter og menneskets muligheter tilå ta gode moralske valg, uavhengig av livssyn. Sånn selv om det egentlig ikkeer helt rasjonelt.

Å ja, hvis det skulle være noen tvil# Gule sin altomfattende definisjonav ekstremisme er selvfølgelig lite hensiktsmessig i søken etter å forklare“virkelig” ekstremisme.

Daniel JoachimKleiven er masterstudent i økonomi og ledelse (Handelshøyskolen BI). Han ertilknyttet tankesmien Skaperkraft.