Filmer som tar en grufull historisk hendelse og setter det inn i en lettbeint og/eller moderne kontekst har ofte det samme problemet. Tenk Er ist wieder da (2015) eller The Death of Stalin (2018). Filmskaperne selv synes at idéen deres er så besnærende, ja beint ut mind fuck, at det i seg selv er nok. Men etter de første 15-minuttene er det lille som er igjen av sjokkfaktor ugjenkallelig oppbrukt. Derfra og ut ser man filmen på dens egne premisser. Kvalitet og nyskaping blir igjen viktige kriterier. I JOJO RABBIT er jøder ekle vesener. De drikker blod, har horn og sover […]
Fortsette å lese (gratis)
Hva! Har NATT&DAG også begynt med betalingsmur, nå? Slapp av. Det er helt gratis å lese videre – du må bare registrere deg. Det tar kanskje cirka 20 sekunder, og vi har troa på at du får det til! I bytte får du tilgang til alle artiklene våre, nyhetsbrev med spennende saker, og annonser i sosiale medier som du faktisk vil like å spammes med. Vi er en liten avis, og direkte kontakt med leserne hjelper oss med å utvikle helt riktig innhold til dere. Vi er ikke narcs og kommer aldri til å sende kontaktinformasjonen din videre. Dette blir mellom oss.
Du kan lese vår personvernerklæring her.
Mvh.
Redaksjonen