Flere og flere insektprodukter blir godkjent av EU, og presset om å legge om dietten vår blir stadig større. For alt vi vet står vi overfor fremveksten av en ny industri her til lands: Insektsoppdretten. Og med det følger det noen relevante og banale spørsmål som, så langt, ikke har blitt stilt – fordi de er litt kleine å stille.
Når en bille står opp en bille-morgen, og tar på sine bille-briller, drikker sin bille-kaffe og kjører til sin bille-jobb: Hva opplever han da? Ikke godt å si.
Det er få spørsmål som føles mer barnslig å ytre enn «hva er et insektliv verdt?». Men sånne «banale» spørsmål er det er kanskje på tide med nå som man står på terskelen til en legalisert storoppdrett av krypa. De har tross alt ikke blitt nevnt før. Den eksisterende debatten har hovedsakelig dreid seg rundt forslitte ikke-spørsmål og blind lovprisning. Tilsynelatende med illsinte boomers på den ene siden og nyfrelste hippier på den andre.
Heldigvis er vi klare til å dra på oss aliminumsfoliehatten og heve røsten – i form av etiske, praktiske og tullete spørsmål.
Et insektstikk til kritikerne
For ørtende gang har mediene (denne gangen er det saktens vår tur) annonsert det store skiftet – at insektburgere og -brød er klare til å fylle butikkhyllene. Samtidig kan vi vente oss at den rare ungen i din sønns barnehage, som spiser meitemark i friminuttene, om få strakser blir å anse som klimaradikal istedenfor litt treig.
