Foto: Stig Buvarp @stigbuvarp

Fyllesjuka: Et sadomasokistisk arvestykke

VITENSKAPEN KNUSER BAKRUSMYTENE: Vi møtte hele rikets kjemiker, Alexander H. Sandtorv. Sammen har vi fundert på hvorfor drikkekulturen i Norge er så pietistisk og sadomasokistisk, og knust kjendisenes mange myter om hvordan å kurere bakrusen. 

Denne saken er i sammenheng med en spørreundersøkelse vi gjorde hos et helt random utvalg kjendiser. Svarene deres kan du lese HER.

Alle store helter har sine spede begynnelser. For kjemikeren Alexander H. Sandtorv, startet reisen til å bli Norges store bakrusekspert med å bli kjørt til pumping som 18-åring. Selve pumpingen unnslapp han glatt ved å kaste opp over hele den lokale legevakta. I årene siden har han vært ansatt på UiO, holdt foredrag for slottet og fått Forskningsrådets formidlingspris i 2022. Med en drøss av TV-opptredener, podkaster og skriblerier i ryggen har han endt opp med folkestempelet «rikskjemiker», og omtaler seg selv (med tydelig avsmak for ordet) som en «formidlingsinfluenser». Ikke minst har forskeren gjort slik en forsker skal: Gitt ut en drøss bøker, noen lettleste og andre ikke – en av de selve bibelen for drankere landet rundt, kalt «Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen».

Med pils og pisk

Kjemi og slikt… Du har anlegg til å bli en råtass på heimert, du!
– Jaja!

Har du prøvd deg? Eller blir det kanskje for enkelt?
– Ja, det blir litt kjedelig. Men går verden under i morgen, er jeg jo et fint tilskudd å ha med i gjengen. Da kan jeg fikse sprit og medisin!

Du er ikke den eneste her til lands som er opptatt av alkohol.
– Norge og alkohol er jo… *ler*. Nordmenns drikkemønster er interessant, synes jeg. Det som er spennende med alkohol er at vi har så mange fordommer rundt det. Ikke minst en drøss med meninger som vi har internalisert og fått gjennom morsmelken. Og så viser det seg at veldig mye av det ikke er fundert i fakta. Ikke ulikt myter og slikt. 

Hvorfor har disse mytene rundt alkohol oppstått?
– Det er ikke bare i Norge vi har det, men det er noe særnorsk ved det. Vi har arva en pietistisk holdning til alkohol. Det er noe vi gjør i helgene, og det skal også gjøre litt vondt – det skal være straff involvert. For oss nordmenn kan det ikke bare være glede med alkohol. Selv tror jeg vi har et binært tankesystem om at alkohol er forbudt, og at vi skal skille helgefesten fra hverdagen. Også går det ikke an å drikke uten å bli skikkelig full, og dermed skikkelig bakfull. Jeg tror disse skillene gjør det hele litt myteomspunnet. Vi skal ikke drikke et glass vin, vi skal bli drita full på danskebåten. Og er det åpen bar, da tar man ikke en øl, man skal ha ti. Slike ting tror jeg gjør at vi mystifiserer alkohol og vårt forhold til det.

Er det sååå annerledes i andre land da, Alexander?
– Jeg har bodd i USA, og det var ikke sånn i der. Jeg har bodd i Sveits, og det var ikke sånn der heller. Det er noe med det som blir mystisk for oss nordmenn. Man ser jo det når vi drikker – alle gluggene åpnes. Da er det rett inn i en mystisk tilværelse hvor man skal være kjempefulle. Og jeg tror at selve ideen om «fest», som en kontrast til hverdagen, gjør at vi ønsker å snakke om det og spinne videre på det.

Vi har arva en pietistisk holdning til alkohol. Det er noe vi gjør i helgene, og det skal gjøre vondt – det skal være straff involvert.

Fyllesjuka blir en sånn nasjonal «band of brothers»-greie hvor vi skal lide sammen.
– Det er veldig spennende! For det er så særnorsk. Jeg har aldri opplevd å bo et annet sted hvor det å dele bakrus-historier er en del av et sosialt nettverk. Og lidelse: Det er jo en pietistisk tanke. Det er en slags relasjonsbygging å ha det vondt. 

Helgefylla i Norge er litt sado?
– Det er mitt syn på det faktisk. Det er noe ved det som brobyggende, samtidig som det er ødeleggende. Altså, det kommer alltid tilbake til Jesus. Alltid. Med alkohol gjør det iallefall det! Selv om vi ikke nødvendigvis er kristne den dag i dag er det noe religiøst over det hele. Jesus og alkohol går hånd i hånd. 

I bakrusen går man i Jesu’ sine fotspor? Opp Golgata!
– Det er ikke så populært å si blant de kristne, men vi har, uansett hva du synes om kristendommen her til lands, arva en hel del ting. Mye av dette er nå frastumpet selve religionen, men det har med de samme verdenssynene å gjøre. Jeg tror vi finner igjen til mye av den arven på en bakfull søndag.

Kjendisløgner og andre buskevekster

Foto: Sander Solberg Øren (@sandersoloe)

STAYSMAN: Staysern slo et slag for repareringspilsen.
– Veldig rask vei til å bli alkoholiker.

Men når man drikker får man jo et lite dopaminrush allerede ved første slurk!
– Haha! Man får et lite rush med dopamin. Og det å fylle på med alkohol er både sløvende og bedøvende, så det er klart at det tar vekk litt av smerten. Men det er litt som å pisse på seg for å bli varm. Du gjør det bare fryktelig mye verre. En ting er at rushet ikke gjør så mye. Det andre er at man heller mer alkohol på en kropp som allerede er dypt forgifta. Også forskyver man det – man gjør det verre. Istedenfor å ta konsekvensen der og da, utsetter man bakrusen så den blir større. Den repareringspilsen betaler du med renter etterpå. Så Staysman, dessverre bare én stjerne der.

Han slo også et ekstremt slag for trøndersodden.
– Den er ikke så dum! Mat og drikke er jo en kjent og kjær bakrus-strategi. Forskningen kan dessverre ikke vise til én magisk rett. Men det å få i seg næring, gjerne noe salt, er ofte noe som gjør at du føler deg bedre etterpå. Sodden er jo full av umami og salt, og ikke så veldig usunn heller. Sodden kan godt få fem stjerner. 

HENRIK FLADSETH: Henrik Fladseth slår et skikkelig slag for å drikke godt med vann. Det gjør vi vel alle, men du sier det er kødd. Hva med placeboeffekten?
– Dette er veldig interessant. At han føler at det hjelper er bra nok, det. Jeg er ikke her for å si at det ikke er godt nok. Men vitenskapelig sett viser det seg at man ikke blir dehydrert av å drikke alkohol. Det er hardtslående fakta. Men det å drikke vann for og føle seg bedre – det er ikke noe feil i det. Det som hjelper, er ikke nødvendigvis vann, men at man har tatt kontroll. Og der ligger det mye. Jeg er av typen som får skikkelig man-flu. Og der har jeg observert at om jeg gjør noe, uansett hva faen det er, så opplever jeg at jeg har gjort noe. Da har jeg deltatt i lidelsen og tatt grep for at jeg skal bli bedre. Så her er det nok et placebostempel, men ikke et farlig placebostempel. 

Man føler seg jo ofte tørst og tørr i gapet? 
– Man blir tørr i munnen, det er et kjent bakrusfenomen. I det vanlige liv betyr ofte det at man er tørst. Derfor tolker hjernen at man er tørst. Men det viser seg at det er andre ting som har gjort at man har den tørre følelsen, mer enn at man faktisk er dehydrert. Den letteste måten å se om du er dehydrert er å se på tisset sitt. Bottom line: Føler du deg tørst – drikk vann. Men basert på vitenskapen får dessverre Henrik bare én stjerne. 

Foto: Privat

LISA TØNNE: Lisa Tønne slår et slag for paraceten og zyrtec.
– Det er en vanlig kur: Paracet og Ibux. Både Paracet og Ibux skal man være forsiktig med, for de kan begge være irriterende på ulike måter. Det forskning viser er at Ibux hjelper på hodepinen, men ikke noe særlig annet. Det kan også ha en effekt på andre ubehag, siden det er smertedempende. Paracet, derimot, skal ikke være så nyttig av det jeg har funnet av studier. I mye av det her ligger det en «ta-en-pille-føl-deg-bedre-følelse». Placebo, altså. Jeg gir Ibuxen fire stjerner. Paraceten brytes ned i leveren, så ta det rolig med den!

Fuck the pain away!

Zyrtecen da?
– Det er en annen myte, at disse antihistamine skal ha en magisk effekt. Jeg har ikke funnet noen dokumentasjon på at det hjelper. Den får en stjerne. 

SIGRID BONDE TUSVIK: Hennes makker, Sigrid Bonde Tusvik, mener puling er bra saker. 
– Ja! Du, det er spennende. Her har man ikke så mye forskning å vise til. Men jeg har en teori. Mange blir veldig kåte dagen derpå, og jeg har prøvd å finne ut hvorfor. Min teori er at kroppen din tror den skal dø, haha! Så man må ha en siste sjanse til å bare få det «ut». Jeg tror det har noe for seg. Og det går jo på velvære – det føles godt. Sånn sett er det ikke noe unikt med sex annet enn at det føles bra. Så den er litt vanskelig å sette stjerner på, men det føles logisk at det hjelper! Vi går for full pott, fem stjerner. Fuck the pain away!

MIMIR KRISTJANSSON: Mímir Kristjánsson sier hans eminente løsning er å ikke ha tid til å være fyllesjuk – han har alltid noe han må gjøre. 
– Jeg kjenner meg litt igjen, for dette er en av mine ting. Jeg synes det er veldig mye bedre å være aktiv. Jeg er glad i å trene, så det kan man gjøre. Jeg trener kanskje ikke så hardt, men jeg synes det å komme seg ut, gå en tur eller høre på podkast er fint. Det er ikke noe vitenskapelig i det, annet enn at man får noe ut av dagen. Man er opptatt av noe, ikke så fortapt i lidelsen sin og får faktisk gjort noe. Aktivisering får fire stjerner!

Og noen tips til fylleangsten? Den kan sitte mye lenger.
– Når vi snakker om bakrus, så er det jo ikke bare det fysiske man snakker om. Det psykiske må man også ta hensyn til. Man har forsøkt å kategorisere ulike måter å ha fylleangst på, og det ser ut til at det dreier seg om ulike følelsesmessige vektorer. Grubling på negativ måte – gå gjennom livet sitt, haha! En annen er å angre. Det å føle at det var bortkastet tid og penger. Eller selvpinelse, som å si negative og stygge ting til seg selv. Selv blir jeg veldig emosjonell – en skikkelig grineklump! Det er vanskelig å si hvorfor det er sånn. Det man tror er at alkoholen har klusset med hjernen på mange måter. Signalstoffer har blitt forskjøvet, og da har man en teori om at hjernen må overkompensere for å gå tilbake til normalen. Resultatet oppleves som en depresjon, tunghet eller angst. Topp tips fra meg: Ikke legg ut ting på SoMe når du er full. Det er angstfremkallende.