FOTO: ANDREA KLARIN

Legendealibiet Grace Jones

Å høre på Grace Jones er litt som å binge en helt middels sitcom. Hvordan kan det ha seg at en 74-åring blottet for hits kommer til å holde årets konsert i Bergen? 

Ikonet Grace Jones. Discopioneren, trendsetteren, multikunstneren. Hun har vært Bond-skurk, jobbet med Andy Warhol, og banet vei for artister som Madonna, Lady Gaga og Björk. Mest sannsynlig har du eller noen du har ligget med en totebag med Grace Jones som motiv. En såkalt levende legende, vil mange si. 

Og de tar ikke feil. Grace Jones er, i motsetning til så mange andre, en ekte legende – i ordets rette forstand. Få mennesker har preget populærkulturen i like stor grad de siste fem tiårene som henne.

Hun har virkelig vært overalt; fra sin spede begynnelse som festfikser på Studio 54 blant gjester som David Bowie, Salvador Dali og nevnte Warhol. Gjennom discoens fødsel, død og renessanse som androgynt stilikon og ledestjerne for seksuell frigjøring. Via det postmoderne kunstfeltet utover 80-tallet – til superstjernestatus og blockbusterskuespiller på 90-tallet.  

Kanskje da ikke så rart at hun stadig bookes til norske festivaler som legendealibi. 

Alle norske festivaler med respekt for seg selv har i hvert fall én legendebooking på plakaten. Grace Jones spiller i år på to av dem. Så hva kan man forvente? Sannsynligvis en rockering. Garantert kroppsmaling. Bli heller ikke overrasket om du får servert en artikkel eller to som innledes med denne setningen: Ikonet Grace Jones.

Men hva med selve musikken? Er det egentlig bra? La oss starte med en brannfakkel.

Å gjøre et dypdykk i den jamaicansk-fødte artistens diskografi gir litt samme følelse som å binge en helt middels sitcom: Her er det mange cheesy basslinjer og det er fort gjort å miste den røde tråden. Til slutt sitter du kanskje igjen med en litt vag følelse av at dette har noe med New York å gjøre. 

På sitt verste er hun – rent musikalsk – litt intetsigende. Der de fleste festivalers legendealibier har én eller to låter som absolutt alle kan, har Grace Jones gjort karriere av å totalt skamløst covre alt fra Edith Piaf til Joy Division og trekkspilltango-instrumentalen “Libertango”. 

Hun hadde hits. Og hun toppet lister. Men du skal argumentere godt for å kalle noen av låtene hennes for klassikere. Til det er de for lette å glemme. 

Og godt er det. Musikkhistorien har hatt godt av de virkelig store navnene som ikke har latt seg definere av hits og allsangrefreng. Du kan dra på Over Oslo for å nynne litt. Grace Jones inviterer til noe annet. 

I 2016 spilte Grace Jones på Øyafestivalen. De som var der meldte om en konsert for bøkene, med kostymeskifter, dansere og en stage presence ut av en annen verden.

I mai fylte hun 74 år. Og la oss være ærlige – dette er nok den siste gode muligheten til å oppleve Grace Jones live. For alt vi vet kommer hun til å fortsette å turnere i mange, mange år til, men vi kan ikke tro noe annet enn at energinivået, innovasjonen og utstrålingen er nødt til å avta veldig, veldig snart. 

Grace Jones spiller på Bergenfest tirsdag 14. juni.

X