Alt tydet på at Dutty Dior skulle bli en av landets største rappere i 2019. Tre år senere er han endelig aktuell med debutalbumet, og prater om det antiklimatiske gjennombruddet og ny musikk.
For tre år siden lå verden ved Dutty Diors føtter. Eller i det minste den delen av verden som befinner seg innenfor Norges grenser. Sommeren 2019 kunne du knapt bevege deg i landets parker uten å høre “HALLO” ringe mellom engangsgrillene. NATT&DAG stemplet låta som årets sommerhit i 2019, og den sitter foreløpig med 30 millioner streams på Spotify. Ikke noe å kimse av for en låt på moderspråket. Tre år senere kan vi se tilbake på låta som et høydepunkt innenfor norsk mumlerap.
Det samme året noterte han seg med en Spellemannsnominasjon i kategorien Urban for sin debutmixtape “PARA/NORMAL”. Mixtapen ble også hyllet som “den beste raputgivelsen på en stund” av denne blekka, noe som kanskje er en enda gjevere utnevnelse. Vi intervjuet han det samme året, bare dager før “HALLO” droppet og hypen virkelig skjøt i været. Den gang stemplet vi Dutty som et stjerneskudd, og tre år senere intervjuer vi ham på litt samme grunnlag. Dutty har et navn, men han venter fortsatt på å bli det navnet som vi spådde at han skulle bli.
Partneren på låta, Isah, har sementert seg som landets fremste melodiske rapper, men for Dutty er megahitten fortsatt hans mest bemerkelsesverdige bidrag i den norske hiphop-sfæren. For mannen i gata er Dutty Dior fremdeles synonymt med Isah.
– Når du dropper en hit forventer de at alt du dropper skal være en hit. Men for meg er ikke det musikk. Jeg vil utvikle meg og snakke om hva jeg føler og opplevelsene mine, uansett om det blir en banger eller ikke.
Det skal riktignok sies at vi ikke snakker om en hvilken som helst “one-hit wonder” her. Dutty har rukket å samarbeide med flere av de største navnene i norsk hiphop, blitt utnevnt som en favoritt av blant annet Chirag og Arif, og har høstet lovord fra kritikere. Veien fra beskjedne klubbscener til landets største festivaler tok usaklig kort tid for Dutty. Men så kom Covid, og ting ble lagt på is for Oslorapperen.
– Det er det største antiklimakset jeg har opplevd i hele mitt liv. Det er som at du runker og lar være å komme, liksom. Jeg fikk bare ikke «bustet». Men nå er vi tilbake, ass.
Tre år senere sitter han i en bule av et studio i sentrum av Oslo og finpusser det som skal bli debutalbumet. Det store antiklimakset satte bremser for det som så ut til å bli et ustoppelig kjør mot toppen av norsk hiphop. Potensielle gigs uteble da restriksjonene ble satt til verks, og Dutty fikk aldri føle skikkelig på det som så ut som en uunngåelig stjernestatus.
– Vi var akkurat i Køben og snakket med noen produsenter der. De hadde gått opp til noen random nordmenn og vært sånn: “Har du hørt om Isah? Har du hørt om Dutty Dior?” Og de var sånn: “Ja, faen! De er topp fire største artister i Norge!” Da er jeg sånn, nei, bro, jeg er ikke det. Jeg har aldri følt meg som det heller. Jeg skjønner det ikke, ass. Det er bare rart for meg. Før Covid var vi i gang med å gjøre shit i Skandinavia og sånt, men så stoppa det, ass … Så vi starter litt på nytt nå, føler jeg.
I studio sitter produsent Morten bak spakene. Gutta diskuterer nonchalant hvilke låter de skal spille av fra det nye albumet.
– Morten har produsert sånn 50%, så er resten produsert av Pluto.
Pluto og Dutty har etablert et solid partnerskap og vist seg å være en vinnende duo for bra hiphop. Han har stått for produksjonen på det meste av Duttys tidligere prosjekter, som «PARA/NORMAL» og «BHD».
– Pluto har jeg jobba med fra dag 1. Han har prodda alle prosjektene mine. Det er nice å ha noen som man har utviklet seg sammen med.
Dutty sitter tilbakelent med sin nye valp, Luna, i fanget. Stemningen er avslappet, og Dutty virker uanfektet av de høye forventningene til albumet som kan bli starten på en ny vår for artisten. Ett år har gått siden han slapp sitt forrige prosjekt, “Begge to”, med Isah, og i tillegg skal landets festivaler gjenopplives. Det er med andre ord mye på tapetet for fyren.
– Da jeg droppet «Begge to» med Isah var jeg ganske varm i trøya. Du føler at folk får med seg hva som skjer. Nå har det nesten gått et år, og jeg har sittet her og jobbet med ett album. Da er det bare de nærmeste som får med seg veksten og prosessen. Også dropper du endelig noe shit og folk kan enten være sånn: “Hva faen er dette for noe piss? Dette er ikke den Dutty som jeg kjenner”. Eller så kan de elske utviklingen. Man vet aldri med publikum.
Dutty har demonstrert gang på gang at han kan mestre de stilartene som har dominert hiphop de siste årene. Om det er kompromissløse bangere som «Moshpit», melodisk trap som «Balenciaga», eller mer RnB-preget som «Kald Djevel», beveger Dutty seg lekende lett gjennom de forskjellige uttrykkene.
Dutty har aldri vært redd for å være ambisiøs med musikken, men det vi hører i studio er en demonstrasjon av at han kan enda mer. Vi får høre en mer raffinert og moden versjon av Dutty.
– Du hører at det er 100% meg. Det blir mer og mer Dutty Dior. Jeg ønsker å bli er en mer komplett musiker. Jeg er jævlig keen på at folk skal se på prosjektet som en fullverdig opplevelse.
Vi får høre et knippe låter fra det nye albumet. Den første låta settes i gang av myke pianotoner, og dette akustiske lydbildet er gjennomgående for albumet.
– Vi gikk litt for den akustiske viben. Den første planen var egentlig å lage et akustisk prosjekt, så jeg sitter på en del akustiske låter. Men alle de kommer ikke på prosjektet. Da vi hadde laget 10 akustiske tenkte jeg “Hva faen er det her, liksom”. Det e’kke noen 808’s. Det er dritkjedelig. Jeg må tenke litt på hvordan det blir på konserter også. Det aller viktigste er hvordan det høres ut live.
I sommer får han muligheten til å gjøre ord til handling. Festivalgåerne har ventet lenge på denne sommeren og er klare for en god, gammeldags utblåsning. Dutty er aktuell flere steder i landet, blant annet på Kadetten i Bærum, som han også spilte på i 2019.
– Jeg husker sist gang vi var der så var det helt kaos. Vi får se nå, ass, med nytt album og nye sanger.
Selv om det akustiske er mer fremtredende enn på tidligere utgivelser får vi også en god dose med 808’s og det mer trap-inspirerte uttrykket vi assosierer med artisten. Som vokalist er han allsidig, og han våger å være mer eksperimenterende med stemmen enn vi har hørt tidligere. Blant de nye låtene er det riktignok en gammel kjenning som stjeler oppmerksomheten – ut av intet dukker plutselig Karpes Chirag opp.
– Jeg hadde en session med Morten, produsenten min, også hadde han en session med Chirag rett etter, og han bare, “Jeg digger den låta her”. Han hoppa på den, der og da. Så det gjør det mye enklere når vi er i studio alle sammen, i stedet for å sette opp timeplan og masse sånn shit. Fordi vi e’kke sånn. Alle er litt her og litt der.
Han har et godt forhold til de etablerte i gamet, og Arif dukker også opp på skiva.
– De er OG’s og fackings legender begge to. Jeg er jævlig blessed og super takknemlig over at de har lyst til å være med på prosjektet i det hele tatt. Tenk hvor mange de sier nei til.
Foreløpig har offentligheten kun fått én smakebit fra det kommende albumet. «Kamera demon» ble sluppet som første singel 25. mars, og følger i det akustiske gitar-sporet til den tidligere hiten fra 2019, “KALD DJEVEL”. Dutty trekker sistnevnte frem som den største milepælen i karrieren.
– Den gjorde jeg selv, ikke sant? “HALLO” er jo meg og Isah, da bruker man begges krefter. Det føles annerledes når man gjør det alene.
En annen likhet mellom låtene er også den djevelske og mørke tittelen, et estetisk uttrykk som går igjen hos artisten.
Kald djevel, kamerademon, voodoo, paranormal. Hva er greia?
– Jeg bare synes det er interessant, men folk tror jeg er satanist. Men jeg leste meg opp, bro, og det er ikke noe galt med å være satanist. De har ti bud, og det er faktisk jævlig positive bud. Det er sånn, du skal ikke skade dyr, og du skal ikke plage mennesker.
Han understreker riktignok at han ikke er satanist, men at han også hadde gitt faen i om folk hadde hatt problemer med det.
– Satanist høres helt crazy ut. Ikke at jeg er det, men hvis jeg var det hadde det ikke vært noe negativt heller. Men jeg synes det er lættis å facke med fansa liksom. De er sånn «Dutty, er du satanist?». Jeg er sånn «Kanskje det? Hva skal du gjøre med det? Stay the fuck away”. Men ja, jeg er jævlig glad i mytologi og sånt. Det er jævlig spennende.
“Kamera demon” handler om sensitiv informasjon som havner i en annen persons hender. Tenker du mye over konsekvensene av det nå som du er en profilert person?
– Jeg tenker på alle gruppechattene der ut med «DM’s fra Dutty», men nå har jeg bestemt meg for å gå i sølibat. Fuck pussy. Fuck it. Nå er det grønt lys for alle der ute, nå kan alle pule så mye de vil, for nå er jeg ute av gamet.
Dutty Dior er kanskje i sølibat, men han sparer ikke på godsakene når det kommer til den nye musikken. Etter å ha hørt seks av låtene fra albumet tenker vi at det ikke er sjokkerende om 2022 er året som løfter ham tilbake til det øverste sjiktet av norsk hiphop. Det er mange som opererer innenfor den atmosfæriske og “vibes”-fokuserte hiphopen, men det er få som har den samme evnen til å sette sammen tighte låter med sterke hooks. Det skader ikke å ha en stemme som lett kan konkurrere med samtlige RnB-sangere heller. Det høres litt ut som at dette kan være starten på å bevege seg mot et mer pop-orientert lydbilde, hvor det blir mer synging og mindre rapping. Han er i hvert fall tydelig på at det kommer til å fortsette å skje endringer fremover.
– Etter det prosjektet her vil jeg gjøre noe annerledes, eksperimentere. Det blir kanskje ett album til under Dutty Dior-navnet.
Dutty er klar for å slippe ny musikk, og han er klar for å komme seg tilbake på festivalscenene. Alt ligger til rette for at dette blir Duttys år.
– Jeg tror sommeren blir bra, ass.
Kunne du tenke deg å være med på reality-tv?
– Ja, “Hver gang vi møtes” og Lars Monsen. Det har jeg jævlig lyst til.
Sett noen bra filmer i det siste?
– Shrek 1, 2 og 3. Det er en serie som bare blir bedre, liksom.
Det sies at Shrek 2 er den mest perfekte filmen som er laget.
– Der hvor kakemannen blir gigantisk? Den er dritbra.
Favorittlåt?
– Bro, jeg synes sånne spørsmål er vanskelige, ass. Det er så mange sjangre. Plutselig sier man noe av Gunna. Også er man sånn: «NEEEEI, hvorfor sa jeg Gunna?» Fuck, ass.
Et album som har gjort inntrykk, da?
– Dark Side of the Moon. Jeg hadde ikke hørt det før, også viste Morten meg det. Og jeg er sånn … Det er så trippy. Det er sånn, alle instrumentene går i takt, de bruker klokker, de bruker hjerteklapp, alt er rytmisk.
Hvis du kunne hatt feature på hvilken som helst artist sitt album, hvem hadde du valgt?
– Faen, ass, sånne spørsmål er så jævlig vanskelige. Ville nok vært en norsk artist, ass. Hva heter han? Jahn Teigen? Det hadde vært fett.
Jahn Teigen og Dutty Dior, ja. Du kunne vært på posthumous-albumet.
– Er han død!?
Ja, ass.
– RIP. Jeg facker med Jahn Teigen. Han var ganske dope, ass.
Du kunne vært på “Optimist”.
– Ja, ass, eller “Pessimist”.
Kunne du tenke deg å være med på MGP, eller? Følge i fotsporene hans?
– Det tror jeg ikke. Nei. Det hadde jeg ikke gjort.
Drømmelocation for musikkvideo?
– Måtte ha vært en storby. Jeg er veldig glad i Japan, da, det er superfint. Aldri vært der, men liker de sakura-trærne. Jeg føler at jeg hadde vært en kjempe der borte.
Noe ekstra du vil dele?
– Næ-hei.