– Jeg regner med å bli cancelled

Vegar Tryggeseid har laget lydboken Historien om Norge. Den handler om alt annet enn norgeshistorie.

SPONSET INNHOLD
b
a

Som en av få absurdkomikere i et folkelig humor-Norge, har Vegar Tryggeseid blitt vant med å gjøre alt selv. Med seg på laget har han fått ingen ringere enn Nicolai Cleve Broch som innleser, og nå er boka tilgjengelig på Storytel. Ikke verst! Vi ringte ham for å høre hvordan det føles å ha blitt en ekte forfatter. 

Hei, Vegar! Gratulerer med å ha debutert med boka Historien om Norge, 10 000 år f.kr. til 2019 – De vanskelige årene. Hva slags bok er dette egentlig snakk om?
Boka er egentlig bare en ramme for kødd. Jeg liker mer å kødde innenfor en seriøs ramme, enn at rammen også er absurd, synes jeg. Jeg er egentlig ikke noe interessert i norgeshistorien, men det er jo et veldig seriøst tema, så jeg brukte det som utgangspunkt. Boka kunne egentlig handlet om hva som helst. Politisk thriller eller en biografi om en politiker for eksempel. Eller atlas. Det kunne like gjerne vært et atlas.

Likevel, det er et alvorlig stort tema du prøver å dekke i en debutbok. Angrer du på at du ikke snevret temaet inn noe?
Jeg angra underveis når jeg skjønte at temaet var så stort. Så da måtte jeg bare fokusere på detaljer. I stedet for å skrive om alle statsministrene valgte jeg for eksempel å bare skrive om Jagland – den verste statsministeren vi har hatt.

Mange vil nok si at dette er en elendig bok, siden du fokuserer veldig mye på deg selv i noe som utgir seg for å være sakprosa. Hvordan vil du møte denne kritikken?
Det er enkelt å møte den kritikken, for jeg slang meg bare på trenden hvor forfattere skriver med utgangspunkt i seg selv. Så da må du kritisere trenden, eller den epoken vi er inne i nå. Og det kan man godt gjøre.

Noen ganger lurer du også leseren med overlegg, og hoverer når du avslører at du har overlistet dem. Går ikke dette ut over troverdigheten din?
– Så lenge man avslører at man kødder, så går det jo fint. Det må være lov med litt humor og spill med forventinger og sånn. Men jeg lar det aldri gå for langt, jeg avslører alltid at jeg har køddet med dem noen sider etterpå. Da er det greit. Jeg tror ikke jeg har èn kødd som ikke er avslørt i boken. Man kan gå inn og sjekke selv, men jeg tror faktisk ikke det. 

Er det noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes?
Jeg kunne gjort det på kortere tid. Det angrer jeg på. Det tok jo til slutt nesten tre år.

Du har flere andre som skriver gjestekapittel…
– Ja, og de brukte veldig kort tid. Den ene hadde jo et kapittel på en halv side, som jeg satte veldig pris på. Men man merka jo at han ikke hadde skrevet så mye. Det var det første jeg tenkte da jeg leste hans kapittel.

Det var kort?
– Jeg tenkte på at det var kort. 

Du har også et kapittel inni der som er på engelsk. Hva er historien bak det?
– Det tok jeg med i tilfelle boka ikke fikk oppmerksomhet i Norge, så kunne det være en liten håndsrekning til utlandet som jeg håpet skulle bli plukka opp. Men jeg skjønner jo at det er vanskelig for de engelskspråklige å finne det kapitlet der, midt inni boka.

Du har ikke hatt noe suksess i utlandet ennå?
Nei, ingen engelske har tatt kontakt. 

Kanskje de hører det i lydboka?
Det kapitlet er jo lest inn av Ed Raison, en kompis av meg. Sånn at det høres ekte ut. Han er native speaker.

Tenker du valget av innleser er viktig?
– Ja, som lytter må du like innleseren. En gang hørte jeg på Min kamp av Knausgård bare på kødd. Den boken ble lest av en skuespiller med veldig dramatisk stemme. Da ble det veldig ufrivillig morsomt når han leste om alle de kjedelige detaljene som Knausgård har med i boken; om oppvaskmiddel og å levere en leiebilnøkkel i postkasse. Det var veldig gøy å høre det med den dramatiske stemmen.

Men dere endte altså opp med Nicolai Cleve Broch.
Ja. Jeg var litt skeptisk til å gjøre boken til lydbok, men jeg syntes det hadde vært konseptuelt gøy å få en seriøs skuespiller til å lese opp denne tullete teksten. Så da ble det en ganske god lydbok av det.

Nicolai sier jo selv i filmen at boka er så god at den praktisk talt leser seg selv inn. Hva synes du om innsatsen hans?
– Jeg tror det handler mest om å ta innholdet seriøst, som han jo gjorde, og det hører man på stemmen hans. Det er stoff som er presentert med respekt, så da blir det kanskje en opphøyd lytteropplevelse.

Det er ikke et minus at han ved et par anledninger stopper opp for å le av det han leser opp?
Hvis det hadde skjedd ofte, så hadde jeg blitt fornærmet, men… Det kan jo hende han lo av noe annet i rommet han satt på. Et objekt for eksempel. 

Helt sikkert! Dette er den første boka du har skrevet, og man kan tenke seg at du har gjort deg mange erfaringer rundt det å være forfatter…
Den største erfaringa er at jeg ble møtt med null oppmerksomhet fra bransjen og avisene. Det gir jo en bitter smak som jeg aldri kommer til å glemme. Det var veldig dødt. Nå må jeg sikkert gi ut min neste bok på eget forlag også. Så håper vi på en anmeldelse i det minste. Det er et fragmentert medielandskap jeg kastet boken inni, så jeg skjønner at det er vanskelig å få oppmerksomhet.

Tenker du at du ikke blir tatt seriøst?
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg blir ikke tatt på noen som helst måte. Det er det som smerter meg.

Du er ikke ferdig med å skrive bøker?
Nei, jeg må bare finne et tema som fungerer for meg.

Har du noen idèer?
Jeg tenker kanskje noe på historien om selvforsvar – en idè jeg har fått fra Odd-Magnus Williamson. Det kan være interessant. Hvor det oppstod, og ulike tradisjoner og paradigmer innenfor selvforsvar. Geografiske skiller. Hvordan man forsvarer seg i Sverige kontra Norge? Kommer man inn fra venstre i Sverige? I Norge kommer man ofte inn fra høyre hvis man skal angripe noen. Og i England kommer man vel inn fra motsatt side da.

Dette er snevrere tematikk.
– Ja, og jeg tror man kan treffe nisjegrupper. Folk som er opptatte av selvforsvar for eksempel. Så kan det bli mange fete illustrasjoner av det også. Eller kanskje en video. Hvis det følger et videokamera med i boken, så kan man filme seg selv, sende inn og vise: her er min teknikk. Så kan den sendes inn til meg eller en kompis.

Det er en god idè. Du er ikke redd for den vanskelige andreboken?
Nei, men jeg regner med å bli cancelled når jeg gir ut den.

Hvorfor kommer du til å bli cancelled?
Sikkert på grunn av mannsjåvinistisk innhold. Jeg planlegger en del sånn type innhold i min neste bok. For eksempel tenker jeg å ha en vits inni boken, sånn: selvforsvar mot kvinner? Det er litt som å holde hendene over ørene, det! Kanskje noe sånt. Jeg tenker uansett bare at jeg må bli cancelled. Alle blir jo cancelled før eller siden. Det er bare å bestemme hvordan det skal skje. Ta litt regi på det selv.

Kanskje det å bli cancelled er hva som må til for at Vegar får oppmerksomheten han fortjener. Det betyr i så fall at du må kjappe deg å høre Historien om Norge, før han blir helt utestengt av samfunnet. Flaks for deg at du kan høre hele boka på Storytel – gratis i fjorten dager!