MUSEUMSFILMPREMIERE: Bli med på Vigelandmuseet med Bendik HK og Paul Tunge

I musikkvideoen til «Labour» har de villet vise frem Vigeland fra sin beste side.

b
a

– En pur hyllest til Vigeland.

Filmskaper Paul Tunge fikk ideen om en dokumentarisk film om billedhuggeren etter å ha laget kirkearkitekturfilmen Ad Astra (2016 (må ikke forveksles med James Gray-blockbusteren fra 2019)). Selv om en av de mest slående kirkene bare lå hundre meter fra der en kollega holdt til la han ikke ordentlig merke til den før han så den på film.

PT: – Sånn er det kanskje også med Vigelandsanlegget. Man møtes for en tur, vil vekk fra turistene, og tar kanskje ikke verkene ordentlig inn. Noen vet kanskje ikke at museumsbygget er et av Oslos fremste museer. Gjennom måten vi filmer på løfter vi frem enkeltverk og forsøker å ytterlig ikonisere – og forhåpentligvis løfte frem – parken til nye øyne.

Og når en museumsfilm i tillegg har en funksjon som musikkvideo for en artist som Bendik HK er vi ikke vanskelige å be. Se videoen nederst i saken!

BHK: – Det er vel umulig å ikke la seg fascinere av parken. Den er grasiøs og pompøs og gir samtidig mye plass. Parken er interessant å innta både fra avstand og helt tett opp til hver enkelt detalj i hver enkelt skulptur. Det er kanskje det jeg liker best med den. I tillegg til noen legendariske skatespots.

Har dere noe forhold til Frederick Wiseman?
PT: – Er glad i Wiseman. Men for meg er det først og fremst østerrikeren Michael Glawogger som ga en vekker for denne typen kunstnerisk dokumentasjon.

LES OGSÅ: Vilde Tuvs trance-induserte new age-andrealbum er mildt sagt ikke laget med hensyn til de gamle lytterne

Låta er ganske annerledes enn den balafon-krydrede EPen Depot fra 2018. Hva har skjedd?
BHK: – Korona, hehe. Låta er et resultat av en stagnerende og seig hverdag, med mange minner, ønsker og drømmer om at ting skal bli normalt igjen. Jeg ville lage noe massivt og drivende som hinter til klubben jeg savner, men som aldri når et klimaks. Låta er hovedsakelig basert på et intetsigende melodisk driv som ikke leder noen vei. Det var slik jeg følte da jeg skrev låta, klisjéfylt nok.

Tenkte du på bildene til Paul Tunge da du lagde den også?
BHK: Jeg hadde bildene hans i hodet, og jeg ville gi musikken en naturlig relasjon til disse skulpturene, som viser ulike fastfrosne situasjoner. Det er mye bevegelse i skulpturene, som på en måte har blitt lagt lokk på.

LES OGSÅ: Bendik HK har en høne å plukke med norske festivalgjester