Alkoholens gode og dårlige sider – og Mads Mikkelsens ansikt

«Et glass til» er en morsom og sår utforsking av alkoholen og den trauste virkeligheten som omgir den.

b
a

Fester i Thomas Vinterbergs filmer har det med å gå over styr. I Festen fra 1998, kjent som den første dogmefilmen, går et familieselskap til helvete når hemmeligheter løftes frem i lyset. I Et glass til er det ikke dunkle historier fra barndommen som kaster skygge over tilværelsen, det klarer tilværelsen helt fint selv.

FIRE KOLLEGER møtes til 40-årsfeiring, og når flaskene etter hvert kommer på bordet, den ene mer eksklusiv og velsmakende enn den andre, står den bitre sannheten klart frem for de middelaldrende mennene: livet suger. Etter reisen til 40-årsmerket å dømme, blir det ikke noe bedre fremover heller.

Men å drikke, det er digg.

Det er da den ene forteller om Finn Skårderuds teori fra essayet «Ånden i flasken» som ble skrevet som forord til en utgave av Edmondo De Amicis Om vinens psykologiske virkninger. Teorien går som følger: mennesket er født med minus 0,5 i promille. Altså er det ikke uten grunn at du føler deg bedre etter 2-3 glass vin. Du er nemlig blitt normal. De fire lærerne bestemmer seg for å prøve teorien ut i praksis. Reglene: oppretthold 0,5 promille hele dagen og stans drikkingen klokken 20, slik som Hemingway.

FOR Å GI alko-prosjektet et skinn av verdighet blir de også enige om å skrive en rapport om erfaringene de gjør seg. Ikke overraskende går det ganske greit for noen, de slipper seg mer løs og blir gladere, bedre ektemenn, mens andre endelig tillater seg å gå til grunne. 

Et glass til er en utforsking av drikking som kulturelt fenomen. I Danmark er drikkingen helt sentral, kanskje i enda større grad enn her på ‘bjerge. Hvorfor er det sånn?

LES OGSÅ: Et mobilvindu inn til galskapen

DET ER IKKE tilfeldig at filmens karakterer er lærere. For det første er de i daglig kontakt med ungdom. Ungdommer i Danmark drikker mye, og de snakker mye om det, og ved sitt blotte vesen er de en daglig påminner om at at ikke alt må være så seriøst, kjedelig og edruelig hele tiden.

Ungdommenes forhold til drikking slår også over på drikkingen i seg selv, slik drikkingen påvirker dem. Når du er full åpner verden seg for deg – og du åpner deg for verden. Prosessen er ikke helt ulik den når ungdom blir til unge voksne. Alkohol representerer lettsindighet og mulighet, det gjør ungdom også!

På dette analytiske planet er Et glass til god, treffende og øyneåpnende.

Men konklusjonen som følger av det litt uengasjerende, ganske forutsigbare narrativet som ligger i bånn, altså noe sånt som: alkohol – både litt bra og litt dårlig? er ikke den mest interessante.

Det føles rett og slett ikke som om like mye står på spill som i tidligere Vinterberg-filmer som Jakten og Festen. Det er en mer lettsindig og dermed også mer forglemmelig film.

MEN! NÆRBILDER av Mads Mikkelsens ansikt, god og mørk humor og alltid tilstedeværende såre undertoner gjør likefullt Et glass til til en severdig liten fortelling om livet og hvordan det befinner seg i spennet mellom godt og ondt, nøysomhet og eksess – samma hva som er i glasset.

Hvis døden er et kjærtegn er livet en fernetshot. Det kan gå til helvete, det kan ende med en legendarisk historie.

LES OGSÅ: En inhabil anmeldelse av «Om det uendelige»