Nerdrum-eleven William Heimdal: – Skole er for idioter

Vi prøvde å komme under huden på Norges yngste figurative malertalent ved å snakke om ungdomsskolen, Sovjet, fallos, Onkel Skrue, jenter og nazisme.

b
a

TIDEN OG LERRETENE er mørkebrune. Slik er i alle fall paletten i kitschens hovedstad, Stavern, hvor Nerdrum-elvene har hovedkvarter. Her arbeider og lever de sammen med sin læremester Odd Nerdrum, i permanent eksil fra det norske kunstmiljøet. Når de ikke maler «kitsch» – en betegnelse de selv bruker om sine klassisk figurative malerier – dyrker de en elitisme som ikke unnskylder seg.

Om elitismen er sexy eller frastøtende? Det får være opp til hver enkelt, men elevene har for lengst blitt yndede sitatmaskiner i norsk offentlighet. På samvittigheten har de uttalelser som «jeg lærte tidlig at ferier er for underklassen» (Øde Nerdrum, Skavlan), «Playstation forstyrrer arbeidsmoralen» (NRK) og «alle som bruker øynene ser jo at Y-blokken er stygg, har vært stygg og alltid vil være stygg» (fra Dagbladets kronikkspalter).

I sommer stilte elevene ut sine malerier under navnet Memorosa-gruppen. Her gjorde William Heimdal seg bemerket for selvportrett med ereksjon, malt i samme ånd som det like potente selvportrettet Nerdrum stilte ut tyve år tidligere.

I disse dager setter de opp det omstridte teaterstykket «Immanuel Kants siste dager» i Oslo. Den tyske filosofen Kant, som i stykket er blir fremstilt som homofil og pedofil, opptar også en djevelsk posisjon i den nerdrumske kunstfilosofi. Mer om det siden.

WILLIAM HEIMDAL (17) er Nerdrum-kultens yngste medlem. Han har vært kulturpersonlighet siden tannfellingen, eller rettere sagt, siden NRK-intervjuet hans gikk viralt. «Han er bare femten år gammel, men sier han er sytti år i hodet!», utbryter NRK-journalisten. Det var et uimotståelig portrett av kunstneren som ung mann.

Vi catcher opp med ham tre år senere.

Heimdal har for anledningen klatret ut av kunstadelens mørkeloft. Nå sitter han på kaféen Bare Jazz. Et uklokt valg, viser det seg. «Jazz er en feiring av det kjedelige og forakt for det sanselige», får vi høre. Ok. Det tar undertegnede på sin kappe. Skjønt, vi er de eneste her som ikke er antrukket i en.

Vet du hva du har blitt med på nå? I et NRK-intervju forbyr Nerdrum-kulten ironi, og nå lar du deg intervjue av Oslos etsende ironiske gratisavis!
– Ja. Jeg har jo lest litt av NATT&DAG, og jeg liker veldig godt at det skinner gjennom at journalistene koser seg. Det er ikke tufta på forakt, som man ser på NRK. Der går overskriftene stort sett ut på at Trump er Hitler. Ja, i dag er generelt sett alt basert på forakt.

Er N&D en av de som er fri for politisk korrekthet?
– Ja, og en avis som heter Sivilisasjonen.

Er ikke det Nerdrum-kultens egen russeavis?
– Nei, det … vet jeg ikke noe om.

«Et klokt menneske søker konflikt. Lykke er for folk som har gitt opp.»

Vi må snakke om fallos. I en NRK-anmeldelse fikk ditt potente selvportrett kritikk for sine proporsjoner. Fortell, hvorfor er hodet så lite og penis så stor?
– Hvis du ser på grekerne, så forminsker de hodet veldig, slik at hodet går åtte og en halv ganger opp i kroppen. Men jo, litt av kritikken jeg har fått stemmer. Hodet bør flyttes bittelitt til venstre. Når det er sagt, så prøver kunstkritikerne bevisst å ta meg. De går inn for å se hva jeg gjør feil og ønsker å blåse det opp, for jeg er kanskje Norges største trussel mot kunstoligarkiet.

Du malte etter et bilde av deg selv fra det perspektivet?
– Nei, jeg brukte speilet. Speil er tillatt, hvis man vil lage et godt selvportrett. Så ja, jeg malte meg selv naturligvis naken. Startet i november, men det er fortsatt ikke ferdig.

Du maler etter greske idealer?
– Ja. Grekenland er standarden.

LES OGSÅ: Få NATT&DAG på døra!

Men det er jo en stor penis. De gamle grekerne idealiserte en liten en, og Nerdrum senior har jo en ganske optimistisk vinkel på sin. Her bryter du med mesterne?
– Nei. Hvis du ser på diverse greske statuer så er penis ofte forstørret. De kan være like lange som hele overkroppen.

De er jevnt over ganske små, de vi har sett.
– Det varierer ut fra motiv. For eksempel har man en skulptur av en hermafroditt som løfter kjortelen og ser ned på en svær ereksjon. Naturlig svær.

I et radio-intervju sier du at du har fått positiv respons, særlig fra «homoseksuelle og jenter i 20-årsalderen som driver med hest». Er det målgruppen?
– Målgruppen er mennesker generelt. Jeg bryr meg ingenting om hvem som liker det jeg gjør, så lenge Rembrandt er fornøyd.

En venn påpekte at fremtidens kunsthistorikere lett vil kunne tidfeste maleriet til 2020, på grunn av dickpic-froske-perspektivet.
– Problemet er at kunsthistorien vil dø ut, de klarer jo ikke å argumentere. Hele faget er tufta på mystisisme. Det er veldig få kunsthistorikere som spesialiserer seg på storhet. Altså, jeg kjenner en som går kunsthistorie. På universitetet får de høre at de kan skrive om hva de vil, og han ønsket å skrive om Caravaggio. Da sa den ansatte: «Mohaha, da må du forvente deg å søke deltidsjobb i en barnehage på Jessheim».

«Jeg var faktisk ganske dyktig på skolen, men jeg trives ikke i selskap med dumme barn.»


Portrett av kunstneren som en ung mann. Foto: Kristine Wathne

Onde Blindern! Men som du sier, dette er noe å eksponere verden for. Morgenereksjon er jo et medisinsk normalfenomen.
– Det er helt naturlig.

Ser du på deg selv som en slags seksuell folkeopplyser, som ønsker å bevisstgjøre folket om morgenereksjonen?
– Nei, det er ikke poenget med maleriet. Poenget er å være en arketypisk kitsch-maler, som representerer treenigheten seksualitet, håndverk og intellekt.

Som gutt overrakk du Donald-tegningene dine til lokalsykehuset, så de kunne pryde veggene på barneavdelingen. Det er trolig utelukket nå?
– Hvis de er interessert, så kan jeg vurdere det.

Ditt første selvportrett heter Melankoli, ditt andre Rape. Det høres ut som begynnelsen på Lars von Trier-trilogi, men hva er greia? Du bærer på et stort mørke?
– Jeg putter meg selv inn i ulike roller, som en skuespiller. Noen vil påstå at det er depressive malerier; da vil jeg svare med at det er menneskelige malerier. Også har jeg jo laget det med ereksjon, som jeg vil påstå er ganske lyst. Ingen vil lese en bok uten noen form for konflikt. Buddhismens hjørnestein er at livet består av lidelse.

Du har altså lest Schopenhauer? Eller Nietzsche?
– Ja, jeg har lest Nietzsche. Det mest naturlige i verden er jo konflikt. Jeg er ikke hjernevaska av lykkekulturen som vi har i dag, der målet er å ha et lykkelig liv. Et klokt menneske søker konflikt. Lykke er for folk som har gitt opp.

Var du et lykkelig barn?
– Ja… Det var jeg vel, verken lykkelig eller ulykkelig.

«Man ville aldri sagt til Rembrandt at han skulle lagt fra seg penselen fordi oppvasken er klar.»

Ble du desillusjonert som tenåring?
– Nei, nei, men skole er jeg ikke stor fan av. Skole er for idioter. Lærerne opplevde jeg som ignorante. Det er en uhyggelig indoktrinering som foregår på skolen. Det er fryktelig skremmende. Jeg var faktisk ganske dyktig på skolen, men jeg trives ikke i selskap med dumme barn.

Hva med en klasse for unge talenter?
– Norge har generelt veldig lite av sånt. Man blir jo oppfordra til å søke middelmådighet. Nordmenn er besatt av middelmådighet.

De er ukultiverte?
– Anti-kulturelle.

Tenker du på kunstfilosofi eller generelt?
– Jeg tenker generelt, som at vi ikke lærer noe om … Sovjet. I 9. klasse lærte vi om kommunisme, da overhørte jeg ei som sa «ah, det hører jo helt fantastisk ut!». Men de tok livet av, hva var det, 20 millioner mennesker? Likevel lærer vi at kommunisme er det motsatte av nazisme. Nazisme er jo helt forferdelig, så da er det motsatte bra, da.

Gi oss noe da. Vi vil komme under huden på deg. Ikke bare Schuberts Lieder. Crazy Frog, Lil Boosie, Lana del Rey?
– Jeg hører utelukkende på klassisk. Jeg har ingen sans for pop og jazz og sånn.

På grammofon?
– Det går i CD-er, også har jeg lært å laste ned noe fra Youtube.

Hvordan er dynamikken mellom dere på gården?
– Stort sett god, men jeg og kunstkollegaene mine er uenige om Mozart. Det er noen på gården som misliker Mozart veldig sterkt, og det begriper jeg ikke.

Din kollega Øde Nerdrum skal delta på Farmen Kjendis. Hvilket reality-program vil du gjeste?
Maestro! Jeg vil dirigere. Det er en del stykker som ikke blir satt opp, som jeg gjerne vil sette opp selv. De stykkene blir dessuten ofte dirigert feil, altfor fort! Jeg tenker særlig på Brückner og det beste av Mozart.

Du har kanskje en anelse om hvorfor det ikke spilles så mye av Brückner?
– Det var Hitlers favorittkomponist. Og det skjønner jeg veldig godt. Han hadde en veldig god musikksmak. På det området er jeg enig med Adolf.

Hva skjer når tre generasjoner kunstinteresserte menn forskanser seg på en liten gård?
– Eeeh …

Skjer det noe da? Du ble jo kjønnsmoden.
– Hahah. Nei, det vil jeg ikke påstå. Eller… det vil jeg ikke si.

«Feminismen har gått altfor langt.»

Det blir bare stor kunst?
– Nei, det er jo det det ikke blir. Det blir stor kitsch!

Er jenter… litt enkle?
– Jeg vet nok ikke om noe som er mer komplisert enn det motsatte kjønn. Tvert imot.

Trenger du en muse?
– Kanskje jeg gjør det.

Orket du å forholde deg til ungdomsskolens terrorvelde?
– Nei, nei, nei. Jeg satt å leste bøker i friminuttet: Dostojevskij, Aristoteles, Ibsen.

Siden droppet du ut av vgs?
– Jeg gikk der én dag. Jeg husker ikke navnet på linjen, Kunst og Design og Håndverk eller noe, på Sandefjord videregående. Så fant jeg ut: Nei takk.

Klassekameratene dine da. Blåst?
– Ja, jeg oppfattet dem som det.

LES OGSÅ: Hva vi lærte i jakten på en østeuropeisk content-fabrikk

Men er ikke jevnaldrende litt interessante?
– Litt interessant å observere dem ja, måten de oppfører seg rundt meg. Det er så rart, de ser på meg som en utenomjordisk. De klarer ikke å bli kjent med meg, det er bare noen få som tør å gå bort til meg. Det er stort sett dem som avslutter samtalen. Jeg er en veldig god lytter og jeg leser mye psykologi. Carl Jung, og Jordan Peterson så klart. Sett videoene hans, lest boka.

Er Petersons bud noe unge menn bør følge slavisk?
– Det er gode råd, ja. Ta seg sammen og finne et mål.

Men han er ganske opptatt av å finne seg dame.
– Er han det?

Eller: Å få orden på livet sitt, og da er dame inkludert i miksen. Du er ikke opptatt av det?
– Jo, jo. Men det er veldig vanskelig det der, for Vesten er misfarget av radikal feminisme. Feminismen har gått altfor langt. Man ville aldri sagt til Rembrandt at han skulle lagt fra seg penselen fordi oppvasken er klar.

Hva er kvinneidealet?
– For å sitere Nietzsche: «Mannens glede: jeg vil. Kvinnens glede: han vil».

Nietzsche skriver også: «Skal du til kvinnen? Glem ikke pisken!».
– Haha! Ja, ja, ja. Ellers så havner du i friend zone. En metaforisk pisk, kanskje.

Hva er det du misliker ved feminismen?
– Først og fremst at den er anti-feminin. Jeg siterer August Strindberg som sa at: «Kvinnen blir mer og mer mannlig. Hun efterstreber menneskeligheten, men ser menneskeligheten kun i mannligheten».

I NRK-intervjuet benekter du at du spiller Playstation, det går bare i russisk litteratur. Men helt unna Amerika kommer vi ikke. Du debuterte som Donald-tegner, og Skrue var din favorittfigur. Hva er det med Onkel Skrue som er så besnærende?
– Det er vel at han er miniatyrversjonen av en arketype, av en helt.

En allmektig finansdemon som ikke skyr noen midler for å nå sine mål?
– Ja… Det spørs om du leser Arild Midttun eller Don Rosa.

Har Skrue og Nerdrum noe til felles?
– Pågangsmotet kanskje. Nerdrum har også hatt en slags heltereise, fra ingenting.

De er begge sure oldinger som er opptatt av penger?
– Det ville jeg ikke sagt om Odd, tvert imot. Jeg har aldri sett Odd Nerdrum sur. Han er veldig karismatisk og omgjengelig.

Nerdrum ble jo tiltalt og dømt for skattesvik, men ble til slutt benådet av Kongen.
– Jeg venter at noe lignende kan skje med meg i fremtiden. Kunstpolitiet forsøkte først å ta Odd på å lage gammelmesterlige malerier i vår tid, men han klarte å argumentere bedre enn kunstpolitiet. Da var den eneste utveien å konstruere en tullete skattesak mot ham.

Det er noe Donaldsk hissig ved dere.
– Ja, kanskje vi er det. Men vi blir ikke så lett provosert. Jeg vil si vi er mer som Ole, Dole og Doffen.

På Facebook skrev du at du ville gifte deg med Ayn Rand, liberalismens gallionsfigur.
– Haha. Jeg er ikke så sikker på det lenger, en venn har fortalt meg om det hun har skrevet i annen skjønnlitteratur. Der er hun veldig kjølig.

Så du trenger en varm kvinne?
– Jeg trenger en kvinne som kan ta vare på meg. Kanskje.

Hvis ikke blir du destruktiv?
– Jeg har en tendens til det, ja. Jeg har en tendens til å like mennesker rundt meg mye mer enn jeg liker meg selv.

Hva er din mest provokative motiv-idé?
– Mordet på Jeffrey Epstein. Jeg er ikke i gang med det enda. Hvis mordet blir avslørt, så utelukker jeg ikke at jeg maler det i fremtiden.

Men du tror han ble drept?
– Å, ja! Det er ingen tvil om det.

Hva er din mest kontroversielle mening?
– At demokrati er en av de verste styresformene. Folk flest er dumme, og under demokratiet er det de dumme som har makten. Aristokrati er et mye bedre alternativ.

Kan du le? Du er jo insisterende umorsom.
– Ja, så klart! *Smiler bredt*. Jeg liker veldig godt Morten Ramm, særlig de gateintervjuene han har gjort, fra Man Show.

For å runde av: Vi har tenkt på et omstridt malerimotiv, som forener din fascinasjon for kristendom og mannlig seksualitet. Når menn blir hengt, så kan de få en såkalt dødsereksjon …
– Ja, ja, ja. Dette har jeg tenkt på.

… som går under navnet «angel lust». Kunsthistorikere har hevdet at flere renessansekunstnere malte Kristus på Korset med en slik. Men dette har du allerede klekket ut?
– Ja, ja, ja. Jeg prøver å finne ut en klok måte å utføre det på!

LES OGSÅ: Kommentar: Nå scorer Haaland mål for Norge