At musikk preges av ytre omstendigheter er jo ikke akkurat noe nytt, men i år ser vi en unik forsterkning av den allerede styrkede posisjonen til nedstrippet hjemmeinnspilling som legitim måte å lage musikk på. For ShitKid, som i utgangspunktet var et soveromsprosjekt som så ble til et band, har dette ført til at hun går tilbake til røttene. Det viser seg å være positivt. Tidlig ShitKid var noe av det mest slepphendte som har blitt produsert i indierock siden nittitallet – det var litt som en slags mye dummere, slemmere versjon av slackerrocken til grupper som Pavement og Sebadoh, […]
Du må være abonnent for å lese saken
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til NATT&DAGs personvernerklæring.