«An American Pickle» føles som en sketsj som varer for lenge

Seth Rogen er lyspunktet i en ellers helt ok HBO-komedie.

b
a

Hvordan hadde du reagert om din jevnaldrende oldefar plutselig dukket opp på døra di og du måtte hjelpe han med å navigere moderne fenomener som cancel culture, sosiale medier og praktikantjobber?

Det er premisset for An American Pickle, hvor Seth Rogen spiller både Herschel Greenbaum og hans oldebarn Ben (noe som fungerer overraskende godt). Filmen er basert på historien «Sell Out», fra Simon Richs novellesamling Spoiled Brats (2014).

Les også: Du MÅ se Netflix-filmen «I’m Thinking of Ending Things»

Herschel lever et parodisk grusomt liv som grøftegraver i Polen på 1910-tallet. Hans største drøm er å smake vann med kullsyre, mens kona Sara (Sarah Snook fra Succession) drømmer om å få råd til sin egen gravstein. En dag angriper deres erkefiender kosakkene landsbyen og Herschel må flykte til Brooklyn for å starte et nytt liv som rottedreper på en sylteagurk-fabrikk.

Det ender med at han faller ned i en stor syltemaskin og syltes. 100 år senere våkner han opp igjen, og blir kjent med sin eneste gjenlevende familie, oldebarnet og app-utvikleren Ben.

Når Herschel prøver å starte sylteagurk-bedrift i 2019 blir han raskt kjent med hvor radikalt USA har forandret seg på hundre år. Og når Herschel ser vårt samfunn med sine øyne? Øyne som ser hverdagen vår fra et helt annet perspektiv? Ja, da oppstår det humor! Om det er nok humor til å rettferdiggjøre en halvannen time lang film, er en annen sak. Etter den første veldig morsomme halvtimen begynner premisset å gå på tomgang.

Vitsene blir stadig mer forutsigbare, og den bærende historien føles tvunget, retningsløs og tyr ofte til narrative troper (kanskje kan Herschel og Ben lære noe av hverandre??).

An American Pickle føles i det hele tatt litt som en sketsj som varer for lenge, bygget opp av mindre sketsjer som stort sett følger samme mal: Herschel introduseres for et nytt fenomen i det moderne samfunnet, og enten mestrer konseptet eller ødelegger for seg selv.

Herschel skjønner for eksempel fort at ulønnede praktikanter kan brukes som slaver, men ikke at han blir cancelled av å tweete sitt svært konservative syn på kvinner og minoriteter.

Herschel navigerer 2019 som en slags moderne Chauncey Gardiner med Borat-aksent. Hans manglende politiske korrekthet blir av høyresiden tatt for å være dype betraktninger om sensur, og det at han selger hjemmelaget sylteagurk i Brooklyn fremstår for hipstere som autentisk og anti-kapitalistisk.

An American Pickle er kanskje ikke en film du vil huske lenge, men det er verre ting å bruke halvannen time på enn en lettfordøyelig komedie. For eksempel å bli cancelled eller å bli angrepet av kosakker.

[sc name=»donasjonsknapper artikkel hale»]