«Skal dere gå allerede?» er en uskyldsren 2006-tidskapsel

Mona J. Hoels nye film føles frisk, selv om den har tatt 13 år å gjennomføre.

b
a

2006. George Bush holder på i Irak, Stoltenberg holder på i Norge, Youtube er helt nytt og Reprise rørte ved hjerterota til ambisiøse, påtroppende kulturmenn. Det virker som noe skjedde i går, og at annet skjedde for halv mannsalder siden.

I SKAL DERE gå allerede? føles 2006 ufattelig fjernt. Gjennom det gamle Sony PD150-digitalkameraet får vi se Grønland, Urtehagen, Middelalderparken og Oslo-bakgårder i så kornete kvalitet at bildene nesten smuldrer opp. I noen av scenene er lyset så ubeleilig at frameraten sliter med å holde følge med lyden, og gjør fortiden tåkete og formbar. Nesten som våre egne minner.

Men dette er ikke et moderne kostymedrama med hullete, trange jeans, tynne øyenbryn, crop tops og dumme mobiltelefoner. Den er faktisk skutt for 14 år siden, og har ikke blitt fullført før nå grunnet en langvarig sykdom hos regissør Mona Hoel. Hun har ikke gitt ut en langfilm siden 2004-romcomen Salto, Salmiakk og Kaffe, som kom etter den – blant annet – Osloprisen-belønte Når nettene blir lange fra 2000. Dette er vår eneste sertifiserte dogmefilm, og fortsetter å holde posisjonen sin som et betydningsfullt øyeblikk i norsk filmhistorie.

Skal dere gå allerede? er ikke skapt i henhold til de rigide reglene til Lars Von Trier og Thomas Vinterberg, men dogmefilmens DIY-holdning har blitt med over i dette prosjektet.

Den unge, voksne Elin har en trøblete fortid med politiet. Hun får utdelt blanke ark – en leilighet den fraværende faren har kjøpt til henne sammen med barnevernet. Veggene i leiligheten er «gusjegrønne», og hun finner raskt to malere som kan pusse opp for en rimelig pris. Malerne har heller ingen sterke forankringer i livet, og de begynner etterhvert å føle et ansvar for Elin. Vennskapet utvikler seg etterhvert til en utvidet vennekrets, der leiligheten fungerer som møtepunkt for de utstøtte menneskene.

Les også: Norske  myndigheter vil masseovervåke og eksperter hater det

DET ER UNIKE omstendigheter rundt lanseringen av denne filmen. Den ser også helt spesiell ut. Brian Eno skrev i A Year With Swollen Appendices at det er de stygge sidene ved et format som i fremtiden vil bli dets signatur. Vinylknitring, ødelagte VHS-kasetter og digitale lydfiler med dårlig bit rate – «alt dette kommer til å bli verdsatt og emulert så snart det kan unngås».

I sin samtid hadde estetikken i Skal dere gå allerede? sett ut som noe alminnelig, som en hjemmevideo. I 2020 setter imidlertid den nostalgiske effekten historien om Elin og malerne i et nytt lys. Hvordan var det å være utstøtt i Oslo i 2006, i forhold til nå? Kunne en slik historie om ensomhet i det hele tatt blitt fortalt med moderne utstyr i en moderne setting, der Elin lett hadde hatt tilgang til gamle venner på sosiale medier? Hadde hun villet bli med to ukjente malere på overnatting ute i en båt, når hun heller kunne tatt opp kontakten med en gammel venn som bodde i nærheten? Hadde byrommet virket mer eller mindre fiendtlig?

Utover de kornete bildene (noen av de mest digitalt kornete bildene jeg har sett i en spillefilm noen gang, tror jeg) er resten av filmen også preget av et grovt håndtverk. Det ene øyeblikket kan være jordnært og dokumentarisk, nesten som et Internatet-liknende reality-program fra 2000-tallet, før vi i det andre – tilsynelatende umotivert – kastes inn i en frakoblet, introspektiv tankestrøm. Noen av hendelsene passer den sosialrealistiske tematikken og det gritty utseendet, som at malerne, sammen med faren til han ene, delvis flytter inn til Elin for en liten periode. Andre øyeblikk er karikerte og usannsynlige, i den grad at man ikke helt kjøper de hører hjemme i samme film.

Dette er en film som er røff i kantene, men som veier opp med hvor velmenende den er. Skal dere gå allerede? er et vennlig vink fra en uskyldigere tid.

Les også: «Space Force» har en ny, men ikke spesielt god take på Trump

Skal dere gå allerede? har premiere på norske kinoer 19. juni.

Ingenting er gratis i livet. Bortsett fra å lese NATT&DAG.

Men det koster penger å lage NATT&DAG. Om du vil støtte journalistikken vår kan du donere 350 kr (eller mer) og få tilsendt vår minimalistiske sorte t-skjorte. Den kan du bruke til de fleste anledninger, for eksempel mens du står i kø på NAV etter å ha tatt en master på HF eller mens du møter noen fra finn.no for å selge verdisakene dine så du får råd til mat.

Den passer kanskje ikke til begravelser eller bryllup, men du tilhører jo generasjonen som hverken gifter seg eller har venner, så det går vel fint.

Velg din størrelse: Samtidig godtar du våre vilkår.
Ønsker du å donere et annet beløp (uten t-skjorte) kan du gjøre det direkte med Vipps. Velg «Send» og tast inn nummeret 586717 eller søk opp NATT&DAG.