«Uncut Gems» er et eneste langt adrenalinrush

Adam Sandler og Safdie-brødrene har levert en av årets største filmhendelser.

b
a

Safdie-brødrene har klart det umulige: å lage et enda mer stressende og klaustrofobisk urbant mareritt enn Good Time.

«Jeg kan ikke takke de her nok for at de har fått kritikere til å si noe fint om meg for første gang på 30 jævla år», sa Adam Sandler nylig, under en prisutdeling i New York. Selv om Sandler vant mange kritikerhjerter med Paul Thomas Andersons Punch Drunk Love, omgås han fortsatt mange fiender, til tross for å være den mest populære skuespilleren i vår tid – tildels takket være Netflix og et sofapublikum som hater forpliktelser.

Les også: «Uncut Gems» er på 4. plass på listen over filmer der det flest ganger blir sagt FUCK

Men valget av casting hadde ikke vært oppsiktsvekkende om rammeverket ikke hadde vært så bra som det er. Uncut Gems føles som et eneste langt adrenalinrush, en bil i full fart mot en fjellvegg, der vi følger Howard Ratner i en nedadgående, kaotisk gambling-spiral.

Det ligger en nesten gammeldags karikert kritikk av kolonialismen i overtonene, der vi følger juvelen fra Etiopias slavedrevede gruver og deretter fra hånd til hånd på eiere, den ene mer besatt enn den andre. Som i Parasite innehar steinen en hellig kraft, en fascinasjon filmen også lykkes med å dra oss inn i via vakker CGI, der vi dykker inn i steinen og dens fraktal-aktige mønster.

Man kan skryte av mye i denne filmen, dens fascinasjon og kunnskap om miljøet den skildrer, de fargerike birollene, den fantastiske musikken til Daniel Lopatin, men hoveddrivkraften kommer i all hovedsak fra Sandler. På mange måter er den dypere i sitt mørke enn Good Time, men den føles også i større grad som en forviklingskomedie. Latteren sitter løst fordi vi klamrer oss nervøst til den.

Det er en tragedie at en av årets største filmhendelser ikke blir å kunne sees på det store lerretet.

Uncut Gems er ute på Netflix nå.