Osloprisen 2019: Her er de nominerte til Årets Beste Musikk

«PARA / NORMAL», «The Saddest Game» og «Cold Water Burning Skin» er årets beste musikk. Stem på din favoritt her!

b
a

Prisen for årets beste musikk gis til årets beste, norske musikkutgivelser. Ifølge NATT&DAGs redaksjon har de nominerte utmerket seg spesielt i årets musikalske flora. De er alle vinnere!

Det er bare én som kan vinne. og det bestemmer du ved å stemme på din favoritt nederst i saken.

De nominerte til årets beste musikk er:

Dutty Dior – PARA / NORMAL 

ALLEREDE I LØPET av 2018 bygde Dutty Dior opp en beskjeden liten hype med låter som «Plis», Isah-samarbeidet «Fantasi» og Future-pastisjen «MA$A» med Unge Ferrari og ProllyNah. Men det var ikke før 1. februar 2019 at det eksploderte. Utgivelsen PARA / NORMAL var en 9 spor lang bekreftelse på det singelrekka fra året før bare hintet om, nemlig at det er en ny grillz-blinkende stjerne på den norske musikkhimmelen. Utgivelsen markerte hvor bra norsk trap-rap kan være i 2019, og at det litt trauste hegemoniet som har preget østlandsk rap, mens bergenserne har hatt det morsomt, for alvor har falt.

PARA / NORMAL står igjen som en kommersiell suksess – i skrivende stund er låtene strømmet totalt litt over to millioner ganger bare på Spotify – men det er lett å glemme at den er en minst like stor kunstnerisk suksess. Albumet kunne godt fått 10 000 streams. Det er et sunnhetstegn at den fikk mye, mye mer. 

Tobi Duchampe – The Saddest Game.

TOBIAS PFEIL HAR FIGURERT i en rekke roller i norsk og dansk musikkliv i noen år, blant annet i Heartbreak Satellite, Tuvaband og som komponist for flere sceneoppsetninger. 2019 ble året da han satte seg selv i førersetet, og realiserte som sitt alter ego, Tobi Duchampe, den progressive, komplekse og fargerike fullengderen The Saddest Game. Albumet er like fantastisk som det er oversett, og er derfor nominert til Årets Beste Musikk.

The Saddest Game. har Tobias Pfeil samlet en stor gjeng mennesker fra de fleste kriker og kroker i Oslos unge musikkmiljø og latt dem sette hvert sitt preg på herligheten. Takket være kreativ arrangering får Pfeil fløytekvitring over trapbeats til å høres ut som et naturlig virkemiddel å sidestille med tunge og groovy Motorpsycho-riff.

Albumet tar seg god tid så du får sjans til å venne deg til omgivelsene. Dette gjør albumet forfriskende lite singelfokusert. Hvert eneste av de sju sporene bidrar til den store helheten, den høyere meningen, som antagelig er å få saksofon-klimaksene til å høres så syke ut som mulig. Er det én ting Tobi Duchampe virkelig kan er det skrikende sax-bristepunkt.

Selv om dette albumet stort sett gikk under radaren til norsk media har det pådratt seg en beskjeden mengde folk på internett som kjenner en sjeldent oppsiktsvekkende Bandcamp-utgivelse når de hører den. En bruker ved navn jkoip555 skriver: «I found this on accident, and it absolutely blew me away. It’s incredibly well produced and performed, and each song is incredibly well developed. Every track is always interesting and ever changing because of the albums incredibly eclectic influences from art pop, jazz, indie rock, chamber pop, ambient, etc. It’s unlike anything else I’ve heard this year, and is quickly becoming one of my favorite albums ever. It’s an incredible experience».

SOM OM VI SKULLE sagt det selv, altså. For hvordan går det an å gå inn i den storslåtte avslutningen til «Softboi», videre inn i den fremmedgjørende «Hymne», og så inn i frijazz-kaoset i «God of Punk» og ut igjen av energibomben som refrenget er, uten å ville vende tilbake?

The Saddest Game. er også nominert i underklassen Årets Styggeste Albumbilde. Vi gratulerer!

Fieh – Cold Water Burning Skin

SIDEN FIEH VANT Årets Beste Live på Osloprisen i fjor har de fortsatt å levere varene som landets friskeste soul-band, med tilsynelatende non-stop turnering. Men albumet har det tatt tid med.

Sist vi pratet med dem, i Øyamagasinet fra i fjor, lovte frontkvinne og gledesspreder Sofie Tollefsbøl at albumet skulle komme den høsten. Er hun en kynisk løgner som nyter å manipulere media så fort hun får sjansen, eller har Fieh tatt seg god tid, veldig god tid, til å finpusse det som skulle bli en av de aller beste musikkutgivelsene i 2019?

Vi satser på det siste.

Knæsj oransje Cold Water Burning Skin ankom platespillere i september og gjorde oss umiddelbart 40% gladere. Det er ingenting som skjules under den crispe Steely Dan-liknende produksjonen. De sommerlige låtene skinner av selvsikker positivitet, uten å tippe over i det maniske og naive.

DET ER NOE SJELDENT utilslørt og ærlig med Cold Water Burning Skin, uten at det blir et litt for ungt, påtatt jovialt NRK P1-bidrag. Og er det ikke det ekte glede handler om, da, å miste selvbevisstheten i noen få minutter, før du fortsetter å måtte tenke på hvor stygg og dum og teit du er?

Om du rett og slett ikke får nok av å stemme, så kan du stemme på samtlige nominerte her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!