Osloprisen 2019: Her er de nominerte til Årets Beste Kunst

«Death Drive», «Heinzerling» og «Restless Column» er alle Årets Beste Kunst. Men hvilket verk er din favoritt?

b
a

Osloprisen for årets kunst gis til en utstilling som har utmerket seg spesielt i byens kunstscene. Det gjelder alle årets tre nominerte.

De er alle vinnere!

Du kan stemme på din favoritt nederst i saken og lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG.

Her er alle de nominerte til årets kunst!

Death Drive

Emil Finnerud
Noplace 16.08.19 – 01.09.19

Foto: Damian Heinisch / Noplace

DET HAR ALLTID vært mye død som har omgitt Porsche, forklarte Emil Finnerud til NATT&DAG da vi ringte ham i august for å høre mer om installasjonen Death drive. Det har alltid vært mye død som har omgitt livet, kunne en ha lagt til. Men livet suser ikke avgårde i 300 km/t og er ikke bare for rike folk, selv om det er lett å glemme. I Death drive leker Finnerud med denne ideen om at rikdom slettes ikke kan kjøpe en fri fra døden, men at den kan kjøpe en kulere måter å dø på.

I tråd med rikmannstemaet er gulvet på Noplace dekket med rød tennisgrus med helhvite linjer. Er det asfaltoppmerking? En forvirret tennisbane? Hva er konsekvensen av å tråkke over streken? I midten, som en slags premie, eller et monument, er det plassert et gullskinnende bestefarsklokke-aktig instrument der selve klokken er byttet ut med olje- og bensinmåleren fra en Porsche som har vært involvert i et kræsj (kjøpt fra et bilopphøggeri i Norge). Veggene er kledd med hard court-materiale, likt det som brukes i US Open. Når man snur seg på vei ut av rommet ser man en gipsavstøpning av et Porsche-ratt.

Vi beveger oss alle i full fart, om enn ikke i 300 km/t, men om vi er på vei mot horisonten eller fjellveggen, det vet vi ikke før det er for sent.

Obs: Emil Finnerud har hatt en tekst på trykk i NATT&DAG i år som frilanser, men har ikke vært involvert i årets nominasjonsprosess.

Restless Column

Ida Madsen Følling
Kunstnernes Hus 09.11.19 – 19.01.20

Foto: Kunstnernes hus

DET MEST IØYNEFALLENDE verket ved hovedutstillingen på årets utgave av Tegnerforbundets Tegnetriennalen var også det største. I den ene av salene på Kunstnernes Hus strekkes Ida Madsen Føllings Restless Column seg ti meter rett oppover mot glassvinduene – fire ganger! – og utgjør sammen en fargesprakende søyle midt mellom alt det grå og sorte.

Det er det lyse og livgivende som dominerer i verket, noe også utstillingsteksten hinter til ved bruken av ordet «ursuppe». Men det er ikke hår i ursuppen, bare frukt, hender og vage menneskefigurer, tegnet med tusj, akvarell og pastellkritt. Både hver for seg og i sammenheng med hverandre og det vannaktige mønsteret som omgir dem bringer de tankene i retning dit vi alle kommer fra, nemlig havet. Ut mot havet, sang Rune Rudberg. Hvorfor ikke, synes Ida Madsen Følling å svare.

MEN DENNE lengselen etter det kaotiske havet, der alt flyter inn i alt, står i kontrast til selve søylens form. Den er stram, kanskje streng, slik Kunstnernes Hus-huset selv er. I verket møter modernistisk framtidstro lengselen etter det som har vært. Kanskje er det derfor man også tenker på de fire tegningen som en ruin. Det likner en ensom søyle som står igjen etter et oldtidstempel i ett øyeblikk, monolitten i 2001: a Space Odyssey i et annet.

I tillegg kan det nevnes at Restless Column har en appell av mer umiddelbar type. Det aller første vi tenkte var: det var dette mønsteret de nye NATT&DAG-uniformene skulle hatt!

HEINZERLING

Yngve Holen
Kunstnernes Hus 01.03.19 – 21.04.19
Kunsthall Stavanger 16.05.19 –28.07.19

Foto: Yngve Holen

HEINZERLING ER norsk-tyske Yngve Holens største soloutstilling til dags dato. Utstillingen, som inkluderer både gamle og nye verker, stiller flere dagsaktuelle spørsmål som i tillegg har en evig og eksistensiell dimensjon. På veggene henger noe som ser ut som sorte blomster, men går man nærmere ser man at det egentlig er deformerte bilfelger.

Går man enda nærmere ser man at de ikke er laget av aluminium, men av tre. Ikke minst er de større enn vanlige felger. Har de vokst? Har det døde fått liv? Og er det døde og det levende egentlig vesenforskjellig? Dette er ikke bare presserende og tidstypiske spørsmål i en tid der protese-teknologi, bio-hacking og genredigering har gjort det mulig å direkte gå inn og forbedre mennesket – det bringer også tankene til haitisk Voodoo og Mary Shelleys Frankenstein-monster. Og selvkjørende biler. Noen billykter er hengt opp slik at det føles som det stirrer på deg, som et dyr. Eller kanskje er det vi selv som er dyret, som såvidt rekker å titte skremt opp før vi ligger igjen i grøftekanten som slakt.

HVA ER MENNESKE, hva er teknologi? Er det mekaniske og det organiske forskjellig? Er dikotomien mellom liv og død meningsfull? Store spørsmål, men ikke større enn at alskens skrivebordsfilosofer og sci-fi-regissører har latt seg fascinere av dem i flere tiår/århundrer allerede. Det som gjør Yngve Holens HEINZERLING så god, og som gjør at den stikker seg ut blant alle Ole Martin Moen-ene som drømmer om evig ikke-biologisk liv, er at han tar objekter fra hverdagen og fyller dem med liv, mens vi blir stående igjen og lure på om vi faktisk lever eller om vi allerede er døde.

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!