Kvinner som banker kvinner

Hvorfor har ingen skrevet denne boken før?

b
a

Trangen til å fortelle om oss selv ligger dypt grunnfestet i menneskets natur. Det betyr ikke at man nødvendigvis bør fortelle om seg selv, og langt sjeldnere at det bør gjøres i bokform. Likevel er selvbiografiene til A-, B- og X-kjendiser … overalt. Vi sier som vi alltid gjør: det skjedde, det burde ikke skjedd.

Innimellom dukker det selvsagt opp noe som får oss til å glemme alt dette, historier som i aller høyeste grad bør finnes mellom to permer. Machados memoarer et fint eksempel.

Carmen Maria Machado er en 33 år gammel forfatter. In the Dream House er hennes andre bok og første memoarutgivelse. Hun debuterte i 2017 med Body and Other Parties, på norsk Ekte kvinner har kropper.

In the Dream House er en fortelling om forholdet mellom Machado og ekskjæresten – sistnevnte kalles bare «the woman in the Dream House», og den psykiske og fysiske mishandlingen hun utsetter Machado for over flere år. I et omfattende stileksperiment – hvor hvert kapittel benytter seg av en ny form, stil eller trope (med navn som: «Dream House as Lesbian Cult Classic» og «Dream House as Thanks, Obama»), og slik blir en ny inngang til historien – beskriver Machado forholdets utvikling fra heit besettelse og forelskelse til mishandling. Boka er stadig mer fengslende. Intensiteten øker i takt med Machados frykt for aldri å makte å fri seg fra kjærestens eksplosive raseri og manipulerende (og raskt glemte) jerngrep.

LES OGSÅ: Anmeldelse: Mercury spenner fra okkult og åndelig til vulgært kroppslig

BAK PRESISE formuleringer og en enormt tilfredsstillende flyt – språklig, men også i en gjennomgående bruk av motiver og bilder – ligger beinhard selvdisiplin. Ingen historier, henvisninger eller setninger er overflødige. Machados memoarer er en drivende fortelling om destruktiv kjærlighet, men vel så mye en dyptgående problematisering av at det knapt finnes historier om forhold mellom to kvinner som også er destruktive og voldelige.

Machados utforskende bruk av memoarsjangeren helliger både middel og mål. Forfatterens inngående kommentarer til egen historie er ikke en uheldig universalisering av typen «min historie er allmenn, altså viktig», men et skarpt kritisk blikk på hvordan majoritetssamfunnets misfits (les: queers) for alt i verden må opprettholde fasaden.

«You wish she was a man because then at least it could reinforce ideas people had about men, and how she probably wouldn’t understand but the last thing queer women need is bad fucking PR».

LES OGSÅ: Hvor vanskelig er det egentlig å lese «Infinite Jest»?

IN THE DREAM House er et forsøk på å brolegge et gap i litteraturen om vold i forhold mellom kvinner. Gjennom hyppige henvisninger til artikler, essays og romaner, tegner hun opp et entydig bilde: Få forfattere tør å snakke om vold i lesbiske forhold. Enten fordi et snevert og sjåvinistisk kvinnesyn har umuliggjort det, eller fordi ingen ønsker å sverte «sine egne» i et samfunn hvor skeive fremdeles står med én fot i døra.

«I enter into the archive that domestic abuse between partners who share a gender identity is both possible and not uncommon, and that it can look something like this. I speak into the silence».

Hun nedtegner sine egne erfaringer, og tolker og samler det lille hun finner andre steder. In the Dream House blir et arkiv av fortellinger om vold mellom kvinner. Machado gir oss en grunn til å snakke om et fortiet problem, og et språk til å gjøre det i. Det er et ambisiøst prosjekt, men det er og, viser Machado, nødvendig.

Hvorfor har ingen gjort det før?

Ifølge forfatteren kan det handle om en tradisjonell undervurdering av lesbiske forhold som useriøse, men også en kulturell blindhet for at kvinner kan være voldelige. Med Machados ord: «I toss the stone of my story into a vast crevice; measure the emptiness by its small sound».

Én dag, skriver Machado, skal hun invitere unge skeive hjem på «tea and cheese platters and advice»…! In the Dream House er bare begynnelsen. Boka kan fungere som en katalysator for å diskutere et fortiet problem.

La oss håpe det skjer.

LES OGSÅ: Halle Butler: – Jeg har aldri tenkt at jeg vil finne verdighet i betalt arbeid