Et lite ingenting

«Det lille ingenting» er sikker brukbart hvis man kjører bil og/eller tenker på noe annet. Hører man etter er det fullstendig uinteressant.

b
a

DET GÅR an å bli lei av både stemmen og intonasjonen til Emir, det gjør jo det. Når den får motstand av makker Kobe og hjernekløe-induserende Fakethias-beats i Sushi x Kobe går det som regel bra. Når den får fritt spillerom over intetsigende hip-pop-beats blir den derimot vanskeligere å svelge.

Les også: Liturgys «HAQQ» er deres mest lyttervennlige album, men også det mest sinnssyke

HVIS MAN ikke konsentrerer seg er det nesten vanskelig å legge merke til at man har satt på Det Lille Ingenting. I alle fall før «Midnight Rave» med Arif kjører i gang som spor nummer to. Førstesporet «Sidelinjen» har rett og slett ikke noe spesielt ved seg. Men der «Sidelinjen» høres ut som en outtake fra Vaulars siste album ispedd pop-oversensibiliteten fra Hkeems nyeste, er «Midnight Rave» heldigvis en ganske god låt. Albumets beste uten tvil. Samtidig setter den Emir Hindics problem som EMIR på spissen: Når Arif rapper er låta ganske nice. Han går dypt mens han snubler i ordene: «iiiskald, min kropp er iiiiiiskald / har ikke matlyst, ikke engang på piiiiiiiza». Så kommer Emir inn med, om ikke en nasal røst, så en innmari plaget og tørr en: «ingen her som kan føle på min paaaain!», klager han.

Sikker på det? 

LA OSS høre videre. Tittelen på spor 3. «Luftslott» fremstår mer passende enn det som (trolig) er meningen. På «Forsvinner» tar EMIR konsekvensen av at sangene hans høres ut som Vaular-outtakes og lager en Vaular-låt med Lars Vaular på. Det høres kanskje ut som en god idé, helt til man legger merke til den ekstreme kvalitetsforskjellen på de to rappernes *host* artistenes respektive parti. At to av de 8 sporene til alt overmål er «skits» – altså mest av alt mellomrom og luft – fremstår som straight up dårlig kuratering. Denne utgivelsen hadde trengt er mer tyngde, ikke mindre. Den gang ei. 

Hvis man kjører bil og/eller tenker på noe annet er det sikkert brukbart. Men hører man etter er det fullstendig uinteressant. Det Lille Ingenting er dessverre det – et lite ingenting.

Denne anmeldelsen stod først på trykk i NATT&DAGs årets beste og verste-utgave.

Les også: Smil & Gift møter EMIR