Nesodden er mørket der byen slutter: Forstemmende forstedsgranskning av Thomas Seltzer

NATT&DAG gikk i dybden av mørket i forstedene utenfor Oslo. Vi møtte nakne menn som løp i Nesodd-skogen, en ung Wongraven fra Satyricon og en konklusjon om at de virkelig mørke menneskene finnes et helt annet sted.

b
a

Denne teksten ble først publisert i NATT&DAGs novermberutgave i 1999, og blir nå republisert i forbindelse med saken om Nesodden – vaksinemotstandens høyborg i konspirasjonsnummeret april 2015.

Det er ikke så lenge siden vi alle krabbet rundt nakne i gjørma på savannen. Noen av oss gjør det ennå, uten at vi er helt klar over det. Dessuten går det mot mørkere tider.

Jeg er en sinnsykt tøff fyr, og jeg er derfor tøff nok til å innrømme at det finnes noen få ting som virkelig skemmer meg, nemlig: a) hai, b) Lars Sponheim og c) Mørket. Felles for alle tre er at de på hver sin måte er unntatt sivilisasjonens grunnleggende krav om forutsigbarhet og systematiserbarhet. Haien er det eneste dyret man ikke har greid å plassere innenfor et fast atferdsmønster, Lars Sponheim byttet dialekt i voksen alder, dessuten begrunnet han sin egen grenseløse tillit til Røkke med følgende ord på Dagsnytt forleden: «Han er bare ein norsk gut … øh … ja, det er han, han er ein norsk gut, han Kjell Inge!» Og Mørket, vel, mørket er jo forutsigbart i den forstand at det vender tilbake minst én gang i løpet av døgnet, men problemet mitt er at når det er mørkt så ser man ikke hva som skjer. Dermed er det bare å anta at alt skjer.

Nudistiske vers

I motsetning til Røkke er jeg ikke utelukkende en norsk gutt, jeg er primært en Follo-gutt. Du kan ta gutten ut av Follo, men du kan ikke ta Follo ut av gutten. Det vil si at jeg har vokst opp der byen slutter og mørket begynner. I byen blir det aldri mørkt, ikke skikkelig, ordentlig mørkt. Men dét blir det i Follo, når lysene slukkes og man ikke lenger kan se furumøblementet, BBB-reolene, Pax-leksikonet og Dea Trier Mørch-tresnittet, ja, da blir det Mørkt. Eller som Karin Boye skrev: «Alla sover nu, endast Tomten är vaken». I mitt nabolag var det ingen nisser, men det finnes noe annet der, nemlig Nakne Menn I Skogen.

Du kan ta gutten ut av Follo, men du kan ikke ta Follo ut av gutten.

Jeg tuller ikke. Nakne menn. Og nakne menn i skogen bidrar ikke akkurat til økte eiendomspriser. Eller for å parafrasere den hvite amerikanske middelklassen når de første svarte begynte å flytte inn i forstaden på begynnelsen av 70-tallet: «There goes the neighborhood». Derfor var det flaks at vi flyttet fra Nesodden før Steinerskolen ble bygget («Ikke én rett vinkel!»), før alskens filmskapere og billedkunstnere og annet SterkeMeninger-riff-raff flyttet inn og de siste Akers Mek-arbeiderne døde ut, og før de nakne mennene dukket opp i skogen. For Nakne Menn I Skogen-sightseeings som fenomen dukket opp på slutten av 80-årene, men jeg hadde før dette lenge en vag følelse om at De var der. En kvist som knekker litt for lenge, et forskremt dådyr som løper mot deg, et vindpust som lukter litt rart, litt menneskelig, kanskje?

NMIS-kultusen er tidligere ikke omtalt i mediene, og dette skyldes ikke neddyssing, men rett og slett at det er et altfor stort og omfattende fenomen til at den jevne medie-arbeideren greier å fatte omfanget. Nakne Menn på stranda i sommersola og Tafsende Menn som gjemmer seg i dassen på Sognsvann, det er nå én ting. Det kan man skrive om. Men Nakne Menn I Skogen, se det er noe helt annet. Det er rett og slett bare for heavy. Det krever nemlig et helt annet grep på Mørket. Og dette grepet er det nesten kun jeg som har. Min gamle venn og nabo «Erik» har sett dem. Flere ganger til og med. Fakta faen. Jeg traff ham på en pub i Rosenkrantzgate:

N&D: Jeg har fått i oppdrag å skrive om Nakne Menn I Skogen, Erik. Fortell.

ERIK: Vel, det er bare jævlig kjipt.

N&D: Kødderuelle? Det er driiitkjipt. Men Erik, du har jo aldri vært spesielt lettskremt. Få høre.

ERIK: Dette skjedde tidlig november for et par år siden. jeg hadde jobbet seint i byen, og da jeg kom hjem måtte jeg lufte den nye valpen til muttern og fattern med en gang.

N&D: En ny husky?

ERIK: Ja. Jeg gikk bortover riksveien på andre siden av tjernet. Det regnet ganske kraftig, og det var kaldt som faen. Plutselig knaket det i noe greiner bare et par meter unna der jeg gikk, og ut av skauen kommer en naken fyr løpende i hundre, over veien og opp i skauen på den andre sia.

N&D: Kult.

ERIK: Ja, trur du jeg skvatt eller? Jeg frøys til is, og bare stivna helt. Fy fan. Bikkja bjeffa som faen. Så bare blækka jeg helt, og løp inn i skauen etter ham. Jeg hadde ikke skifta etter ta jeg kom hjem, så jeg hadde jo stanleykniven hengende i buksa. Jeg dro opp kniven, og skreik som fan mens jeg løp, “Kom tilbake! Kom tilbake så skal jeg fan meg skjære i stykker trynet ditt, kom tilbake så skal jeg fan meg skjære av deg balla.”

N&D: Rart fyren løp.

ERIK: Ja, jeg hadde jo gjort det óg, om jeg hadde fått tak i’n. Nå hang jo bikkja etter meg i båndet, og den vikla seg inn i trær og kvister, så jeg måtte bare gi opp. Det syke er at fyren var barbeint, men greide å løpe såpass fort, han må jo være topptrent. Dessuten var det ikke noe sti der, så han løp barbeint i lyng og kratt. Jeg tipper at han går ganske mye uten sko, for han må fan meg ha tjukk hud under føttene.

N&D: Hva skjedde så?

ERIK: Nei, jeg stod bare å skreik opp i skauen en stund, “Jeg skal drepe deg!” og sånn, mens bikkja var helt fra seg. Så snudde jeg og gikk hjem med bikkja, og ringte lensmannen. De sa at flere hadde ringt inn de siste åra, og klagd på nakne menn som løp rundt på natta, men at det jo var fint lite de kunne gjøre med det. Så jeg gikk tilbake med en av de større bikkjene, og leita i flere times for å se om det var en bil eller noe sånt eller noen andre spor jeg kunne finne, men det var det ikke. Men det kjipeste er jo at jeg så en annen naken fyr like borte ved dammen … og det var minst ti år sia.

N&D: Hæ!!?? En annen fyr? Så da er det flere av dem. Jesus.

ERIK: Ja. En annen fyr. Han jeg så sist var sånn omtrent i begynnelsen av 40-åra, og som sagt i god form, mens han jeg så første gangen var en del eldre, og ganske feit. Tore og jeg kjørte sørover på riksveien sånn i ett-tia på natta, men dette var midt på sommeren så det var lyst. Like før svingen, bak dammen ved Knardahl sto det en naken fyr rett opp og ned , og bare stirret på oss. Det var litt disig, men vi så han tydelig begge to. Vi hadde gaske stor fart, og rakk ikke bremse ned før et stykke oppi svingen. Vi bare så på hverandre, og snudde og kjørte ned igjen, men da var han borte.

N&D: Hva er dette for noe? Et jævla kollektiv, hæ!!??

ERIK: Vettafaenjeg. Et eller annet er det jo, men jeg tør fan ikke tenke på hva det kan være.

N&D: Hm. Vel, nå har jo faktisk Thomas Robsahm flyttet ut dit. Vet du hvordan han ser ut?

ERIK: Nei. Hvem er det?

N&D: Øh, det er en lang histore.

Tyskere med bart

Som sagt: Follo er et mørkt område. Og som en av mine favoritt-tyskere-med-bart så flott sa det en gang: “«Stirr inn i mørket, og mørket vil stirre tilbake inn i deg». Og dette gir resultater. Verdensomspennende resultater. Vi snakker sogar om Mørket som landets største kultureksport-artikkel noensinne: Follo er nemlig selveste vugge og bosted for både Mayhem, Darkthrone og Satyricon og Scandinavia/Rune Rudberg. Med andre ord de mørkeste band som finnes. Jeg ringte nesoddgutt Sigurd Wongraven (ja, han heter så), bedre kjent fra Sibir til Chile som Satyr.

N&D: Sigurd, hvorfor er det så mange mørke band fra Follo?

SIGURD: Vel, det er jo sånn det er med oss forstadsgutta. Man har jo bare to alternativer: enten fotball eller Black Metal.

N&D: He he he, det finnes bare to alternativer liksom, enten fotball eller satanisme, he he, helt enig!

SIGURD: Nei, ikke satanisme. Det var ikke det jeg sa. Satanisme er så barnslig.

N&D: Øh, barnslig? Jammen, øh, jer er jo, øh, satanist. Kom igjen her a. jobb litt med meg her, Sigurd.

SIGURD: Ja, du ja. Du har jo alltid vært satanist, og det er jo bare fjolleri.

N&D: Pøh. Dessuten mener jeg at kristenrock er mye mørkere og ondere enn Black Metal. Jeg leste forleden et svensk essay om kristenrock# om hvordan kristenrockere krever full perfeksjon, og at favorittplata deres derfor er Toto IV, Toto-plata som begynner med “Rosanna” og slutter med “Africa”. Når de går for å se bandene sine krever de at hver eneste lille tone fra plata skal gjengis helt korrekt live også. De vil ha den fullkomne orden i kosmos, det er det de vil ha. Og det syns jeg er kult. Sånn er jo ikke Black Metalen.

SIGURD: gjesper Er du ferdig snart, eller?

N&D: Ja.

SIGURD: Jeg syns kristenrock er driit kjedelig. Jeg ler av de kristne metal-banda.

N&D: Hvorfor det?

SIGURD: De mangler alt. Ingen attitude, ingen essens, ingenting. Det er bare dritt. Dessuten er de så jævelig uintelligente. Mortification, for eksempel.

N&D: Hvem er det?

SIGURD: Et kristent metal-band fra Australia.

N&D: Hehe.

SIGURD: Han ene fyren i Mortification fikk kreft –

N&D: – men så ble han kristen, og dermed frisk?

SIGURD: Nei, han var kristen, og så fikk han kreft, men så ble han frisk igjen, og skulle lage plate om opplevelsen. De fikk en fyr til å lage et sånt “himmel”-maleri, med å masse virvelvinder og skyer og greier til coveret. Men kreft-fyren var ikke fornøyd, og greide å tegne inn en jævla strekmann i hele virvelvind-oppleget, en strekmann med bart og langt hår og band-t.skjorte: Det er det verste jeg har sett!

N&D: Har du den plata, eller?

SIGURD: Ja, jeg sitter med den foran meg nå, jeg ler meg i hjæl, ha ha ha!

N&D: He he … (interessert) hva heter den?

SIGURD: Den heter «Triumph Of Mercy», he he.

N&D: He he … Sigurd, stemmer det at det finnes bilder av deg tatt midt på natta og midt på vinteren, i Nesoddskogen med full Black Metal-mundur … og at det var faren din som tok bildet!!??

SIGURD: Ja. Det stemmer. Sverd, sminke, full pakke.

N&D: Kult.

SIGURD: Ja, jeg liker Nesoddskogen. Før pleide jeg bare å stikke ut i skogen om natta, og bare forsvinne i timesvis. Jeg husker en nyttårsaften for endel år siden, da satt jeg oppi skauen med en pose øl og en kassettspiller helt alene.

N&D: Det er tøft. Hvorfor er det sånn at Mørket er tøft?

SIGURD: Nei, det bare er sånn. Mørket er mye kulere enn lyset. Dessuten vinner man mye mer dersom man er i mørket. Se på DFI (fotballaget i Drøbak), de gjør det jævlig dårlig. De kan heller spille i premier League i himmelen, også kan vi andre spille i 2. divisjon!

Jeg husker en nyttårsaften for endel år siden, da satt jeg oppi skauen med en pose øl og en kassettspiller helt alene.

N&D: Levva livet, liksom! Du, jeg var i Brasil i sommer, leste du reisebrevet mitt derfra?

SIGURD: Nei, hvor da?

N&D: Her i Natt&Dag, jeg fikk en del tyn av folk etterpå som mente jeg hadde skrevet inn en skikkelig gammel vandrehistorie. Streitinger! Men iallefall, nedi Brasil har de dødsvære statuer av Bjørn Borg på alle mulige fjelltopper. Er ikke det satanistisk, så vet ikke jeg!

SIGURD: Hæ?

N&D: Jepp! Du, har du hørt om verbaljudo? Det er dødskult, det tror jeg blir den nye satanist-trenden. Det er sånn Mandrake-opplegg, at noen sier til deg «Hei, du kan ikke stå parkert her» åsså legger du bare en hånd på skulderen til vedkommende, åsså sier du med en snill, men myndig stemme, at «Joda, det kan jeg»: Så gjør man det mange ganger, og til slutt gir de seg. Fordi de føler liksom at du er på deres side. Det funker som faen!

SIGURD: Nei, det har jeg ikke hørt om, men det høres ganske kult ut! Men dø, ikke skriv at jeg er satanist, OK?

N&D: Neida, jeg skal ikke det.

En glad amatør

OK, nå har jeg outet meg selv som satanist. Men jeg må med all respekt samtidig erkjenne at det finnes større satanister enn meg, men på en annen utkant av byen. Og da mener jeg ikke Greven eller Aleister Crowley, da mener jeg gladgutta som står på golfbanen på Bogstad og skulle ønske at caddyen var neger, eller i det minste dverg. Sånn at de kunne føle seg litt større, at de kunne vokse seg ennå større enn det de allerede er. Dette er proffsatanistene, de lever totalt oppslukt av Mørket. De syns at menneskerettigheter er noe abstrakt piss for pyser, men at den private eiendomsretten, dvs. Strandlinja på hytta, se den står skrevet på himmelen med fete Ben Hur-bokstaver for evig og alltid. Ut av skogen kommer det en tropp nakne menn. Golfspillerne leer ikke så mye som et øyebryn, de bare nikker svakt anerkjennende. Så begynner golfspillerne å kle av seg de óg, og så står de der nakne alle mann, og ser utover, nedover Røa og utover byen og fjorden. De ser et Norge der det eneste som betyr noe er at du sparker de som ligger under deg midt i trynet alt du greier, mens du ømt slikker kukken til de som står over deg. De liker det de ser. De smiler. Dette er de Mørkeste gutta i byen, og de gir fullstendig faen i meg og deg. Kanskje blir jeg også sånn en dag. Ein norsk gut.