På Plata: Uken i singler

TRIUMFBUER, LIMERICKS, LUKSUSFELLER: På Plata har hørt ukas singler.

Disclaimer: Andreas, som vanligvis anmelder, er hos doktoren for å få drenert ørene; han har pådratt seg en “problematisk væskesamling”, og dermed tar Svein Strømmen over som vikar denne uken.

b
a

Svein: Skjera Karima, har du følt på noen gode singles i det siste? Noen freske 45-er?

Karima : Halla Svein! Ja, er en hund etter freske 45-ere!

Sandra – Don’t Care

S: Er Sandra singel om dagen? Apropos lissom. Leste en skjellsettende artikkel om hundene hennes i gammelmedia hin uken, hvorfor er jeg ikke helt sikker på. Hun har hunder på tre forskjellige verdensdeler i følge artikkelen. Glad i hund. Innbiller meg at hun gikk fra han derre multimillionæren hun var sammen med som sikkert satt på alle de der husene i LA og Brasil og faen vet ikke hva.

K: Den artikkelen høres hysterisk uinteressant ut, synes det har mer for seg å dekode hva i all verden det er hun synger i “Don’t Care”. Har smelt volumet opp på elleve, og alt jeg hører er “Joey is in my head / the silence / I don’t care what you are”. What in the actual fuck?

S: Hun prøver å synge “Don’t care what you are” men sier “Don’t give a chua”, tror det er en chi-huahua-referanse. Denne låten høres litt som resultatet av en veldig slepphendt Shania Twain-relansering i 2006. IKKE produsert av Mutt Lange.

K: Ja, enig – synes ikke det melodiske er så langt inn i granskauen, men jeg stusser på produsentenes valg av kasserte Ibiza-trommer fra 2004. Høres ut som om de har brukt en av “eksempel-beatsene” som ligger i Ableton for nybegynnere.

S: “Special price for you, my friend”. Jeg kjøper alle mine trommer på Ibiza.

S: Lurer på om Sandra røyker Camel eller om hun har gått over til vaping i senere tid. Usikker på hvorfor jeg mener hun røyker, tror det er et eller annet med den litt tantete stilen, alderen til tross.

S: Hun har masse trekanter på koveret, det er populært i heavy metal om dagen. Det vil si, det var det i 2006. Kanskje hun snuser på en crossover-greie? Tipper vi ser en Kvelertak/Sandra Lyng-kombosingel i løpet av neste år I HVERT FALL.

S: Dette er jo SJUKT mindre hipt enn den forrige singelen “PRTeY”. Den hadde i det minste et litt fett kover.

K: Jepp. Antar “Don’t Care” hadde potensiale før den ble maltraktert av tyggegummibeats og billig produksjon. Synd, siden Sandra ikke har den aller verste stemmeprakten her til lands. Nei, sånn går det vel når du spanderer hele ukelønna på hundeforsikring i Brasil, og ikke legger alt på en produsent som faktisk tør å løfte Sandra opp av den forutsigbare regla. Håper hun tar en Britney og gir ut sin egen Blackout.

S: Sandra er den eneste artisten i Norge med potensial til å virkelig bli Britney.

S: Syns ellers hun toppet gamet da hun sang en “Annie”-låt med Kleen Cut i… Når kan det ha vært? 2002 ellerno? 1997? 1983? Den stilen hun hadde der, ass. Skjønner godt at pengesterke middelaldrende menn med eiendommer i utlandet slo henne oppi telefonkatalogen etter at det der kom ut.

S: Sjekk ZTV-logoen oppi hjørnet. DET er et tidskoloritt betimelig for Sandras karriere.

K: Jeg lander på en middels ressurssterk treer.

S: Midt på treer’n. Har glemt låta allerede.

Kelis – Rumble

S: OI, dette er deprimerende. Høres ut som en kassettspiller med dauende batterier i starten, og den der jæææææææævlige Moby-blues-greia som FORTSATT blir spilt, den ene av de møkkalåtene.

K: Det høres ut som kjenningsmelodien til Thomas Toget!

S: Ringo Starrs karrieretopp! Har du fått med deg at den amerikanske versjonen av Thomas hadde voiceover av GEORGE CARLIN?

K: Nope, jeg har aldri fattet såpass mye interesse for Thomas Toget at jeg har sett nødvendigheten av å foreta et dypdykk. Men det er nå bare MEG.

K: Jeg forstår ikke helt hvordan Kelis’ karriereløp kan svinge så enormt fra det ikoniske til det kvalmende dårlige. Dette forøket på å klore seg fast i samtiden med doo-wop og colabokser i håret som hårruller lander et sted i ingenmannsland, eller Retromania som man kaller det. Time is a flat circle, ass.

S: Dette går veldig tregt. Det burde vært knocket opp minst 20 bpm for å være mindre søvndyssende. Tror ikke det kan være tilsiktet som en slags smektende bakrunnsmusikk for stjålne sexøyeblikk i et Honda Civic-baksete heller. Tenk så jævlig å bli født neste år en gang, og om femten år får du høre at DENNE LÅTEN sto på i Hondaen da du ble unnfanget. Krakk og tau.

K: “Vet du hva jeg sa til Pappa da du ble unfanget? “Dette går veldig tregt. Det burde vært knocket opp minst 20 bpm for å være mindre søvndyssende.’”

S: HAHAHAH!

S: Jeg klarte å høre Sandra-låten to ganger, men denne kun én. Må slå av. Fy faen. Terningkast PLEASE GOD MAKE IT STOP.

K: Kanskje mest skuffet over at det faller så pladask fordi jeg virkelig hadde sett frem til comebacket hennes etter D.O.A-utgivelsen Flesh Tone. Det kan jo selvfølgelig vise seg at dette er det svakeste sporet på kommende album Food, og at markedsføringsstrategien har sin opprinnelse fra bakvendtland. Only time will show!

S: Håper i hvert fall albumet stiller med en sterkere SEXLÅT enn denne.

K: Nei, det blir ikke noe limerick-velsignelse signert statsministeren for denne singelen. To?

S: Nesten ingenting rimer på “Civic”. En hard natt for limerickmakeren. Vi sier TO.

Sohn – Artifice

S: Jeg sto oppå triumfbuen i 1996 ca., med en VIRKELIG gammal kompis av meg. Utallige uinteresserte turister virret slepphendt rundt, og en av dem kom bort til kompisen min med et kamera i neven og gestikulerte “Du der, kan du ta et bilde av meg her oppå triumfbuen?” Min venn avfeiet fyren med en replikk jeg fortsatt ler av i dag: “I’m so sorry, son.”

K: Haha!

K: Digresjon: en VIRKELIG gammel kompis av meg forviklet seg inn i et pinlig passiar da vedkommende misforstod en franskmann som spurte “er du kjent her” med “er du kjendis her”.

S: Dette er musikk for folk som er lidenskapelig opptatt av skjerf. DRØYT fucka at det her er gitt ut av 4AD. Ikke at jeg har fulgt med på hva de har gjort de siste 15 årene,  men det HER er svakt, ass. Det der synthinnspillet fra rundt 2:12… Det er så reaksjonært at jeg melder meg på “Luksusfellen” i reaksjon i håp om å oppleve NOE interessant i livet.

K: Ok, jeg er ikke like skeptisk – eller nihilistisk som det du er, heldigvis, men jeg kan være enig med deg at det bærer preg av skjerf, stor tekopp og “big caesar salad without dressing and croutons”. Eller biff med løk uten løk, som du så galant coinet her om dagen.

S: Du er et fyrtårn av ungdommelig livsglede, Karima. Men serriøst, sjekk den derre ekstra basslinjen som går rundt 1:35 der, med det der super-påtatte “arabiske” preget.

K: Ja, det høres litt påtvunget ut. Jeg synes i for seg at han har produsert interessante ting før, både solomateriale, og for Lana Del Rey, Rhye og Banks. Han produserte for øvrig kanskje det eneste interessante sporet på den siste EP’en til Banks – og nå høres det bare ut som om The London Fog har tatt et realt kvelertak rundt alt av liv i musikken.

S: Terningkast “I’m so sorry, Sohn”.

K: Terningkast “You’ll get there Sohnday”.

Wild Beasts – Sweet Spot

S: “Really sensual track” skriver en fyr i kommentarfeltet her. Jeg ville vært litt mindre deprimert av å ha blitt unnfanget til denne låten enn den derre Kelis-greia. Mindre reaksjonær synth her enn hos Sohn også.

K: “Red yellow green blue… ILLUMINATI. Sorry just throwing it out there before some other weirdo does” skriver en annen.

K: Vel, you beat me to the punch! Wild Beasts har alltid vært et band som har klart å tangere linjen mellom kommers og kred som tilsier at det bør være mye å hente for alle og enhver, men jeg synes rett og slett at bandets sound låter litt flatt. Tenker dog at “Sweet Spot” klarer å utfordre og rokke ved den oppfatningen. Liker synth-prompingen. Er det lov å påstå at det høres ut som Jean Michelle Jarre på en litt dårlig dag? Gjør det jeg.

S: Jeg er enig i FLATT. Hadde sett for meg at litt mer POW var på vei etter den drøøøøøøøøøyt The Cure-knockoffende introen.

K: Men det er jo ganske imponerende at harmoniene, som ärlig talad er veldig vakre, klarer å overkomme det flate landskapet. Det synes jeg de skal premieres for.

S:Jeg synes ikke dette var FRYKTELIG og det forvirrer meg litt.

K: Sa brura! Fire pluss her.

S: Jeg gir’n en FIRER. FIGHT FIRE WITH FIRE.

Mariah Carey – You’re Mine (Eternal) 

K: Muligens litt inhabil siden jeg elsker Mariah Carey uansett hva det er hun klekker ut. Sikkert en påstand som er lett å plukke fra hverandre med tanke på hvor stor katalog hun har, men jeg tar sjansen på å hevde (hardnakket) at Carey er 98% kvalitet og høydepunkter over hele linja. Jeg tror for øvrig den høye c-en på slutten av “You’re Mine (Eternal)” er den desidert høysete jeg har hørt noensinne – for å kontekstualisere: den går Minnie Riperton en HØY gang.

S: Jeg syns all Mariah-diskurs burde suppleres med en diger faksimile av koveret på det derre julealbumet hennes, for å minne oss på HVOR bra hun har potensial til å være. Kan vi få lagt inn et digert bilde av den platen?

mariah merry christmas

S: Usikker på om videoen vil ha meg til å tenke at dette er en låt om å være havfrue eller å være naken til skogs. Det skjer ikke SUPERmye i selve låta heller, gjør det?

K: Nei, overhodet ikke. Men jeg synes det er fint at det ikke er så mye fiks-fakseri når stemmen til Carey bærer låten så bra som den gjør. Men momentumet i den låten er jo når hun strutter ganeferdigheter på slutten.

S: Troru Mariah har “høy c” ført opp under “nøkkelkvalifikasjoner” på CV-en?

K: Trolig. Tipper det var hele innsalget for den hysterisk dårlige filmen Glitter, som for øvrig har en helsikes bra scene hvor Carey covrer Tom Brownes “Funkin’ For Jamaica”.

S: Kunne Bjørn Ali fra “Hele Norge baker” ha slengt på denne låten mens han disket opp noen drøyt komplekse cupcakes? Oppfatter ikke dette som en sexlåt ELLER en danselåt (de to sjangrene jeg kan og kjenner til, tross alt) så da må det vel være en bakelåt. Og det er streit, det.

K: Fint å gå så kakegorisk i møte med musikk, Svein!

S: Terningkast CUPCAKE.

K: Terningkast fem (er det den kanalen som viser “Hele Norge Baker”?)

S: Haha! Det er TV3 tror jeg. Terningkast TV3 kan vi bare drite i denne gangen, i hvert fall.

Montée – You Need To Feel Love

S: Dette er musikk for folk som vet de ikke kan danse, men tenker nivået kanskje tar seg opp om de bare HOLDER UT.

K: Haha. Hvite intellektulle, med andre ord?

S: Folk som har en litt videospillbasert innstilling til livet. Prøv nok ganger, så ordner det seg nok. (Jeg er en slik en, men jeg danser heldigvis ikke.)

K: Montée er jo hele Norges pastisj-band numero uno. Her råder det liten tvil om at samtlige i bandet har en ekstensiv oversikt over hvem, hva og hvor mellom ‘76 og ‘85. Ikke meg i mot, altså, selv om det kanskje låter litt kalkulert og flinkis. Samtidig som det er en litt døv kritikk, de er jo bare imponerende kjennere som liker å vise det.

K: Denne låten stryker meg ikke heeeeelt medhårs, men jeg synes ikke den nødvendigvis er så ille – den er catchy og finstemt, men med en overhengende fare for å bli litt strømlinjeformet. Kanskje litt intetsigende? Ditto intetsigende som denne anmeldelsen…sukk.

S: Haha! ISKALD innsikt. Jeg tror han vokalisten kunne gjort seg ganske bra på Human League-karaoke.

K: Ja! Enig. Litt villedende kritikk å be et anerkjent band om å degradere seg til paraplydrinker og karaoke, men det er vel et hint av velmenende komplimenter bak den uttalelsen?

S: Human League er faen meg bra, ass. Jeg har all respekt for folk som tør å synge Human League-karaoke på Bør og Børsen en torsdagskveld. Skulle ØNSKE jeg kunne gjøre det sjøl men jeg kan bare synge “Bad Moon Rising”. Får lyst til å stikke og høre på det der Philip Oakey/Giorgio Moroder-soundtrackalbumet til den flotte og undervurderte filmen “Electric Dreams” i tolv timer og ringe hjem og si at det går bra. At Montée ga meg det incentivet er jo berømmelig på et eller annet vis.

K: Idé til tittel på selvbiografi: “Montée ga meg det incentivet”.

S: Nesten umulig å følge opp med en “sa brura”-vits. Terningkast BRUR. Kan vi legge inn videoen til det derre “Electric Dreams”-tittelsporet? (Eller “Electric drams” som jeg skrev først her. Konsept til fryktelig flyplassbar.)

K: Oversetter BRUR til fire, jeg.

Team Me – F Is For Faker

K: F is for Faaaaaaaaaabelaktig kjedelig. Neida. Men du – høres det litt ut som om det har blitt spilt inn på en låve?

S: Dette er musikk for folk som ikke har interesser. Får lyst til å gre håret når jeg hører på dette. KLAR låvefeel.

K: Som Flogging Molly, bare med utdannelse.

S: Sliter med koringen under det jeg tror er refrenget. Høres rett og slett ikke seriøst ut. Må jeg høre gjennom hele denne låten?

K: Tidenes anmelder! Jeg sliter med vokalistens hang til å “sprekke” vokalen som om han synger for å overleve.

S: Kanskje det er kaldt på låven og kaffen står på kok hele veien inne i KÅRBOLIGEN. Han vil bare ha det unnagjort. “Bare få det unnagjort!”

K: Sa brura!

S: Dette har LITT av den derre rulletekstlåt-fra-ikke-fullt-så-bra-ungdomsfilm-fra-2001-vibben, som en slags budsjettversjon av den ene knallbra Broder Daniel-låten fra “Fucking Åmål”. Som på ingen måte var “ikke fullt så bra” seff, det er jo verdens beste film. (Ja, og den er ikke fra 2001 men det var vel ikke poenget heller.) Nå har han litt kjekke med det dårlige håret fått dama med den beste sveisen og sykler inn i solnedgangen ellerno.

K: Ja, Broder Daniel er med i miksen her – bare vært sikker på å legge til et tonn mariusgensere og kubjeller. Gjerne festet til ankelen på samtlige som har bidratt med tramping i produksjonen.

S: Faen ass, tror du kubjellene var noe som lå på låven? Kubjellene LÅVELÅ, looooooool. “Sjekk disse fete kubjellene, ‘a! De må vi ta med!”

K: Hehe, det kan du være sikker på!

S: Men apropos tramping og perkusjon. Kan vi slå av dette og heller høre litt på Honeycombs?

K: Sånn at du kan gre håret. IGJEN?

S: Hør, ‘a. Trommisen i Honeycombs var FRISØRASSISTENT. Og hun var den første kvinnelige trommisen til å toppe singellisten i England. DET er berømmelig.

K: Hehe, hu var vel fra Camden kan jeg tenke meg?

S: Skal ikke se vekk fra det, står “North London” på Wikipedia.

K: Skjønte du ikke vitsen????? KAMden????

S: LOOOOOOOOOOOOL JEG ER IDDIOT. CAMDEN CHAMELEON.

K: Terningkast dårlige ordspill og idioti.

S: Terningkast kam, kaffe, kubjelle.