Tegneserier: Folkefinansiert fremtid

b
a

I det denne avisen er å finne på gata er det praktisk taltjul, og tradisjonen tro betyr det at de norske tegneserieutgivelsene flokkvis kommer dumpende inn gjennom brevsprekken som om de hadde Kulturrådets internrevisjon i hælene. De siste ukene har det dukket opp utgivelser som Bendik Kaltenborns Liker stilen Flu Hartbergs Fagprat: Tegneserier til ettertanke og Martin Kellermans Rocky facer demonene. Fedor Sapegins albumMaskinen er omsider klar fra Jippi, og fra det nystartede Violent Publishing foreligger den Mignola-inspirerte hefteutgivelsen Unkel Herbarts fortrolige nedtegnelser. Og på tale om hefteutgivelser arbeider Josef Yohannes fortsatt like utrettelig med serien The Urban Legend som utkommer med nye numre i et imponerende tempo. I motsetning til de fleste norske tegneserieskapere er Yohannes en mester i å skape blest om serien sin, og det at vi i 2013 har en uironisk norskprodusert superheltserie til salgs på Narvesen er nærmest å regne som en bragd i seg selv.

Men det viktigste som har skjedd i tegneserie-Norge denne høsten – for ikke å si i 2013 som sådan – er at Steffen Kverneland har skapt norsk tegneseriehistorie ved å vinne Brageprisen i kategorien for sakprosa med Munch. Forhåpentligvis vil boka dermed gjøre hva Joe Saccos Palestine gjorde i den engelskspråklig verden, nemlig å én gang for alle åpne opp allmennhetens øyne for tegneseriemediet som dokumentarisk verktøy.

 Det er aldri moro å krangle med folk fra Haugesund, og det er enda mindre moro når du innser at det er din egen skyld at folk ikke forstår – det egentlig veldig gode – poenget ditt. Og som den eneste norske kritikeren som ikke var 100% utvetydig i sin hyllest av Munch kan det være på sin plass å understeke at jeg liker boka like godt som alle andre, om enn av litt andre årsaker. Bragepristildelingen liker jeg imidlertid på nøyaktig samme måte som alle andre norske tegneserieentusiaster.

Det skjer også ting utenfor landets grenser, og de to viktigste nyhetene handler begge om folkefinansiering av viktige tegneserieutgivelser. Fantagraphics lanserte nylig en Kickstarter for å dekke inn inntektene forlaget tapte da de ble nødt til å forskyve og kansellere en stor del av sine utgivelser på grunn av redaktør og oversetter Kim Thompsons tragiske bortgang i sommer. Fantagraphics satte seg fore å hente inn 150 000 dollar til å holde operasjonen i gang, og selv om alle som liker tegneserier intet heller vil enn at forlaget opprettholder driften, er det formodentlig flere enn meg som ikke er 100% komfortabel med tanken på at folkefinansieringen skal inngå i forretningsmodellen til Verdens Viktigste Tegneserieforlag™. Jeg har fortsatt ikke helt greid å sette fingeren på nøyaktig hva det er jeg synes er problematisk med denne typen finansiering, men PictureBox-forlegger og TCJ.com-redaktør Dan Nadels tekst No Good Reason – let den opp på internettet – har mange gode poenger hva gjelder de grunnleggende forskjellene mellom crowdfunding og tradisjonell forlagsvirksomhet.

Nadel har imidlertid moderert seg i ettertid, og har gitt tommelen opp til både Fantagraphics’ kickstarter og britiske Landfill Editions’ finansiering av den  nye utgaven av antologien Mould Map via samme nettside. I skrivende stund er Fantagraphics i ferd med å runde to hundretusen dollar med fem dager igjen, mens Mould Map for bare noen timer siden nådde sitt målsetning om £24 000 – en drøy dag før fristen utløp. Og dette er gode nyheter. Alt som har lekket ut av bilder, intervjuer og manifester vedrørende Mould Map#3 tyder på at vi her har å gjøre med en utgivelse som vil legge premissene for kunstnerisk ambisiøse tegneserier i årene som kommer.

Vi snakker altså etter alt dømme om det som vil bli den viktigste vestlige antologiutgivelsen  siden Kramers Ergot #7, hvilket bare understreker ett av problemene med folkefinansiering som redskap for forlagsvirksomhet: Få eksemplarer av Mould Map#3s vil finne sin vei ut i butikkene. De fleste går direkte til entusiaster som er så inne i miljøet at de visste de ville ha denne publikasjonen allerede før den var ferdig. Dermed lukkes et lite miljø enda litt mer, og det som ser ut som årets viktigste utgivelse forblir en sak for de innvidde. Iblant er det litt vanskelig å si om tegneserier er en kunstform eller en facebookgruppe.