Utenfor boksen

Du skal ikke så langt tilbake før det var vanlig å slå sinebarn i Norge også.

Filmskolestudent Izer Aliu valgte å filme utenfor detveltempererte Skandinavia. Det ga ham Amanda, Oscar-nominasjon ogCannes-eksponering.

– JEG HADDE FAKTISKbestemt meg for at eksamensfilmen min skulle bli science fiction, men så gravdejeg dypere i meg selv og fant noe som måtte behandles.

Izer Aliu setter seg til rette på stolen mens han på vantvis håndterer en snusboks og titter nysgjerrig på de omkringliggendekafébordene. Viltre krøller holdes på plass av en cap, kjakene er overgrodd avmørke skjeggstubber, mens de årvåkne, brune øynene krones av tykke og nærmestsabelformede øyenbryn som gir fjesets totalpakke et noe intenst preg, ogpåkaller assosiasjoner til en ung Stanley Kubrick.

I fjor sommer vant den svensk-albanske regissøren Amanda-prisenfor beste kortfilm med Å vokte fjellet,hans eksamensarbeid fra Den norske filmskolen på Lillehammer. I begynnelsen avmai ble det klart at kortfilmen ble nominert til Oscar-prisen forstudentarbeider – Student Academy Awards. Den følger dermed i fotsporene til dentidligere registudenten Hallvar Witzøs TubaAtlantic, som ble nominert til – og vant – samme pris i 2011.

– DET VAR EN æreå bli nominert og jeg ble glad, selv om man jo også ble litt irritert for atman ikke vant, sier Aliu, som på grunn av nominasjonen likevel fikk vist fremfilmen sin på filmfestivalen i Cannes, som en av seks norske kortfilmer.

Å vokte fjellet omhandlergutten Isa, som sammen med sin lillebror blir sendt opp i fjellheimen på letingetter en villfaren sau. Underveis oppstår komplikasjoner, og Isa rives mellomansvaret for sin lillebror og ønsket om å være en mann i sin fars øyne. Og omhvordan man som forelder kan mene så vel, men likevel begå så mange feilgrep imøtet med barnesinn som ikke alltid forstår ens oppdragelsesfilosofi.

– Moderne menn bærer på en tvil under oppveksten, om hva detegentlig vil si å være mann. Da jeg som liten så filmer som engasjerte meg,hendte det av og til at jeg ble rørt. Jeg prøvde å skjule det, for hvis ikkeville pappa lure på om jeg grein. Det skulle man liksom ikke gjøre, selv om jegvet at han er som meg, og blir lett rørt. Men det var kanskje en måte å herdemeg på, forteller Aliu.

OM IKKE EN selvbiografiskfilm, er den sterkt knyttet til hendelser fra regissørens egen barndom ogfamiliens nære fortid.

– Som barn fortalte min farmor meg en historie fra minfarfars barndom. Han og hans to brødre hadde vandret i fjellet da hans yngstebror ble truffet av lynet og døde. Han måtte bære sin døde bror ned frafjellet, og jeg tenker på hvor utrolig vanskelig det må ha vært. Farmoren minfortalte den historien som en hvilken som helst annen historie, men den gjorde etvoldsomt inntrykk på meg – som alltid var så jævla redd for at det skulle skjenoe med min egen lillebror.

Å vokte fjellet blei sin helhet spilt inn i Makedonia, en eks-jugoslavisk innlandsrepublikk påBalkan som Aliu selv forlot som toåring. I følge Aliu var det et nødvendig grepå plassere filmens handling utenfor sosialdemokratiske, trygge og inkluderendeSkandinavia.

– FILMEN BEGYNNERmed en ørefik. Det var viktig at den kom i begynnelsen av filmen, den blir lettereå avskrive som en del av en annen kultur når handlingen ble satt utenforlandets grenser. Da ser man det som er viktig. Man tar med seg den biten medinformasjon – at dette er normen – og går videre i filmen. Vold mot barn ertabu, men man skal ikke så langt tilbake i tid før det var vanlig å slå sinebarn i Norge, også. Det holder på å avta i Makedonia, men det er ikke noe som liggerlangt tilbake i historien, forteller Aliu.

I tiden etter uteksamineringen fra Lillehammer – som mangeaspirerende filmskapere bruker til å søke etter tilskudd og vente på å fåsøknader behandlet – tok Aliu grep og fikk i stand to nye prosjekter isamarbeid med produksjonsselskapet Motlys. En ny kortfilm er på vei, og tilsommeren iverksettes innspillingen av hans første spillefilm – nok en gang iMakedonia.

– Delvis på grunn av budsjettet, men også fordi konfliktenejeg tar utgangspunkt i er så mye tydeligere der. Det blir en adskillig merpolitisk film, sier regissøren.

DEN HITTIL UTITULERTEspillefilmen for seg første skoledag for en klasse, hvis elever kommer fra toforskjellige landsbyer. Skolen er kjent for bråk mellom elevene, og læreren serseg etter hvert så lei på den konstante kjeklingen at han låser klassen inneover natten.

– I Makedonia er greia …, begynner regissøren, og leteretter sammenligningseksempler. Han finner dem i krydderhylla som er Østfoldfylke.

– Hvis alle i Mysen elsket salt og hatet sukker, og alle iMoss elsket sukker og hatet salt, ville alle fra Mysen hate alle fra Moss ogalle fra Moss hate alle fra Mysen. I Makedonia har man hele landsbyer somstemmer på ett parti, mens nabolandsbyen stemmer på et annet parti. Det finnesikke noe politisk-ideologisk grunnlag bak valgene, det handler bare omtilhørighet, litt som med fotballtilhengere.

Etter noen timer med kaotisk naturtilstand i det makedonskeklasserommet, går realiteten opp for elevene når mørket faller på – uten atdøren blir låst opp.

– NÅR MAN ER liten,venter man alltid at det skal komme noen voksne og ordne opp når det blir bråk.Men i dette tilfellet kommer det ingen voksne. Til slutt holder de opp med åbråke, og det fremmes et forslag om å avholde en debatt. Læreren ser dette, ogfortsetter å eksperimentere med klassen. Det blir vel en slags blanding av Lord of The Flies, Battle Royale og The Breakfast Club, sier regissøren ogler.

Å vokte fjellethar forlatt både Norge og Makedonia, og lever sitt eget liv på den franskerivieraen med et attraktivt Oscar-stempel og en Amanda i baklomma.

– Folk vil gjerne snakke om det man har laget, mens man selver på et helt annet sted. Jeg tenker en del på hvordan jeg kan brukeoppmerksomheten filmen har fått til å lage mer film. Det er lett å leve påfestivaler og kjenne seg ovenpå, men jeg burde heller se på dette som enmulighet til å gjøre noe annet, forteller regissøren og legger en porsjonssnusunder overleppa med svensk eleganse.

– DET ER TROSS altsnakk om en kortfilm. Jeg tenker at jeg faen meg kan gjøre bedre enn dette, omjeg bare får sjansen.

“Å voktefjellet”, eller “To guard a mountain” som den heter internasjonalt, er Izerseksamensfilm fra Den norske filmskolen på Lillehammer. Izers kortfilmprosjektble filmet i Makedonia, og er den første eksamensproduksjonen der alleopptakene ble gjort utenfor Norge.

X