Erobrerne

Vi satte melodier til oppgavetekstene i norsk. Så fant vivel ut at vi kunne gjøre mer enn det.

Tuba Tuba: Kanskje det eneste bandet i verden som har produsert rockinspirert av Jan Kjærstad-noveller.

DET FINNES TRE forestillingerom Tuba Tuba. Den ene er at de er en tysk/østerriksk tuba-duo. Den andre er at deer det beste som har skjedd norsk pop siden The Aller Værste.
Den tredje er atde representerer en eller annen tapt link mellom DeLillos og Brooklyn. Alledisse forestillingene er først og fremst gale.

Tuba Tuba er først og fremst et sekshodet troll fra Oslo, som lager morsmålspopinspirert av blant annet Yeasayer, Sigur Ros, Debussy og Grizzly Bear. De seks guttene bor ikollektiv sammen, “du vet, som et 21. århundrets Grateful Dead”, og skriversanger om nostalgi, popkultur og storbylivet. De greiene der. Men det var påvideregående de møttes, og da sang de om helt andre ting. Eller som de skrev påbloggen sin for noen år siden: “I begynnelsen ble det satt musikk til tekst fralærebøker i norsk, og musikken hentet virkemidler fra det vi til enhver tidlærte i komponeringstimene”. Det gjørde heldigvis ikke nå lenger.

– Haha! I starten satte vi melodier til oppgavetekstene i norsk ognaturfagsboka. Vi lagde pensumrock om protein, kalsium, kreft og JanKjærstad-noveller. Så fant vi vel ut at vi kunne gjøre mer enn det. Et band børvel egentlig alltid utvikle seg, aldri stagnere og alltid sikte frem. Det er enslags Motorpsycho- eller Radiohead-filosofi vi tror på. Vi er blitt atskilleligmer kompromissløse og lekne bare siden førstealbumet. Førstealbumet var myeasfalt og sigg. Tror det neste blir mer planet og sopp.

Derebor i kollektiv sammen, alle seks. Hvordan fungerer det både å være samboere ogmedmusikere?

– Musikalsk fungerer det jævlig bra. Hver måned trykker vi opp et hus-album medhjemmesnekra artwork og låtbidrag fra alle sammen, vi nach-jammer i garasjenuten å få naboklager og det er en kontinuerlig strøm av ny vinyl i stua. Mendet er nok mye innestengt frustrasjon her. Hvis kjøkkenet er rotete, foreksempel, er det kun sosialt akseptert å påpeke dette med en ironisk gest. Hvisdu faktisk sier at: “Nå må vi rydde her!” blir det rar stemning og folk trekkerseg tilbake på rommet og jobber videre med soloprosjektene sine.

Hvordan skriver dere sanger?

– Det varierer. Vi prøver blant annet å bruke de nevnte hus-albumene vårekonstruktivt. Mange av låtidéene våre stammer faktisk derfra. Men mye kommernok fra jamming også. Plutselig oppstår det noe interessant, og vi byggervidere på det. Det er ofte løse deler som nøstes sammen til en større enhet.

Dere har fått flere fine anmeldelser,men hard medfart av P3. Anmelder Kim Klev skrev i en lite forsonlig anmeldelse:“(…) sjelden har jeg kommet over norske albumdebutanter med så lite verdi- ogmeningsfullt på hjertet.” Ikke særlig pent sagt. Nå har dere sjansen til årette opp inntrykket, hva har dere påhjertet?

– Det vil nok forandre seg hele tiden. Da viskrev låter til førstealbumet hadde vi akkurat sluttet på videregående. Vi var19 år og romantiserte allerede over tiden med bandnavn på pennalet og øl ihandleposer. Den nostalgien er lite fruktbar, og albumet handler nok mer omfrykten for den sentimentale tilbakeskuinga. Kanskje ville Kim Klev ta etoppgjør med den norskspråklige poppens hang til generasjonsskildringer ogasfaltpoesi. Men om plata som helhet føler jeg heller at vi kanskje hadde for mye på hjertet. Den er progressiv,gaper over mange sjangre og er tidvis svært grandios. Håpet er vel å kunneskape et univers der alt kan skje, der det er lov å krysse sjangre, bryte ti-minuttersbarrieren,funke opp, space ut, der Debussy og Grizzly Bear er like naturlige referanser. Comfort the disturbed, and disturb thecomfortable!

Ipresseskrivet står det at dere er uatskillelige, “litt som når alt er bra i enoppvekstroman”. OK, hvis Tuba Tuba var en oppvekstroman, hvordan hadde denvært?

– En avant-garde konseptroman, drapert i aluminiumsfolie, designet av Snøhettaog gitt ut på Flamme Forlag. Boka er et collage av bilder, memoarer ogsmåtekster. Fabian Stang har skrevet en anekdote om da vi opptrådde i Rådhuset,og Kim Klev har skrevet en hatefull band-nekrolog på siste side. Lydspor følgermed i form av en mini disc med behagelig modaljazz du kan høre på mens duleser. Forord av Knut Schreiner.

For å tvære litt mer på denne bokanalogien:skriv et utsnitt fra kapittelet om Hovefestivalen!

– Gislefoss hadde rett om solen, og mens en tykk tåke av Marlboro Gold steg oppover Arendal, var sjablongen “dette er nåtidens Woodstock” innen rekkevidde. Viholdt det cool! En kombinasjon av Frank Oceans generøse gatemix og fruktigeananasdrinker forplantet seg i hodet. Fra backstagen kunne vi høre en TameImpala-låt fade ut over anlegget, mens Dan Børge Akerøs flatterende stemmeerstattet musikken. Hans smittende entusiasme gjorde at vi straks glemte hyrenhans på 100.000 krøllede pesetas-sedler.

TubaTuba består av Anders Løland, Truls Johnsen, Syver B. Breiby, Mats Oven, StianEngen og Trygve Dyrstad. Debutplata Alt Forandresutkom på Karma Kosmetix Music i januar.

Tuba Tubaspiller på Plenen mandag 1. juli.

X