Ukas Kortfilm: Le Paysagiste

b
a

Pinscreen-animasjon – så tidkrevende at de færreste gidder.

I en tid hvoranimasjonsstudioene gjør det de kan med motion capture- og CGI-hardkjør for å bryte ned siste rest av det stadigmer tynnslitte skillet mellom animasjon og live-action, er det dags for enpåminnelse om hva animasjon kan brukes til – og hvordan det kan gjøres.

Undertegnede hadde et sjeldentoverrumplende møte med Le Paysagiste, da det var plent umulig å gjenkjenne animasjonsteknikken bakdenne poetiske rundreisen i kunstnersinnet. Den kunne minne om kulltegning, menuttrykket var for åpenbart pikselert, for mekanisk, og på mange vis for feilfritt til å være tegnet for hånd.Noen scrolledrag senere viste det seg at teknikken bærer navnet pinscreen-animasjon,hvilket innebærer at det er skygger som skaper bildet. En hvit skjerm gjennomboretav hundretusener av små, hodeløse nåler i stål lyssettes fra siden, og bildetskapes av skyggene fra nålene, som er skjøvet ut fra overflaten i ulikelengder. Om alle nålene er skjøvet helt ut, vil bildet være helt svart. Omingen av dem er skjøvet ut, vil det være helt hvitt.

Teknikken ble utviklet tidlig på 30-tallet, av denrussiske gravøren Alexandre Alexeïeff og den amerikanske kunstneren ClaireParker. I løpet av 50 år lagde paret seks kortfilmer med den usedvanligtidkrevende teknikken, hvor om lag en million nåler skal posisjoneres medpinlig nøyaktighet før et bilde kan tas. Lenge ble det antatt at praktiseringenav pinscreen ville dø med skaperne, men etter en workshop i Canada i ’72 fant paretsin arvtager i Jacques Drouin.Drouin videreutviklet teknikken,blant annet ved å introdusere fargefiltrerte lyskilder i Nightangel(1986). Det er imidlertid hans LePaysagiste (1976) som regnes som det ubestridte høydepunktet innen pinscreen-animasjon– til nå, vel å merke. Nåtidens eneste fungerende pinscreen er nemlig ikke lagt på hylla.Tvert imot har nålene i veggen gått i arv atter en generasjon, fra JacquesDrouin til Michéle Lemieux, som slapp den kritikerroste kortfilmen Here and the Great Elsewhere i fjor (setrailer her).

Det visuelt betagende eventyretLe Paysagiste handler om kunstneren som risikerer alt når han fortaper seg i sitt eget verk, og kan leses som en svarthumoristisk analogi for pinscreen som en lite takknemlig arbeidsmetode, med tanke på at kunstnerens ferdige maleri stilles ut på et tomt kontor, hvor til og med en tom stol har vist verket ryggen.

embed:http://www.youtube.com/watch?v=PG91twaBLkA

I Natt & Dags eksklusive nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilmsom vi mener er verdt å bruke noen minutter av livet på. Det er intet vi hellervil enn å sette søkelyset på gode norske kortfilmer, så tips oss medhyperlenker til dine egne eller andres verker på skribentens adresse forelektronisk post: [email protected].