Ukas High Five: Tuftebarten

b
a

Hver fredag trekker vi frem noen vi synes fortjener en high five, og spør om det du ikke visste du lurte på.

I dag: @tuftebarten
Hvem? Vet ikke.
Hvorfor? Fordi Per Sandberg avlyste i siste liten (det er faktisk sant). Dessuten er det Norges desidert beste twitter-konto.

Fullfør setningen: “Hvordan går det …”

Tror jeg ville nøyd meg med å tilføye et spørsmålstegn og rettet spørsmålet til mitt forbilde Nelson Mandela. Sånn, nå kan jeg slappe av. Blir så stressa under portrettintervjuer der jeg ikke får frem at Mandela er mitt største forbilde.

Hva synes du om livet ditt så langt?

Her er jeg helt på linje med Arja Saijonmaa.

Hvis det finnes en “Estlands svar på Tuftebarten”, hva tipper du hans morsomste vits noensinne er?

Siden Estland er et land der gatene heter Kukk, Pikk og Kuse, tror jeg at groviser og vitser om infrastruktur glir over i hverandre. Den soleklart morsomste infrastruktur-vitsen er jo den om tomatene som gikk over veien. Oversetter man denne til estisk i GoogleTranslate tror jeg man vil få en drøyere versjon: “To tomater gikk over en vei. Midt i veien la den ene tomaten seg ned på ryggen og fikk seg en real avsugning av den andre tomaten”. Der har du tweeten til Estlandsbarten.

Hva er den verste hendelsen du har trodd du har drømt, som viste seg å være virkelighet?

Jeg leste om drapet på Olof Palme en tidlig morgen på Tekst-TV – kun iført pysj. Trodde jeg inntil nylig. Men nå når jeg trykker på Tekst-TV-knappen så skjer det ingenting. Derfor har jeg en teori om at Tekst-TV bare var noe vi drømte. Men det som skjedde i Sveavägen, det var virkelighet.

Føler du ofte at folk som gratulerer deg med dagen på Facebook egentlig ikke bryr seg om at du har bursdag?

Folk som enkelt og greit skriver “Gratulerer.” tror jeg gjør det av oppriktighet. Men de som tøyser og skriver “Congrrrrratulado, amigo!!!” eller “Grabben sötnos! Dritkul Strømstad-tur forresten, det der MÅSTE vi gjøre igjen!” er mer opptatt av å fronte seg selv i FB-feeden. Aller helst vil jeg bare ha en poke på bursdagen min, jeg.

Det skjer en feil i Norsk Tippings lottomaskin, men den blir rettet opp igjen og du vinner 200 millioner kroner. Hvorfor nekter du på død og liv å fortelle foreldrene dine om det?

Det leseren ikke får med seg her, er at jeg lipsyncer siste del av spørsmålet sammen med intervjueren mens jeg nikker gjenkjennende – som om jeg har fått dette spørsmålet tusen ganger før. Og det har jeg. Det er kanskje det eneste negative ved å drifte Tuftebarten-kontoen, at man blir stilt dette spørsmålet dag ut og dag inn. Men herregud, det er jo ikke din feil.

Sent søndag morgen blir du plutselig stoppet på gaten av en spåkone som gir deg tre muligheter. Hva tror du er spåkonens yndlingsmat?

Taco.

ELSKER du at Alexander Rybak bruker LEGO både som metode for å “koble av litt” og som metafor på at “alt starter med små biter”, eller synes du det blir for dumt å latterliggjøre Rybak på denne måten?

Kan jeg svare taco på dette spørsmålet også?

Du sitter på rommet ditt og klekker ut et tweet. Inn døra stormer plutselig Dan Børge Akerø, naken og med et skilt der det står “Tenk litt på de fattige også da dere!” limt til brystet. Hva var den siste dråpen som fikk Dan Børge til å bli aktivist, og hvordan er det å bo med ham?

Dan Børge trivdes veldig godt med jobben han. Både de faglige utfordringene og den lettbeinte praten i NRK-kantina. Men han følte at studioene på Marienlyst, de sedvanlige lørdagsgjestene og det innstendige fokuset på seertall ikke var nok. Det var noe som skurret. Han følte at det var en grunnleggende skjevhet i verden. At eiendom, naturressurser og jobbmuligheter var urettferdig fordelt. At fattigfolk og arbeidere som fremmet legitime krav ble møtt med politikersnakk om konkurransedyktighet og globalisering. Ifølge Dan Børge sitter vi bare på kaffebarer i Oslo og ironiserer forpliktelsesløst over all elendigheten når det som trengs er folk som faktisk tør å ofre noe for å skape endring. Derfor meldte Dan Børge seg inn i Latin-Amerikagruppene. Og derfor fikk han hjelp av nyhetsredaktør Svein Bryn til å klippe ut skiltet med påskriften “Tenk litt på de fattige også da dere!” i papp og glanspapir. Det er helt ok å bo med Dan Børge.

Til slutt et dilemma: Hva ønsker du deg til jul?

Jeg ønsker meg den siste Houellebecq-boka i hardback. Men det er ingen som vet hvem jeg er, så jeg kommer ikke til å få den. Det er mitt dilemma.

Intervjuet er tidligere publisert på nakenroting.com