Indieblockbusteren

b
a

SOM PROSJEKT BLIR selv 2001:En romodyssé, The Fountain og Tree ofLife nærmest for småvokste å regne ved siden av Cloud Atlas, science fiction-eposet som er brakt til live av intetmindre enn tre regissører. Filmen,som er basert på den “ufilmelige” boken av David Mitchell, følger karakterersom blir født og gjenfødt over en periode på fem hundre år og har skuespilleresom portretterer et serie på mellom fire og sju roller hver.

– Vi ble øyeblikkeligtiltrukket av størrelsen på idéene (i boken, red. anm.), dens medfølelse formennesker, modigheten, frekkheten og det at den føltes både klassisk og helt ny,på samme tid, uttalte Lana Wachowski i et intervju med den amerikanske kritikerenEmanuel Levy.

I prinsippet skal ikke enfilm av slike dimensjoner kunne produseres utenfor drømmebyen. Derfor talte allsunn fornuft for å skrinlegge hele prosjektet da alle de storeHollywood-studioene takket nei til å finansiere den. Lana og Andy Wachowski (Matrix-trilogien) nektet imidlertid å gislipp på hjertebarnet sitt. De tok produsentrollen på sine egne skuldre oghentet inn en tredje regissør/produsent, Tom Tykwer (Run Lola Run). Sammen kastet de seg på telefonene for å fylle den170 millioner dollar store pengesekken de hadde budsjettert med. Ikkeoverraskende bød det snart på problemer. Som Tom Tykwer uttalte i et intervjumed Entertainment Inquirer:

– Filmen var umulig åfinansiere.

GJENOPPLIVING. I samme intervju forteller Lana og Andy om en innenlands avtale medWarner Bros, som utløste et skred av avtaler utenlands. Warner trakk seg på ettidspunkt, og andre investorer kunne tenkes å følge etter, men da Tom Hanks saja til sine roller i første møte med wachowskiene,snudde Warner. Hjertebarnet fikk pulsen tilbake. Penger kom inn fra Asia,Europa og Amerika. Tykwer skildret prosessen slik:

– Ørsmå biter, størrebiter. Folk som trakk seg ut og gikk inn igjen. Alle disse marerittene … Til ogmed under filmingen kunne folk ringe og si: “Vi har ombestemt oss”, hvorpå visa: “Hva mener dere? Vi filmer! Vi har en avtale”, og de bare: “Vel, saksøk oss”.

Til slutt klarteregissørene å få finansiert filmen med utgangspunkt i Tyskland, med blant andretre produksjonsselskaper, ett filmfond og den tyske regjeringen (!) påinvesteringssiden. Budsjettet til DerWolkenatlas endte på hundre millioner dollar, noe mindre enn først anslått,men fortsatt en sum som gjør filmen til en av de dyreste i indie-historien (“indie”i betydningen uavhengig av de store Hollywood-studioene. Terminator 3 topper for øvrig denne lista med en prislapp på 187,3millioner).

– Det som begynte å gåtapt for en stund siden, var filmproduksjon for det store lerretet med substans, uttalte Tom Tykwer i etintervju med Huffington Post, og antydet noe om sin egen motivasjon.

– Filmer som blir med deg– som blir venner i livet ditt. Filmer som du vil finne ut mer om, som har noenytt å oppdage når du ser dem for andre og tredje gang. Det har flyttet seg tilTV eller en spesiell type arthousefilm. Det er krevende å overleve i så storskala med filmen vi har forsøkt oss på nå.

FINANSKRISE I HOLLYWOOD = styrket indiefilm. Cloud Atlas har foreløpig bare tjent inn en tredjedel av utgiftssiden,og flere har beskrevet den som en “økonomisk flopp”. Likevel fremstår den somet kroneksempel på hva som i dag er mulig å få til uten et stort studio iryggen. Uavhengige filmer har økt i både volum og anseelse de siste årene, ogforklaringen kan spores til årene 2007–2008,da finanskrisen tvang Hollywood til kraftige omstillinger.

Fond og individer somtidligere var med på å finansiere de store studioenes produksjoner, la vekklommeboka. Studioer som Walt Disney og Warner Brothers svarte med å stengeog/eller selge unna arthouse-enheter og arthousekinoer for å fokusere på desikre vinnerne: oppfølgere, remakes, reboots og actionfilmer. Siden har trendenbare aksentuert. I 2011 var åtte av de ti mest innbringende Hollywood-filmeneoppfølgere, de to siste var Marvel-adapsjoner.

At Paramount solgteParamount Vantage, selskapet som nylig hadde stått bak kritikerroste suksessersom There Will Be Blood og No Country for Old Men, var ogsårepresentativt for finanskrisens etterdønninger: Dramaer med middels storebudsjetter ble nedprioritert. Dermed strømmet spesialiserte distributører,produsenter og sponsorer “ned til” lavbudsjettsfilmen, som følgelig ble mervariert og robust.

NY VÅR FOR INDIEFILMEN. I 2008, 2009 og 2012 var indiefilmene nær ved ågjøre rent bord på de åtte store kategoriene i Oscar-utdelingen# film ogregissør, samt skuespiller-, birolle- og manuskategoriene. I 2013 kan bli åretfor total storeslem, med filmer som TheMaster, Django Unchained, Amour og Beasts of the Southern Wild på nominasjonsbordet.

I 2011 produserte de seksstørste Hollywood-studioene 141 filmer – en nedgang på nærmere 31 prosent fra2006. Kontrasten til den uavhengige amerikanske filmbransjen er slående: Der økte produksjonen med tjue prosent i sammeperiode, til hele 469 produksjoner i 2011. Mange av dem kan regnes somsuksesshistorier. Skuespiller Channing Tatum og regissør Steven Soderbergh gikkselv inn med de sju millioner dollarene som skulle til for å produsere Magic Mike, en film som siden har spiltinn 159 millioner dollar på verdensbasis.

– De bestemte seg for åsette pengene sine på seg selv. Det burde være en god arbeidsmodell for andrekreative talenter også, sa filmdistributør Glen Basner i et intervju medBusinessweek i fjor.

Oppsummert: Etterfinanskrisen ble filmene fra Hollywood-studioene færre, større og – kan det påstås– dårligere# mens indiefilmene bleflere og – slik mange argumenterer – bedre.De uavhengige filmskaperne fikk først og fremst tilgang på flerevisningsarenaer, da flere arthouse-kinoer ble uavhengige, og de store studioenelot seg hyre inn for å distribuere ferdigproduserte filmer, noe som tradisjoneltanses som langt tryggere enn å være med “hele veien” fra preproduksjon. Videreåpenbarte det seg store lanseringsvindu. De store studioene flyttet de flesteav sine lanseringer til sommeren, slik at høsten nærmet sto åpen som en låvedørfor indiefilmen.

David Ayer, regissøren avEnd of Watch, hadde følgende å si omutviklingen i nevnte Businessweek-artikkel:

– Hvis du kan være litenog lur og komme deg rundt de store elefantene, har dette skapt en enormmulighet for mindre filmer til å se dagens lys.

HANKS JOBBET GRATIS. Når de store studioene slipper færre filmer, blirnaturligvis de største skuespillernavnene mindre travle og mer tilgjengelige.Dette var en kjempefordel for uavhengige produksjoner. Samtidig vokste det fremen utbredt velvilje blant mange kjente navn til å pendle mellom Hollywoods strømav oppfølgere, prequels og remakes – og uavhengige prosjekter, som kunne lokkemed høyere kunstneriske ambisjoner (og lavere lønninger).

Tom Hanks spilte en essensiell rolle i å sikreeksistensen til Cloud Atlas. I kraftav navnet sitt alene dro han med seg investorer til budsjettene og skuespilleresom Halle Berry, Hugh Grant og Susan Sarandon til rollelista. Ved flereanledninger ble skuespillerne rådet av agentene sine til ikke å sette seg påflyet til innspilling fordi pengene ikke var i boks. I et intervju med A.V.Club, peker Lana Wachowski spøkefullt på hvordan Hanks løste de fleste krisene:

– Hver eneste gang varTom den første som sa: “Jeg setter meg på flyet”. Og med en gang han sa det, sai bunn og grunn alle: “vel, hvis Tom er på flyet, er vi på flyet.”

På en visning av Cloud Atlas i oktober i fjor, ga Hanks enforklaring på hvorfor han ikke bare stilte opp, men også ga avkall på sittstandardhonorar – rundt tjue millioner dollar – for å senke kostnadene:

– Vel, hva skal du gjøre,da? Bare lage filmer som garantert treffer? I så fall ville vi sittet her ogsnakket om Forrest Gump 6, somselvfølgelig er mye bedre enn ForrestGump 5. Hvem vil vel gjøre det resten av livet?

KATASTROFE ELLER MESTERVERK? Det har blitt felt mang en idealistisk tåre under denmildt sagt kronglete produksjonen av filmen. Halle Berry skal ha gråttgledestårer etter at hun brakk foten, og deretter fikk nyheten om at hun likevelkunne fortsette. “It’s a bump in the road”, skal Wachowskiene ha sagt.Historien om Berrys brukne fot er betegnende for prosjektet# kjepper har blittstukket i alle tenkelige hjul, men de delaktige har hatt et oppofrendeengasjement for filmen og nennsomt plukket ut kjeppene etterhvert som de hardukket opp.

Den største kjeppen tilnå har publikum stått for – simpelthen ved å utebli. Filmen som kunne værtkronen på verket for indiefilmens nye vår, ser inntil videre ut til å være enøkonomisk fadese. Kritikere har både slaktet den og hyllet den med betegnelsersom spriker fra “katastrofe” til “mesterverk”. Både Time Magazine og VillageVoice kåret den til Årets verste film i 2012, mens verdens kanskje fremstefilmkritiker, Roger Ebert har vært avgårde og sett filmen tre ganger. I ChicagoSun-Times er han sitert på at han aldri kjedet seg et sekund.

JURYEN ER UTE. Tiden vil vise hvilken status filmen vil stå igjen med. Én ting er imidlertidsikkert: Med Cloud Atlas har Tykwerog Wachowskiene bevist at det er mulig å lage indie-blockbuster.

Filmens inntjening følgesmed falkeblikk av bransjens store aktører, så kanskje er det å se denne filmenpå kino – uavhengig av blandede kritikker – det viktigste vi som publikum kangjøre i 2013. Slik kan du, kjæreleser, være med å påvirke bransjen til å våge mer. Blir du hjemme, risikerer duat det går troll i ordene til Tom Hanks: En endeløs rekke med Forrest Gump-oppfølgere.

Oghvem er tjent med det?

embed:http://www.youtube.com/watch?v=ByehYal_cCs