Øya dag 1

Foto av Mazzy Star: Espen Stranger Seland for Øyafestivalen

Vi har vært på Hove, vi har vært på Slottsfjell, nå er vi på Øya! Her er to ting vi fikk med oss dag én!

Mazzy Star

Nei, nei, nei

Etter å ha lidd seg igjennom en ny runde av Øyafestivalens doble køsystem for å komme ut til klubbscenen over vannet, var det duket for en magisk seanse i teltet. Lyset var dempet og et fulltallig publikum ventet forventningsfullt, men allerede fra første låt ble det klart at dette var konserten som skulle bli så mye, men som endte opp med å bli ingen verdens ting. Mazzy Star sin drømmende popmusikk er en skjør skapning som trenger rom for å vokse, men i den beinharde klangen i klubbteltet var det ikke plass til mye annet enn en skjærende gitarlyd. Vokalist Hope Sandoval sin vakre stemme druknet helt i lydmassen, og fjerner du Hope Sandoval fra Mazzy Star sitter du ikke igjen med så veldig mye. Kun på de helt rolige låtene var det mulig å kjenne igjen de enkle og vakre melodiene mange ble så glade i på 90-tallet. Bandet sto urørelig på scenen, en del av deres merkevare, men nårmusikken ikke er der blir det som å se på en veldig kjedelig film. Mazzy Star gjør seg best på plate, dessverre.

(Onsdag 18.30 på klubbscenen)

Lindstrøm & Todd Terje

Ting tar tid

For første gang skulle to bautaer innenfor norsk elektronisk musikk stå sammen på samme scene. Lindstrøm hadde gjort sitt beste for å ligne på David Guetta, men det var Todd Terje denne drøye timen på Vikascenen skulle handle om. Fyren har skapt de to siste årenes beste norske klubblåter, “Ragysh” fra 2011 og “Inspector Norse” fra i år, og det er disse to som virkelig setter folk i bevegelse, særlig sistnevnte, som har blitt en aldri så liten mini-hit, kanskje takket være P3. Mellom hitsene er Lindstrøm og Todd Terje best når de bruker tid på å bygge opp lengre partier, i stedet for å skifte stemning hyppig. Da er det gledelig å se at publikum også har tålmodigheten til å la de to herrene på scenen stå og pludre litt med analogt utstyr, uten å bli rastløse. Mot slutten er de modige nok til å blande inn oen litt mer eksperimentelle partier, og gjøre en edit av Whitney Houstons “I Wanna Dance With Somebody” (!). Alt i alt en veldig koselig time i sola på Vika, la oss håpe det ikke var siste gang disse to deler scene.

(Onsdag 19.20 på Vika)

X