Fortjenestemetalion

b
a

“Ikke kikk for mye bakover”, oppfordrer Jon “Metalion” Kristiansen. Som har gjort nettopp det.

Gratulerer med bokutgivelse! Dette er litt av en trykksak – et solid stykke (norsk!) musikkhistorie.

– Takker for det, ble en stor bok … Forlaget ville egentlig kutte ned to hundre sider, men det ble ikke noe av det, kunne sikkert vært to hundre sider til …

Det har lenge vært snakk om en samling av Slayer Mag i bokformat, noe mange har etterspurt. Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Det har tatt lang tid, ja. Jeg snakket en del med det amerikanske plateselskapet Nuclear War Now! (som hadde æren av å gi ut det siste nummeret av SLAYER. red. anm.) om ymse bokutgivelser for lenge siden, men det føltes aldri helt riktig. En av tingene som plaget meg var at det hadde blitt et beskjedent opplag – like sjeldent som originalbladene. Det ble feil for meg, så jeg lot bare det ligge en stund. For noen år siden fikk jeg den eminente boka Swedish Death Metal (Daniel Ekeroth) av Ian Christe fra det amerikanske forlaget Bazillion Points. Han skrev kort noe sånt som “Let’s do a SLAYER book next!”, og da tenkte jeg det kanskje var verdt å høre hva han hadde å si. Nå er ikke Bazillion Points det største forlaget i verden, men de er kapable til å ha boka i print en lang tid, og de har ryddig økonomi. Etter litt fram og tilbake ble vi enige og fant ut at det ville være spennende å lage en biografisk del også. Jeg fikk med meg min kollega Tara G. warrior til å ta seg av denne delen. Mye av historien ligger jo veldig dypt, så jeg trengte en person som henne for å hale ut historien av meg, selv om det har kostet mye krangling til tider. Boka har blitt veldig personlig og jeg er veldig glad for at jeg fikk en egen del hvor jeg kunne presentere mine egne portrettbilder. Det er veldig viktig for meg, da det viser til det jeg holder på med nå. Litt trist om boka bare var tilbakeskuende. Samtidig ville vi lage en personlig historie, fortelle litt om hvordan det var også. Jeg regner med at det kan være litt forvirrende for unge i dag å skjønne greia.

Hva drev deg til å holde på med dette?

– Drivkraften var å være en del av noe, uttrykke seg kreativt. Du kan jo tenke deg selv hvor bra metallen var på 80-tallet, så jeg føler meg veldig privilegert som fikk være med på alt dette. Drivkraften er der ennå, men siden SLAYER er brent og begravd så gjelder det andre ting. Nå er det foto som gjelder for min del. Det er viktig å ikke titte altfor mye bakover. Kikker man bare bakover dør man kreativt.

Du hadde – og har fremdeles – stor innflytelse i undergrunnsmiljøene. På et tidspunkt toppet du samtlige takkelister på alle de viktigste utgivelsene og anses i dag som en viktig brikke i fødselen av norsk black metal rundt 1990. Hvordan har det seg, tror du?

– En ting var at jeg drev med SLAYER da, men det var hele nettverket som var det viktigste. For alt ble mye større enn meg og SLAYER. Man gjorde mye reklame for band, kopierte demos, spredde flyere, var i kontakt med alt som var. Et glødende engasjement var også avgjørende. Utrolig gøy å få demoer av Morbid Angel og advances på nye Carcass for eksempel. Det var veldig viktig for meg i mange år og når man ser at man har blitt takket på legendariske utgivelser av Napalm Death, Morbid Angel, Celtic Frost og Bathory så har man vel gjort noe riktig.

Ser du på deg selv mer som en slags formidler – budbringer – mer enn en tradisjonell journalist?

– Så absolutt! Jeg har aldri sett på meg selv som en god journalist. Styrken har heller vært at man føler sterkt for det man skriver om, så har det gått seg til etter hvert. “Budbringer” låter greit nok i forhold til hvordan vi opererte i gamle dager.

Hva tenker du om andre norske metal-orienterte publikasjoner som Håvard Rems Innfødte Skrik, Peter Bestes True Norwegian Black Metal og Lords Of Chaos? Puristene har vel ikke akkurat hyllet noen av disse verkene.

– Når det gjelder boka til Reim har jeg ikke noe å si, har ikke lest den ennå. Har lyst til å lese den, men den er ikke prioritert. Lords Of Chaos føler jeg ikke så veldig sterkt for. Var ikke måte på hvor smart den var. I forhold til min egen bok satset jeg på en mer ærlig og personlig versjon. Ikke så mye glorifisering av saker og ting. Fotoboka til Peter kan jeg vel ikke si så mye om, siden jeg var personlig involvert i den, haha. Personlig syns jeg det er litt artig at Peter, som egentlig ikke har særlig peiling på black metal, tar disse bildene – en outsiders view på en måte. Peter er en jævlig bra person og han har hjulpet meg en god del med ymse andre ting også.

Du ble tidligere i år tildelt Morbid*-stipendet. Kan du fortelle litt om det?

– Jeg ble tildelt 10.000 svenske kroner. En lang historie kort, Morbid ga tidligere “IT” (Tony Särkkä fra det svenske legendariske black metal-bandet Abruptum) en samleskive som het Year Of The Goat og siden de ikke vil ha royalties dannet de et fond som de skal dele ut hvert år. Jeg var den første og setter stor pris på det. Grunnen er vel at jeg hjalp til med denne utgivelsen, jeg kjente dem i gamle dager og har fortsatt bra kontakt. Det var kanskje en måte for dem å si takk på. Fett var det i alle fall. Ble like glad for Morbid-hoodien min jeg, da.

Metalion: The Slayer Mag Diaries er utgitt på det amerikanske forlaget Bazillion Points og kan kjøpes på internett og hos din lokale, gode, bokforhandler.