DE NORMALE

Veienfra kos til slakt er kortere enn du tror.

1. Kos

Endeligkan vi kose oss. X ser bort på kona som smiler med hele ansiktet. Han smilertilbake og håper at tomheten han føler ikke synes. Pizzaen står på bordet og toglass av den halvdyre italienske rødvinen er skjenket. X vet han burde ha dethyggelig, nyte den hjernedøde underholdningen på TV’en. Han vet at å sitte heri sofaen krøllet opp sammen med kona han burde elske er en situasjon som burdefylle han med en følelse av tilfredshet, av lykke. Koser han seg medunderholdningen? Egentlig ikke. Han føler seg som et utskudd som ikke reagererriktig. Hele situasjonen fyller han med en frustrasjon han ikke greier å settefingeren på. X er ikke i stand til å nyte noe som helst. Han føler bare en dypaltoverskyggende [ingenting]. Ham smiler til kona og skjenker opp mer vin.

2.Søvn

Etpostapokalyptisk landskap brer seg langs horisonten til X. Et goldt, Mars-aktiglandskap uten tegn til liv. Han er redd, men vet ikke hvorfor. X løper fordihan er redd. Han vet ikke om han løper til eller fra det som han frykter. X vetbare at løpingen gir han noe å gjøre. Det er en handling. Å handle føles bedreenn å stå stille i en tilstand av pur horror. Naken løper X bortover det brentejordet nå med en blodtørstig barbar etter seg. Hjertet dunker, blodsmaken brerseg i munnen.Plutselig blir drømmens stillhet avbrutt av “When the SaintsGo Marching in” spilt på et intergalaktisk trekkspill.

Xvåkner og ser ut av vinduet. Der sitter sigøyneren og spiller de førsteakkordene av den tradisjonelle New Orleans-låta, om og om igjen. Den sammedagligdagse iskalde tyktflytende smoothien av aggresjon, misnøye og frykt sprerseg i systemet og etterlater han, som hver morgen, trett og utslitt.

3. Jobb

Livet til X er modellert etter formene ØKONOM og BANKANSATT. Hverdag han entrer banken og setter seg bak skjermen påminnes han at dettilsynelatende frie livet er støpt av disse blytunge formene. Samtidigtilstreber livets flytende karakter alltid å overvinne disse permanentestrukturene og X tilbringer mesteparten av tiden med å ønske seg til andreformer, misunne andre livsformer, være misfornøyd med sin egen låste situasjon.Hver dag må han tvinge seg selv til å møte opp. Tvinge seg selv til å ta pådressen, slipset og skjorta. Han vet ikke hvorfor han gjør det, men vet detforventes av ham. Vet at jobben burde gjøre han lykkelig, men vet at den ikkegjør det. Nylig var X forespeilet en forfremmelse, et steg oppover ihierarkiet, men også her ble X forbigått. Han fikk ikke forfremmelsen hanallerede hadde kringkastet til venner og kona at han nesten helt sikkert villefå.

Ikveld sitter X med kona i Operaen og skjønner ingenting av hva som skjer på scenenforan seg. Kultur er viktig. Men X irriterer seg over det han ser på scenen,irriterer seg over en handling han ikke forstår, over en musikk han ikkeforstår, over merkelige og pompøse kostymer, over de andre publikummerne somenten forstår eller later som de forstår. Et sinne bygger seg opp hos X når hanresolutt ser bort på sin egen kone som åpenbart later som om hun, forstår og nyter, den postmoderne skildringen av de sistedagene avDon Giovannisliv. Aggresjonen vokser og vokserinntil han på veien ut blir konfrontert med en intetanende sigøynertigger. Xspytter i hans retning og føler seg litt bedre.

4. TV

Xser på TV. En mann har kaldblodig drept sin familie. En massemorder har stukketned og drept fire mennesker, menspoliti og media gir handlingenetformildende skjær gjennom uttrykkene “familietragedie” eller “personligtragedie”. Bildet av morderen, som tok sitt eget liv like etter likvideringen,vises på TV og X ser inn i mannens øyne og føler tilhørighet til denne”personlige tragedien”. Han selv føler han lever et tragisk liv. Han pustertungt.

Nesteinnslag tar for seg sigøynerbander og brutale hjemmeranhoseldremennesker.Ifølge politiet står rumenske statsborgere nå bak 80 prosent avvinningskriminaliteten som blir begått i Oslo ogrumenske statsborgere erden raskest voksende kriminelle gruppen i Norge. Gjennom hele innslaget tenkerX påde degenererte, asosiale, evneveike, skitne individene som trueruskyldige gamle mens de forsømmer barna sineog arrangerer ekteskap blantmindreårige. Tristessen omforvandles til aggresjon.

Deneste innslagene handler om massevoldtekt mot kvinner og barn i Kongo og Xsnyhetsfavoritt: de islamistiske fundamentalistene iAl-Qaida. Ifølgeeksperter er det nå indikasjoner på at det i fremtiden er grunn til å vente nyetyper terroraksjoner som vil overraske og sjokkere langt mer enn 9/11. Angrepmed enkle, relativt ineffektive men DØDELIGE kjemiske, radiologiske og kanskjebiologiske våpen fordi disse virkemidlene skaper enorm frykt og oppmerksomhet,som jo er terroristorganisasjonens hovedanliggende i kampen mot vesten. X erfascinert og smiler.

Tilslutt vises et 10 minutters innslag om deltagerne fra Paradise Hotel som alleskal dra på en arrangert ferie til Tenerife der de skal ligge med hverandre og kjøreFerrari og bli brune og drikke seg “søppeldrita”. Siste halvdel av innslagethandler om at den ene av deltagerne gruer seg til flyturen fordi hun harflyskrekk, men moren til vedkommende, som er til stede for å si adjø, forsikrerjournalisten om at Linn kan klare å overvinne skrekken. Kanskje Alex, denkjekke sørlendingen med sixpack og tatoveringer, kan holde henne i hånda, siermoren mens hun smiler flørtende i kamera og Linn blir flau mens kjekken gliserfornøyd og snor seg unna bak ryggen på kompisen og publikum tilstedehoiier og skråler og plystrer. X hater alle og alt han ser i detteinnslaget.

5. Jobb2

Hitlerskrev iMein Kampfat velbehag og velstand ville være det verste avalt for det tyske folket, tenker X for å dempe selvhatet som bygger seg oppmens han hører på sjefen igjen DISKUTERE med en kollega. X hater å diskutere.På jobben diskuteres det hele tiden. På TV og i avisen debatteres det hver dag.På radioen diskuteres det. På nettet diskuteres det. Alt diskuteres,politiseres, men bare på en diplomatisk, uforpliktende, unnvikende måte og somen ikke-konflikt, ved å holde absolutte avgjørelser på avstand. Tilstanden erforbi venstre og høyre. Tilstanden er en politikk uten reelle fiender. Altbekrefter det samme hegemoniet. Den overdøvende permanente DISKURSEN manifesterseg for X som en anmassende mørk sky av “politikk og mennesker” som konstantomfavner og truer han. Alle er blinde for det han selv føler.

Samfunnetsnakker ikke lenger til tapere som X, men det er mange andre taper-kollektiverder ute i verden som klarer å mobilisere den latente energien i disse fortaptesjeler. Det være seg religiøse eller politiske doktriner, nasjonalistiske,kommunistiske eller rasistiske sektlignende organisasjoner. Organisasjoner somliker å smykke seg med titler som frigjørere eller rebeller eller andrerevolusjonære attributter, men som egentlig bare består av masse tapere – somX.

Menskona sover blir X sittende på internett og lese norske og amerikanskerasistiske chatforum. På Hegnar Online poster han bilder av sigøynere med billedtekstom å utslette den nomadiske rasen. Mange bekrefter hans innlegg mednedverdigende kommentarer. De samme synes Anna Anka og Marianne Aulie er “sexyknulledokker”. X er enig. Resten av kvelden sitter han og ser på torturpornomens han hater de Unge, Vakre, Sterke som knuller hemningsløst.

6. Politikk

Deradikale spørsmålene til den sosiale tilstand er umulige. Såfremt politikk skalvære en kontinuerlig kritikk av virkeligheten, oppleves denne som tapt. Istedenstår man ovenfor en kapitalisme og sosialdemokratisk nymoralisme som reduserersamfunnet til en endimensjonal totalitet. En totalitet som umuliggjør sosialendring. En intern perversjon av demokratiet. En postdemokratisk politikk someliminerer reel uenighet ved å anta at alle allerede er inkludert i politikkenog at gjenværende problemer kan løses av eksperter, eller systemer aveksperter.

Xsitter på jobben. Han prøver å tenke på løsninger til sine mange problemer menshan svetter. Skal han gjøre noe dramatisk? Noe drastisk må skje. Flytte tilutlandet? Flytte på landet? Bytte jobb? Mens han prøver å tenke på løsningerkjemper han en parallell kamp mot alle de trivielle tanker som stadig sloss omhans oppmerksomhet. Som på søken etter et reddende mantra som kan ta han ut avdenne tristessen, prøver han febrilsk å blokke ut ideer om ny båt, feriemål,sigøynere, blonde jenter med silikonpupper, sigøynere, ærend. Uansett hvor myehan prøver klare han det ikke. Han klikker frem VG.no for igjen å føle en usseltilhørighet til menneskeheten og pulsen roer seg mens han leser om en ny typerotte med vinger som visstnok skal ha dukket opprundtSofienbergparken(X tenker på sigøynerne)Noen har sendtinn et uskarpt bilde av det som skal forestille en flygende rotte. Bildet ertydelig manipulert, men X føler seg litt bedre.

7.Fest

Ikveld tar X “en fredagspils” med jobbkolleger. Straks han blir full vil han,som alltid, spre ulykke rundt seg selv ved å gjøre andre menneskers liv likejævlige som sitt eget. Han kommer med sexistiske nedsettende bemerkninger tilde unge kvinnelige kollegene, han skryter av turen sin til Galdhøpiggen ihelgen og han legger ut om sin forrakt for sigøynere. De fleste reagerer medvantro, men mange er enige med han. De som er enige er like fulle som han og erkledd i den samme stripede skjorten og de samme spisse skoene.

Xdrar hjem i følge med de stripede skjortene. Den høylytte skrikende samtalenbestår nå utelukkende av stereotype bilder av «den andre»:sigøyneren, kvinnen, utlendingen. Sigøynernes blodige historie opp gjennomhistorien, særlig nazistenes folkemord – et sivilisatorisk NULLPUNKT – blirbrukt som materiale for en endeløs rekke med forsøk på morsomheter som helegjengen uansett ler av. X er henrykt over situasjonen. Han holder rundt destripede skjortene mens han gliser og oppmuntrer til drøyere og drøyere, mergrotesk [frihet]. Selv noen av de stripede skjortene forlater etter hvert iavsky.

Tilslutt møter den resterende gjengen en haltende tiggende sigøyner, med krykker. En ung, atletisk og ulasteligantrukketstripet skjorte kaller han en jævla slaveogsparker krykken så mannen faller i bakken. Alle ler. Noen andre spytter på han.X blir ustyrlig, vill, desperat av å se den gamle mannen ligge på bakken ogynke seg…

100 % HAT

Illustrasjoner:Kristopher Hernholm

X