Hvem er dette, da?

Natt&Dag følger opp amerikanske høydepunkter med TOPP 10 EUROPA: Siste tiårs ti aller beste filmer. Og de meste oppskrytte!

Den europeiske ekvivalenten av forrige ukes round-up, altså. Og for dem som tenkte at det bare var storindustrien som slet dette tiåret, er det bare å slå fast at det ikke var det grann bedre her hjemme i den gamle verden. Greit nok at Sverige og Danmark opplevde tørke etter et godt tiår. Mer trasig er det å se at evner til skaperkraft og viljen til visjoner er så fraværende hos stormakter som England, Frankrike, Tyskland og Italia.

Men selvsagt finnes det lyspunkter, og vi har her listet opp de 10 sterkeste filmene fra 00-tallet. Bare én per regissør, tilfeldig kronologi:

TOPP 10 EUROPA

1. Lilja 4 -ever (2002) Moodysson

En av få regissører som virkelig bruker tiåret til å utvikle seg. Fra supertalent til fullblods filmkunstner. Med Lilja som det kanskje aller sterkeste bidraget, der personportrett og samfunnskritikk går opp i en høyre enhet: Varm, vond og velspilt

2. Dogville (2003) Von Trier

Den Store Dansken kastet av seg Dogmene og gjenoppfinner seg på et oppkrittet scenegulv i Trollywood. Nyskapende, effektiv og utfordrende

3. Reprise (2006) Trier

Den første norske filmen i manns minne som ikke var god-til-å-være-norsk, men bare god, er nødt til å inkluderes her. Fenomenal debut om unge kunstnermenn som sliter: Mirakuløst nok uten å bli klein eller pretensiøs.

4. Det hvite båndet (2009) Haneke

Tiårets store europeiske regissør hadde allerede Pianolærerinnen (2001) og Caché (2005) å slå i bordet med, da han valgte å avslutte tiåret med Det Hvite Båndet. En helt usedvanlig film på alle måter: Lynende intelligent og umiddelbart engasjerende. Forunderlig og foruroligende. En triumf.

5. Snakk til henne (2002) Almodovar

Pedros flamboyante karriere hadde en foreløpig peak rundt årtusenskiftet, med knallsterke Alt om min mor etterfulgt av denne. Som er enda bedre: Uforutsigbar, underholdende og rørende.

6. Ingenmannsland (2001) Tanovic

Enda et eksempel på at god film kan lages på, om ikke knapper og glansbilder, så i alle fall ei rusten, plombert landmine og et par slitne camo-bukser. Politisk og psykologisk kammerspill i skyttergrava. Snøt en viss drittfilm eller to for Oscar for årets utenlandske i 2002.

7. Barnet (2005) Dardenne

De belgiske brødrene har en hel perlerad av ekstremt vellykkete sosialrealistiske dramaer bak seg etter at de byttet fra doku til fiksjon. I Barnet kombineres eksepsjonelt skuespill med et sylskarpt manuskript og en filmatisk behendighet som gjør at man glemmer at dette ikke er faktuelt etter 20 sekunder av filmen.

8. Farvel Falkenberg (2006) Ganslandt

En nesten uhyggelig imponerende debut, der det gjenkjennelig dagligdagse transformeres til poesi i grand skala. Startskuddet for en ny svensk filmrevolusjon, intet mindre.

9. Irréversible (2002) Noé

Teknisk og tematisk mesterstykke med garanti for varige arr og avtrykk i tilskuerens bevissthet. Eksplisitt, men aldri spekulativ, til det er den simpelthen for nennsomt håndtert, ikke minst gjennom Belluccis og Cassels uovertrufne innsats

10. Snatch (2000) Richie

Det glade 90-tallets siste krampetrekning. Snatch er Lock, Stock, bare bedre. En helhjerta fest av en film# 104 ultimat underholdende minutter

Men som sagt, man skal ikke la seg lure av en håndfull hits. Og vi følger her opp med en oppskrytt-liste. Ikke de aller verste, nødvendigvis, men ti mer eller mindre elendige filmer som har tilranet seg en ufortjent plass i lyset.

10 MEST OPPSKRYTT EUROPEISKE

1. Den fabelaktige Amelie fra Montmartre (2001) Jaunet

Knapt noen film gir meg dårligere smak i munnen enn denne såpeglatte, glansede, utstuderte og uhyggelig overfladiske sviskefilmen. Vond første gangen, uutholdelig ved gjensyn. Oppstyltet, liksom-spontan og kvasi-kontemplativ.

2. Mot veggen (2004) Akin

Voldsomt opphauset film som ikke makter å gjøre så mye annet enn å konstant overraske med den snodige blandingen av burleske sprell og forsøkt sosialrealisme. Overspilt og uengasjerende.

3. Angel-A (2005) Besson

Av alle de som lager film på jevnlig basis, er Luc Besson en av de aller, aller minst begavede. Her overgår han seg selv i elendighet med en såkalt “personlig film” som er så infantilt lavpannet at den burde forfølges strafferettslig for kulturell forsøpling.

4. The Son’s Room (2001) Moretti

Folk som skriver, regisserer og spiller hovedrollen selv, tilsynelatende lett som bare det, er enten genier – eller komplette idioter. The Son’s Room er Morettis endelige inntreden i sistnevnte kategori.

5. Brødre (2004) Bier

Dogmene er over og Von Trier har for lengst forlatt det synkende skipet. Mens store deler av Danmark sitter fast i et dragsug av uforløst, datert realisme. Brødre er en av mange danske filmer som faller tungt og hardt mellom to stoler dette tiåret.

6. The Wind that Shakes the Barley (2006) Loach

Neida, dette er ikke noen dårlig film. Men enda mindre er den en verdig gullpalmevinner. Loach har hatt en nedadgående formkurve siden 70-tallet, og dette var opplagt siste sjanse til å hedre mannen. Men The Wind … kan ikke engang sammenlignes med Kens tidligere filmer 

7. DeUsynlige (2008) Poppe

Det er så mange norske filmer man kunne inkludert her at det lett hadde blitt en liste alene. Men vi får nøye oss med denne kritikerfavoritten her. DeUsynlige summerer elegant opp alt det verste av det aller verste i nyere norsk film.

8. Fem ganger to (2004) Ozon

Etter at den gylne generasjonen franskmenn hadde bikka syttifem, var det omsider lys i tunnelen. Ozon skulle reise kjerringa, og 5×2 var filmen som skulle befeste hans posisjon som redningsmann. Fikk skryt. Ble glemt. Av gode grunner. 

9. Du levande (Andersson) 2007

20 years in the making. Hyllet av alt og alle. Keiserens nye klær i filmform. Ja, det var jo annerledes, ja, det var symbolikk man kunne ta. Men var dette virkelig den store, fantastiske beskrivelsen av sosialdemokratiet av vår tid? Nei, ikke i det hele tatt.

10. Happy-Go-Lucky (2008) Leigh

England hadde et vondt tiår, og mens Loach bare er dårlig til ham å være, slo Mike Leigh til med noen skikkelig skrale saker. En ufyselig feeling really bad feelgood-film

X