Mye barn men ikke bare barnefilm

b
a

Gjennomgående voksesmerter når en jevnt over god filmhelg tar familien til lerretet.

Jacko!

Og hva er vel da mer passende ennat ukas premierer tjuvstarter med vår nylig avdøde Peter Pan, som her får sin verdigesvanesang. Ikke helt overraskende at det har vært mye hype rundt denne, men filmener overraskende måteholden. Ikke lavmælt eller jordnær, for all del, vi snakkerverdens største artist som lader opp til det som lett kunne blitt tidenes show. Mendet er lite kliss, og desto mer eksentrisk geni. Og først og fremst en reminder omhva mannen faktisk gav oss. Lite dill og utenomsnakk. Og hvem trenger vel detnår MJ lar beina snakke for seg, som man sier på fotballspråket. This is it!

Generasjonsfilmer fra øynasjoner

Ellers er det ikke mindre enn trerene generasjonsfilmer på gang. To islandske og en japansk. Grei logikk, daKore-eda er akkurat dobbelt så dyktig som sin noe mer urutinerte kollega fraSaga-øya. Og det er ikke meningen å være flåsete her: Still Walking er en avårets absolutt beste filmer. Et absolutt must. ActionFilm er knallbarske som ibeste Leif Erikson-ånd setter kursen inn i hittil ukjent farvann ved å setteopp ikke bare én, men to aldrendeislendinger (filmene, Barn og Foreldre, er fra 2006 og 2007) samme helg. Klapp på skuldra. Men vikan ikke annet enn å anbefale folk å se StillWalking om dere bare føler at dere bare har overskudd til en av disse.

Mer barn og oppvekst

Barne-boomen fortsetter medBestevenner, et sukkersøtt foretak fra Lillehammer. Se på plakaten, så burde duvite nok til å forstå om du er i målgruppen eller ikke.

Og som om det ikke er nok, er detenda en oppvekstfilm! (500) Days ofSummer er riktig nok ikke preget av mindreårige, men som vi vet: Det erstadig flere som ikke definerer seg som voksenfolk før de er godt inne itredveåra. Og her møter vi en typisk gutteromshelt som sliter med å ta grep omeget liv, trøbler med ansvar og definerte veivalg – og ja nettopp: growing up.En film pakket inn i et tykt lag av indie-gevanter, og øremerket folk somuten å blunke kan ramse opp alle The Smiths-utgivelsene. Ut fra årstall. Ellerhierarkisk etter egen smak.

Damon og Soderbergh

Den eneste filmen som ikke kanrelateres direkte til oppveksttemaet, er Steven Soderberghs siste sprell. TheInformant! er like fullt typisk kvalitetsfilm for dem. En liten fest forsegmentet som ønsker seg hva man gjerne kaller “en sofistikert underholdningsfilm“. Moro for de av dere som liker produksjonerav typen Michael Clayton og Charlie Wilson’s War. Og hvem gjør velikke det, egentlig?

Best i Vest

Til sist må jeg minne om atCinemateket fra og med 1. november knaller i gang sin serie Best i Vest – den nye svenske filmen.Er det ikke typisk!? Akkurat når vi følte at vi var på høyden med nabofolket,kommer en ny generasjon svenske supermenn og tar filmfaget til the next level.Så hvis vi skal være med når toget går, er det bare å møte opp og lære mens vikan. Og nyte fantastisk bra film, selvsagt! Kjernen er produksjonsselskapene Fadad (Man Tenker Sitt & FarvelFalkenberg) og Plattform (DeUfrivillige & Gitarmongo).

Årets kjipeste måned får ikke en bedre start enn dette!