FØKK LØKKEBERG

Grådighet. Hykleri. Komplett mangel på gangsyn.
Nei, vi snakker ikke om Ulf Erik Knudsen og FrPs kulturpolitikk.
Valgåret 2009s mest ufyselige debattant kom feiende fra venstre.
Og heter Vibeke Løkkeberg.

Lars Sponheim har vist oss hva politikk handler om:
Å holde fast ved idealer og insistere på at det store bildet er det viktigste. 
Til fellesskapets beste.
Selv om det medfører personlig forsakelse.

FrP har et annet syn på tingene. Her handler alt om at den enkelte skal gis lov til – og føle seg respektert for – å dyrke den smålige, nedrige trangen til å grafse til seg så alle de krølla femtilappene de kan få fingrene på.

Men valgkampen viste at Fremskrittspartiet ikke var alene om denne fordervede posisjonen. Det var andre som gikk live på norske medier og forfektet sneversynt grådighet. At på til ispedd pretensjoner, hykleri og ren idioti.

ÅRETS MØRKESTE DEBATT

For meg stod årets mørkeste debatt mellom William Kristoffersen fra Ole Ivars og Vibeke Løkkeberg.
Kristoffersen forsøkte tappert å forklare at han i møte med marginaliserte folk på bygda valgte å ta deres parti.
Løkkeberg slo fast at nå som hun hadde fått kloa i store penger, skulle hun gjøre alt for å ikke gi slipp på dem igjen.
Kristoffersen snakket samfunn og verdier.
Løkkeberg snakket om seg selv og penger.

Og alle vi andre som befinner oss et eller annet sted på ikke-borgerlig side bør føle skam når vi hører hva vår antatte meningsfelle tillater seg å komme med.
Kultur er viktig.
Men ikke fundamentet i velferdsstaten.
Norge har jevnt og trutt bygd opp et system som gjør at verdier skapes og forvaltes på en rettferdig måte. Det har krevd kamp og ofre og hardt arbeid. På en måte som gjør at vi nå, på toppen av vår velstand, kan tilby kunstnerne våre fantastiske støtteordninger uten at andre samfunnsgrupper lider av det.

I skapelsen av dette fundamentet var det ikke mange kunstnere som bidro. Med annet enn systemkritikk. Og det er greit, det er deres rolle, selvsagt. Det som ikke er greit er å plutselig entre debatten med blind grådighet, avstumpet hykleri og skitten dobbeltmoral.

KULTUR-PROSTITUSJON

Når Vibeke Løkkeberg skriker at ingen kunstnere må stemme FrP fordi de risikerer å miste pengene sine, er det en makaber politisk argumentasjon. Fordi den stilltiende indikerer at hadde FrP bladd opp mer, hadde det bare vært å sette Siv i regjering. Det gjør Vibeke til en prostituert. Solgt til høystbydende. I et stortingsvalg. Som handler om den samlede nasjonens fremtid.

Alle har rett til å kjempe for sine særinteresser. Men de fleste P2-lyttere smiler overbærende når lastebilsjåføren fra Finmark stemmer FrP for å få billigere bensin. Selv om partiet vil ruinere ham på alle andre måter. Men når den selverklærte kulturens fanebærer inntar eteren med nøyaktig lik argumentasjon, burde vi sette latteren i halsen. Og føle oss truffet.

Er virkelig kultur så mye mer edelt enn tungtransport? Ja, på en måte er det det. Men lastebilene kjører fint rundt på veiene uten norske filmer på kino. Mens filmproduksjonen fort hadde stoppet om ikke tungt produksjonutstyr fikk sin frakt. Og i et slik perspektiv er hyling for meg og mitt en total avsporing.

Er det virkelig slik at mennesket ikke ser lenger enn sine egne, krøllete hårlokker? At det ikke finnes idealer? At egen vinning og selvrealisering er alt som betyr noe? Valgkampen viste at det ikke er slik, heldigvis. Men dét var det en sauebonde fra et trangt dalføre som sørget for. Og ikke det som burde vært et åndelig overskuddsmenneske med vid horisont.

Vibeke Løkkeberg: Skam deg! Det er du som er FrP. Minus respekt for folk. Pluss pretensjoner. Det er ikke noe flatterende ståsted. Vær så snill og ikke smuss til kultur-Norge med å stille ditt eget forvaklede syn til inntekt for dem igjen. Noensinne. Det er en forkastelig ting å gjøre. Og du burde vite bedre.

X