Band on the run

b
a

I forestillingen BAND skal Ingri Fiksdal lage konsertstemning. Uten lyd. Lykke til.

– Av de 20.000 som stemte har bare noen få sett stykket og detbetyr jo at resten av dem bare har trykket på et vilkårlig navn. Og da var vel NightTripper det de synes var det kuleste navnet.

KOREOGRAF INGRI FIKSDAL innrømmer at hennes forklaring påhvorfor hun, Signe Becker og Ingvild Langgård gikk av med Osloprisen for Åretsscenekunst er noe undergravende, og la oss legge til: sterkt urettferdig. Forikke bare var Night Tripper en sværtverdig vinner av årets scenekunstpris, Fiksdal er også en av de mest spennendeog lovende scenekunstnerne i Norge i dag. Hennes arbeider er blitt fastinventar hos landets ledende frie scener, og denne sesongen gjester hun bådeBlack Box teater, BiT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden med sin nyeforestilling BAND.I samarbeidmed Ingeborg Staxrud Olerud, Rosalind Goldberg, Sigrid Hirsch Kopperdal,Pernille Holden ogVenke Marie Sortland vil hun forsøke å lage en konsertbare bestående av bevegelse for å undersøke om bevegelse kan ha den sammeeffekten på publikum som musikken under en konsert.

– Det kommer helt sikkert til å mislykkes, men det jeg håper påer at disse premissene kan tvinge frem noe nytt# noe man ikke ville klare åskape om man tenkte man bare skulle lage dans. Vi forsøker overføre parameterefra en annen sjanger for å fremkalle en ny måte å tenke komposisjon på. Akkuratnå holder vi på med å finne ut av hvor forskjellige disse “låtene” kan være oglikevel komme fra samme band, og hvor like de kan være uten at det bare blirmegamonotont.

Det monotone er gjennomgangstema i forestillingene duhar medvirket i, og noe av det mest interessante med Night Tripper erkanskje hvordan en følelse av kjedsomhet og gjentakelse elimineres i en ellersmonoton forestilling. Hvordan har dere løst det denne gangen?

–Vi harabsolutt ikke løst det. Det er jo egentlig helt dustete. Jeg ser jo at det ermange ting her som er vanskelig. Men man må bare prøve det. Jeg synes jo det ermer interessant å prøve noe man ikke vet om vil lykkes, enn der man kjenner formenog bare skal forsøke å gjenta.

Hva er det med det monotone som interesserer deg?

– Da vi produserte TheOrchard Ballads (forestilling fra 2011 som Fiksdal gjorde sammen med IngvildLanggård og Signe Becker. jou. anm.) jobbet vi under nye omstendigheter.Prosjektet fikk to avslag på rad fra Kulturrådet, men vi bestemte oss for åkjøre på uten penger. Dette fordret en nytenkning i forhold til mangeting,og jeg endte med å måtte danse selv, til tross for at jeg egentligikke ville. Prosessen var veldig seig, og etterhvert ble det mer og mer slik atjeg ikke brydde meg om hvordan resultatet ble, om det blir drittdårlig ellerdrittkjedelig. Men så i det repetitive og trege oppsto det plutselig et rom forpublikum. Den tilbakemeldingen vi fikk var at publikum opplevde en slagstransformasjon i seg selv ved at ting ikke transformeres i rommet. At det varerså lenge at man utmatter den første, umiddelbare lesningen av det og førertilskueren til et nytt sted. Basert på den type tilbakemelding, var dette noevi ønsket å ta videre. Vi er opptatt av at man må gi rom for omstendighetene,og å lage en kollektiv situasjon der det også er plass for publikum.

Du snakker om å “skape plass for publikum” og en “kollektivsituasjon”. Kan man tolke det dithen at denne forestillingen er et forsøk på åutforske muligheten for at også scenekunsten kan fremskaffe den intense – oggode – “konsert-stemningen”?

– I utgangspunktet, ja. Men det kan se ut til at vi må brukeganske andre virkemidler. Det funker for eksempel ikke så bra å flattappropriere tradisjonell låtstruktur og konsertdramaturgi, slik vi førsttrodde. Nå leter vi heller i hva slags sanseopplevelser bestemte kombinasjonerav bevegelse og lys produserer, og prøver å peile disse i konsertretning. Detpsykedeliske har manifestert seg som ei slags ledestjerne, både i forhold til låtenevi lager, og for den totale dramaturgien.

Den lydløse konsertopplevelsen BANDtilbys på Black Box teater (Oslo) 18.–21. april# på Teaterhuset Avant Garden(Trondheim) 24. og 25. april# og på BIT Teatergarasjen (Bergen) 3. og 4. mai.