Staten har drept Studenten med stor s. Igjen står angst, ansvarlighet og konformitet.
Litteraturhistorien er grovt tilsmusset av stereotypiske fremstillinger av den uinteresserte, vindrikkende studenten som fråtser i festing, sex og utsvevende samtaler. Studietiden skildres først og fremst som formålsløs og fri. Livet er satt på vent, igjen sitter man med en slant penger betalt av staten (eller rike foreldre) og en breial tiltro til egne evner til å forklare verdensproblemer parret med en begrenset forståelse for hvordan verden egentlig henger sammen.
Denne sjangeren, i det minste i sin rene form, er død. Det er også dette studentlivet. Studenten er tvunget inn i trange rammer. Studenten må jobbe. Studenten må levere små obligatoriske innleveringer. Studenten må møte opp på seminarer med opprop. Studenten må svare «ja» når navnet blir ropt opp. Studenten må betale mer i husleie enn det Lånekassen gir i studiestøtte. Studenten må på obligatorisk karriereveiledning.
Alt dette er naturligvis Statens feil. Staten har drept Studenten og skapt angst, ansvarlighet og konformitet.
Her er fem bøker som beskriver fallet!