Safario
Foto: Stig Buvarp

Han opplevde alle artisters verste mareritt

Safario hadde hele albumet klart, men plutselig var alt borte. Han la det bak seg og startet på nytt med blanke ark. Nå er resultatet her.

Det var en helt vanlig dag da produsenten Lasse Lokøy slo på tråden til Kacper B. Tratkowski, kjent som Safario. Det er ikke uvanlig at de prater sammen, de er mer enn bare kolleger, de er også gode venner. Men denne gangen var det noe alvorlig galt i stemmen til Lasse. Noe skurret.  

– Jeg trodde noen hadde dødd. Han var sånn: Kacper, jeg har dårlige nyheter. 

Lasse Lokøy var på tur i Lofoten sammen med Mikhael Paskalev, og noe dramatisk hadde skjedd på veien. Harddisken! Han hadde ikke mistet den, for han hadde den fortsatt i bagen, den var heller ikke smadret, for den så helt vanlig ut. Men inni var det noe som ikke stemte. Det gikk ikke an å åpne en eneste fil. Harddisken hadde fryst.

– Vi hadde sånn tjue sanger på det albumet. Vi hadde brukt to år på å mikse det. 

Artister som Paskalev, Stefanos Yowhannes og Lasses eget soloprosjekt var andre som ble rammet av den fryste harddisken. Lasse ble, ifølge Safario, desperat og sendte harddisken til eksperter i Tyskland og «andre syke ting» for å løse det. Han betalte masse penger for å få liv i dem igjen. Til slutt fikk de has på noen få av filene. 

Låten Chowder (Rada Rada) var en av disse – det er den eneste fra «forrige album» som er med på Safarios nå utgitte debutalbum. Sangen har også gått viralt med over 1,3 millioner visninger på et instaklipp hvor Safario stuker rundt med en pinne i en elv.

– Det som skjedde med den døde harddisken var et viktig vendepunkt, vi tok det som et tegn på at vi ikke skulle jobbe videre med de låtene. Vi prøvde litt å gjenskape de i starten, men det ble dårlig. Vi startet heller på nytt. 

Safario
Foto: Stig Buvarp

– Som å konstant snakke med verden

De ni andre låtene på albumet er nye og stort sett spilt inn og produsert i Los Angeles hos den allerede nevnte Lasse Lokøy – nå etter sigende en av landets beste på å sikkerhetskopiere ALT han gjør.

Safario har vært rundt i musikk-Norge siden han la ut låter på Soundcloud som 17-åring. Fra da til nå har han stått for flere bangers, som «Pressure Love» og «Go Crazy, Go Stoopid», men det er først nå – av flere grunner, som vi skjønner – at debutalbumet er på plass.

– Det er sykt deilig. Det er som man konstant snakker med verden uten at man egentlig må si noe mer enn det som er sagt. Det er en interessant følelse og jævlig digg.

Det er vanskelig å plassere musikken til Safario. Selv tenker han ikke at musikken hans har en overordnet sjanger, for selv om det ofte blir kalt hiphop, passer det ikke inn der. Det er for mye synging, for mye indie-elementer, mener han.

– Kanskje vi lager en ny sjanger en dag, det hadde vært gøy. En sjanger som bare kalles safario.

Kacper B. Tratkowski, som han egentlig heter, vokste opp i Polen og kom først til Norge som 8-åring. Foreldrene har alltid vist ham mye polsk musikk, som utvilsomt har satt spor.

– Det er der jeg får mye av stilen min fra. Kanskje det er noe av kjernen? reflekterer han.

Åpningstittelen på debutalbumet, «Grass In My Pocket», sampler for eksempel det polske bandet Łąki Łan.

Safario
Foto: Stig Buvarp

Livredd egen låt

En låt som skiller seg kraftig ut på Safarios selvtitulerte debutalbum er den kompromissløse grunge-låten (!) «Insomnia». Den er møkkete produsert og har Honningbarnas Nils Jørgen Nilsen på trommer. Når NATT&DAG treffer Safario er dette – kanskje noe overraskende – hans favoritt på plata.

– Den var så følsom å lage, selv om det kanskje ikke høres sånn ut. Den minnet meg veldig om musikkvideoen til «Heart Shaped Box» av Nirvana. Da jeg så den som kid syns jeg den var jævlig skummel. Jesus som henger baki der og babyene, det er creepy stemning.

Safario forteller videre at han til slutt endte opp med å bli redd for egen låt.

– Den var scary, bro. Til slutt kunne jeg ikke jobbe med den. Jeg var skikkelig redd for demoen, vi måtte la den ligge i en uke og så komme tilbake til den. 

Når man så legger til at Safario «ikke pleier å røyke», men her var i LA og røyka nesten hver dag i to uker i strekk, blir det kanskje litt mer forståelig hvordan det kunne skje.

– Jeg ble kanskje litt paranoid, legger Safario til med et smil.

Safario
Foto: Stig Buvarp

– Jeg bare mister det

Safario lover likevel at han skal tørre å dra «Insomnia» opp av sekken, når han på lørdag spiller albumet live for første gang på Parkteatret. Det ryktes en overtent Safario som ikke har spilt på en stund, det ryktes saksofon, flere sjuke effekter og heldigvis ingen slanger.

– Jeg blir gira med en gang jeg hører høy musikk, jeg bare mister det. 

Det kommer han til å gjøre lørdag også – med et helt album i bagasjen og flere bangers de fleste kjenner fra før.

Sikre deg billetter her

SAFARIO
NATT&DAG / PiP-natt
15. juni
Dørene åpner 22.00
Parkteatret