Jonas Ayman Smilden Jensen er 16 år og styremedlem i Nordstrand Unge Høyre. Forrige uke slo han ned som et lyn fra klar himmel i norsk offentlighet. Hvem er han – gutten med «Høyre» som mellomnavn?
Jonas Ayman Smilden Jensen er antakelig en bedre samfunnsborger enn du som leser dette. Han meldte seg inn i Unge Høyre i september i fjor, og har i skrivende stund rukket å bli styremedlem i Nordstrand Unge Høyre, i tillegg til å ha skrevet debattinnlegg i VG, Vårt Land, Nordstrand Blad og Vårt Oslo. Gode, viktige saker, som universell utforming på pendlertog, pålitelige busser, sunt debattklima og noenlunde ansvarlig russetid. Så tørk av deg det forfylla hipstergliset ditt og prøv å kom på to hyggelige ting du har gjort for demokratiet i det siste, før du henger deg opp i det Smilden Jensen mener om olja.
Hva er det som driver det nye og lovende vaffeljakkefantomet fra Nordstrand? Vi tok en prat med Smilden Jensen om engasjement, konservatisme og russetiden, hvorfor han er stolt av olja og hvorfor han heller kjører dieselbuss til privatskolen enn å komme for sent – alt sammen i hans naturlige habitat på Ekebergrestauranten.
«Høyre» er faktisk mellomnavnet hans
Det er vanskelig å si om han er populist, eller bare smart. Han ville sikkert ikke likt betegnelsen, men Smilden Jensen har to fingre på pulsen til samfunnsdebatten, og hiver seg på når noe dukker opp. Da det var kaldt og el-bussene stod pal, tok han rollen som Unge Høyre-gutten som turte si at den elektriske Ruter-keiseren var splitter naken og hakket tenner.
– Det er bedre for klimaet at det går en buss enn at det ikke går en buss, sier han.
På spørsmål om hva som trakk ham inn i Unge Høyre, viser han til en oldefar som viet mye tid og energi til moderpartiet. Smilden Jensen er stolt nordstrandbu, og det kan virke som borgerlige sympatier smitter via både gener, geografi og økonomi.
– Du beskriver deg selv som konservativ. Hva legger du i det begrepet?
– Å være konservativ betyr å bevare, å ta utgangspunkt i det som har funket i fortiden når vi skal bestemme hvordan vi skal gjøre ting i fremtiden. Det er ikke vits i å forandre noe som allerede funker, forklarer Smilden Jensen.
– Hva gjør man med det som ikke har fungert så bra?
– Da må man finne nye løsninger, men man bør se til det som faktisk har fungert. For eksempel Norges plass i verden som et land med forbindelser til begge partier i konflikter, som klarer å se samme sak fra flere perspektiver.
– Nå fikk jeg veldig lyst til å spørre deg om både Ukraina-Russland og Palestina-Israel. Vi kan kanskje holde oss til sistnevnte?
– Jeg vil helst ikke si så mye om hva jeg mener der. Jeg synes konflikten er veldig splittende, og at det er synd at man tvinges til å velge side. Det blir nesten som to fotballag, hvor man velger seg sitt og ignorerer alle nyanser som utfordrer det man mener.
Jonas Ayman Smilden Jensen påpeker at han er halvt egyptisk, og dermed har sterk interesse av at konflikten ikke skal eskalere og sette familie og opphavsland i fare. «Ayman» er for øvrig arabisk for «høyre».
– Det er bra hvis Norge har god dialog med Palestina, men vi må snakke med Israel også. Når to elever krangler, holder det ikke at læreren hører på den ene – man trenger å kjenne til begge historiene, sier han.
Når to elever krangler, holder det ikke at læreren hører på den ene – man trenger å kjenne til begge historiene
Intet er som et velolja monarki
Nå koker det vel bra i blodet, etter å ha lest om noen som klarer å se forbi 10.000 palestinske barnelik og skimte nyanser på den andre siden. Det er liksom ikke lov det. Akkurat som det ikke er lov å si at mange av oss gutta begynner å bli temmelig brunstige nå, og at hvis feministene ikke senker standarden et par og tyve hakk, så kan det være at vi må organisere oss, skaffe finansiering fra Ungarn og få orden på sakene. Abortér mens du kan, jenta mi.
Denne typen polariserende stråmannsharselas fra venstrevridde mediefolk, har ikke Smilden Jensen noe til overs for. I et innlegg i Vårt Land har han skrevet om at kansellering har blitt en del av den norske debattkulturen, og at ytringsrommet som en konsekvens av dette har blitt mindre. Han har selv opplevd å måtte sensurere seg fordi han befinner seg på den konsevative høyresiden. Skylden legger han på venstresiden, som ifølge ham har et «særskilt ansvar» for å bøte på disse problemene.
– Hvordan blir en ung konservativ mann møtt når han sier det han mener?
– Mitt inntrykk er at det finnes fordommer om at vi har et gammeldags verdenssyn, og er «stuck» i fortiden. Men det er jo ikke det konservativ betyr. Vi vil kanskje holde litt fast i ting, og unngå at ting endrer seg for fort, men det er noe annet enn å være bygdereligiøs, sier Smilden Jensen.
– Men hva slags fordommer blir du faktisk møtt med, i klasserommet eller blant venner?
– Hvis man har litt tradisjonelle verdier, blir man ofte møtt med «æsj, du er så gammeldags, du må tenke nytt». Men hvis debatten bare blir at du påpeker at jeg har et annet verdenssyn enn du har, så tror jeg ikke vi kommer så langt. Da blir vi sittende i hvert vårt ekkokammer, og det kan være farlig.
– Samtidig må man vel kunne være uenig? Hva skal kvinnebevegelsen si hvis det kommer noen som er ånkli konservative og sier at de skal gå på kjøkkenet og føde barn?
– Det er litt vanskelig å se for seg den diskusjonen, men hvis noen kommer på 8. mars og er litt lei og synes det er litt mye, så tjener man jo ingenting på å si «nei, vet du hva». Man må heller se på hvorfor dette mennesket har fått disse meningene, og prøve å unngå at de blir skjøvet ut og radikalisert.
Selv har han ikke meninger i det landskapet – i løpet av de 16 rundene Smilden Jensen har hatt rundt sola, så har ikke husmorsidealer vært en verdi tilgjengelig for konservering. Han har imidlertid prøvd å være konservativ fisk i det venstreradikale vannet på Oslo Katedralskole, hvor det ifølge ham ikke er så kult å like oljeproduksjon og kong Harald.
– Jeg er veldig stolt av norsk oljeproduksjon. I Natur og Ungdom og Sosialistisk Ungdom har man veldig grønne briller på, og de ville liksom ikke se mine meninger. Jeg tenker det hadde vært mye bedre hvis de kunne se ting fra mitt perspektiv, og jeg fra deres, og vi kanskje kunne forstått hverandre litt bedre. Etterhvert ble vi bedre kjent, og kunne snakke uten så mye sosiale represalier – sånn burde det jo vært hele tiden.
– Og kongen, da?
– Jeg er utrolig stolt over kongen vår, og tror at monarki er noe av det viktigste vi har. Det er en grunn til at konstitusjonelle monarkier gjør det så bra. Det er en styrke at statsoverhodet ikke har et parti eller en ideologi å fronte.
– Hva med argumentet om at de kongelige barna ikke får velge hva slags liv de skal ha? Ingrid Alexandra kan studere medisin så mye hun vil, men hun kan jo ikke bli fastlege?
– Det er selvfølgelig trist for dem, men de har jo en plikt til å tjene landet. Dessuten tror jeg det er et verdig liv å være prinsesse eller prins. Det går nok veldig fint.
Jeg er veldig stolt av norsk oljeproduksjon
Børs over buss
Alle som har hatt valp har sett det før. Valpen vokser raskere enn den skjønner selv, og den blir keitete og ufrivillig morsom. Den kræsjer i dørkarmer, og blir sittende fast under sofaen – alt sammen fordi det ennå gjenstår mye prøving og feiling før den finner ut hvordan den skal være en voksen hund. Det er aldeles bedårende, men se for deg at valpen var en kvisete sexforbryter med store rusproblemer. Der har vi russen.
Den unge, velantrukne mannen som sitter ovenfor oss i Ekebergrestauranten skal også bli en sånn. Russ, altså. Ikke det andre. Dette har han naturligvis tenkt over, og benyttet anledningen til å ytre seg om.
– I VG tar du til orde for at eksamen skal flyttes til før russetiden. På vegne av alle oss bitre voksne som drikker for å glemme sorger heller enn å oppleve glede: Kan dere ikke bare flytte russetiden til etter eksamen?
– Det har man jo på en måte prøvd før, ved å skulle bli ferdige med russetiden før eksamen. Resultatet ble motsatt, at russetiden heller ble lengre. Noen velger å drite i eksamen for å være med så mye som mulig, men jeg på min side vil slippe å sitte innelåst og lese mens jeg vet at vennene mine er ute og fester. Vi må finne en balanse som funker!
– Du vil engasjere staten i kampen mot FOMO?
– Tja. Det er slutten på 13 år med skolegang, og vi fortjener den feiringen. Å koble av litt, før livet snart er over igjen, og man kanskje må inn i forsvaret..
– «Livet snart er over»?!
– Haha, ikke sant? Plutselig er russetiden over, og da er det forsvaret og mastergrad og så videre. Vi trenger den lille friheten russetiden gir.
– Jonas Gahr Støre har vært på banen, og vil fikse russetida. Bort med sexpress, bort med kommersialisering, bort med utrygge busseter. Du tror ikke han får det til?
– Nei, russetida er et privat arrangement. Det blir veldig restriktivt av staten å legge seg opp i det.
– Hva synes du om pornobussen?
– Jeg skal ikke uttale meg så mye om den, men jeg kan jo si at jeg har sett finere busser. Jeg synes nordstrandrussen har vært flinke, stort sett.
– Hva har de på bussen, da? Kongen?
– I 2017 hadde de et stort bilde av det norske flagget, på en buss som bare het «Bussen». Det var nok et snev av ironi over det.
– Skal du være med på buss?
– Nei, jeg tror ikke det. Jeg vil spare de pengene. Jeg har veldig lyst til å bo her på Nordstrand, og prisene her er ganske høye. Det er nok best å sette pengene i aksjefond og spare, slik at jeg kan få et fint sted å bo.
Det er nok best å sette pengene i aksjefond og spare, slik at jeg kan få et fint sted å bo
Det er lett å være uenig med Jonas Ayman Smilden Jensen, men vanskelig å målbinde ham. Det er smart å spare i aksjefond, og det er antakelig ganske ålreit å være prinsesse. Det er bedre å lytte til hverandre enn å dytte folk inn i ekkokamre, og lengtet ikke alle kollektivbrukere i Oslo etter at den friske morgenlufta skulle fylles av dieselos da vi stod hutrende og ventet på hippie-busser som aldri kom for et par måneder siden? Et siste desperat forsøk: Hva om vi vender Unge Høyres svar på Taylor Swift mot ham?
– Et sitat som ofte blir feilaktig tillagt Winston Churchill, er at «den som ikke er radikal som ung, mangler hjerte. Den som ikke er konservativ som gammel, mangler hjerne». Har du hoppet over et stadie?
– Når jeg hører det, så tenker jeg at det som er fint med Unge Høyre, er at samtidig som vi er konservative, så har vi plass til mange fine sosiale saker. Hjertet kommer til syne når det er snakk om fritt behandlingsvalg, rusreform og effektiv sosialhjelp, for eksempel.