Prisen for Årets film går til en film som har utmerket seg i 2023. De tre utvalgte er håndplukket av NATT&DAGs redaksjon, men nå er det våre leseres tur til å stemme frem den dere mener bør vinne.
Avgi din stemme nederst i saken!
Se alle de nominerte til Osloprisen 2023 her.
Den siste våren av Franciska Eliassen
Den siste våren må jo sies å være årets norske filmsnakkis. På under ett år har Franciska Eliassens debutfilm gått sin seiersgang på filmfestivaler i inn- og utland, høstet med seg gjeve nominasjoner og priser. Filmen skiller seg ut i både norsk og internasjonal sammenheng for de ukonvensjonelle valgene som tas både foran og bak kamera. Det upolerte, barnslige og ektefølte uttrykket fremhever Veras eksistensielle angst, gnistrende personlighet og marerittaktige drømmesekvenser. Mange scener holder deg fast, krever oppmerksomheten og slipper ikke taket – selv om det tidvis kan minne om en musikk, dans, og drama-oppsetning på syre. I dag kan selv middelaldrende anmeldere kjenne seg igjen i Veras utsagn om at «verden er på vranga og jeg har vrengt meg ut». Kjenner vi oss ikke alle litt utvrengte om dagen?
Den siste våren er upolert slik lavbudsjettsfilmer ofte er, men det gir den bare enda mer særpreg, spesielt visuelt. Filmen er laget på utsiden av det ordinære norske filmsystemet og startet som Eliassens eksamensfilm på Filmkunstskolen i Kabelvåg. Hun har ikke akkurat ligget på latsida under produksjonen, og har både skrevet, regissert, produsert, klippet og lydlagt filmen selv – noe få andre debutanter kan skryte på seg.
Fedrelandet av Margreth Olin
Med Fedrelandet har Margreth Olin laget en poetisk kjærlighetserklæring til sine egne foreldre og den norske naturen. Vidløftige landskapsbilder med langstrakte fjorder, ruvende fjell og endeløse isbreer; Olin og filmfotograf Lars Erlend Tubaas Øymo viser frem Norge i all sin postkortvennelige prakt. I forgrunnen av bildene står gjerne Olins egen far, klatregjeiten på 85, som med sitt milde lynne og smittende turglede, forteller om det naturskjønne nærmiljøet og hvilken makt naturen har over de menneskeskapte omgivelsene.
Olin har laget en dokumentar som i all sin stille storslagenhet, også makter å være både sår og vakker. Og den gjør selv oss bittelitt (eller faktisk GANSKE) nasjonalromantiske.
Fedrelandet er et udiskutabelt argument for at også dokumentarfilmen burde ha livets rett på kino fremover.
Blokka av Aslaug Holm
Blokka er nåtidens David mot Goliat, mannen i gata mot et eiendomsimperium, oss vanlig dødelige mot kapitalismens jernhånd. I denne dokumentaren følger filmskaper Aslaug Holm beboerne i Maridalsveien 128, og deres kamp for å få beholde hjemmene sine. Holm stiller spørsmålet: Hva vil skje med byen vår når vanlige mennesker presses ut av boligene sine, og bare de rike har råd til å bo i Oslos sentrumsområde? Og det lurer jaggu vi på også.
Vi følger de 30 beboerne i blokka på Sagene gjennom konflikten deres med Ivar Tollefsen og kommunens mange hårete vedtak. Noen av beboerne vi blir kjent med har bodd i bygården fra 60-tallet i over 50 år, men nostalgi og gode naboskap rører ikke eiendomshjertet til Tollefsen. Eiendomsgiganten har nemlig store oppussingsplaner som betyr økt husleie og utkastelse av alle blokkas beboere, til fordel for PwC-ansatte og Key Account Managere. Timingen til Blokka kunne knapt vært bedre i disse begredelige boligtider, og vi kan ikke annet enn å heie på både beboerne i Maridalsveien 128 og Aslaug Holm, som på inderlig vis får frem hvordan Osloborgere med tilhørighet ikke går ned uten en kamp.