Vi kjenner scenen – internasjonale kongresser og klimadebatter, viktige dresskledde menn og kvinner som er flydd inn for å diskutere: Er det noe håp for fremtiden? Kollapser alt, eller er det håp? Eller Greta Thunberg, som antakelig tar tog eller båt, som tordner at hun ikke ønsker alle disse viktige menneskenes håp og optimisme. Hun ønsker panikk og handling!
Er håp så gærent som Greta Thunberg vil ha det til? Eller er det de viktige menneskene som har rett? Hele Norges salongfilosof, Lars Svendsen fra Universitetet i Bergen og den liberale tenketanken Civita, kan fortelle Thunberg at panikk fører ikke til handling. Noe han mener håp gjør. Dette kommer frem i en lang utlegning om hva håp eeeeegentlig betyr i boka Håpets filosofi.
Svendsen mener mennesket er dømt til å håpe, og at håpet er eneste drivkraften til handling. Uten håp stagnerer vi. Hvis du vil være en kranglevoren barmatador som kan kløyve begreper to timer i strekk, er Svendsens bok et godt sted å starte. Hvis du vil skjønne hva han mener, så kan du lese de to første setningene i dette avsnittet. Er håp så komplisert at det behøver 160 sider? Ingen har skrevet en slik dybdestudie om håp tidligere, skriver han. Kanskje er det en grunn til det?