FERSKDISCEN: – Årets mest materialistiske tekst

Ferskdiscen er omsider tilbake fra sommerferie. Spillelista oppdateres hver uke på Spotify, og utpeker særlig tre artister verdt både lytt og ord.

Verden er blitt et sted fylt av wacky spillelister og utspekulerte algoritmer med mål å lede deg inn i en musikalsk avstumpethet. Vi i NATT&DAG gjør vårt beste for å kjøre den etterhvert utdøende komboen menneskehjerne + peiling for å se hvordan det går. Hver uke plukker vi ut det beste av det som rører seg i musikklivet, helt sjangerblindt, og slenger det inn på Ferskdiscen.

De tre beste skriver vi om:

Murmur – How are you doing darling?

Foto: Andreas Bjørseth

Med sitt suggererende lydbilde spekket med synther, er debutalbumet Genuine Leather verdt en lytt. Lydbildet er mer ambient, organisk og dempet enn tidligere utgivelser, som var mer synth- og soveromspoppreget. Nye instrumenter og lyder er tilført, og visjonen for albumet er tydeligere, om enn mer lavmælt.

Murmur, eller Sunniva Mellbye, sin vokal er slepende, tidvis som mumlet i halvsøvne, men mest av alt øm. På sporet «How Are You Doing Darling» driver hun over en enkel beat i oppjustert tempo, som nesten snuser på shoegaze. Med innslag av både ambi- ent, dream pop og munnspill, utviser Murmur en befriende, men trygg, sjangerlek.

Bo Milli – I’m In

Foto: Synne Sofi Bønes

Indierock-kometen har allerede blitt et kjent navn, etter beryktede gigs på både Øya og by:Larm. Med sin fuzzy gitar, drivende basslinjer og faste beats, rammer Bo Milli, også kjent som Emilie Østebø, inn et lydbilde med tydelige referanser til indieartister som blant annet Phoebe Bridgers.

«I’m in» intet unntak. Dempet vokal over en basslinje, før det sparkes opp til en mørk gitardrevet pop-rocklåt som får deg til å ønske at du hadde kjærlighetssorg, bare for å iscenesette seg selv i en gråte-i-regnet-scene med denne låta som soundtrack. Mer!

Ragnhild og – To renovate a house

Foto: Helene Røstum

Hvordan innordner man et hus – eventuelt et liv? Jazzvokalist Ragnhild Moan solodebuterer med årets hittil mest materialistiske tekst. Huset har utsmykkede rom og dype dimensjoner.

Allerede figurerende som vokalist i pop-elektroniske han gaiden og ¡Bang- Bang Watergun! med sine hiphop, pop og jazzreferanser, dyrker Moan jazz og pop med sin solodebut.

Vokalen leker seg over en dunkel beat, før hun med full kontroll bygger seg opp og smelter sammen med den øvrige instrumentrekken. Sluttpartiet er et deilig sammensurium av synth, kjappe takter og medrivende basslinjer. Det avsluttes med en bemerkeslesver- dig solo av pianist Kai von Der Lippe, som klenodiet i dette huset med det rare i.

FØLG SPILLELISTEN FOR UKENTLIGE OPPDATERINGER: