Martin Beyer Olsen

Martin Beyer Olsen om greiene, humorfremtiden, influencerrollen og kryptokunst

Martin Beyer-Olsen er tilbake fra perm! Hvetebrødsdager med guttungen er over. Poden har tatt fatt på sitt nye liv som barnehagebarn, og Martin har på sin side kommet seg på den metaforiske hesten igjen. Etter seks måneder med «ferie» har han planlagt mye greier de kommende månedene. Først ut er et liveshow på hjemmebanen Parkteateret. 

 Dere begynte som en undergrunnspod, men nå nærmer «Berrum & Beyer Snakker om Greier» seg topp ti-lista på Podtoppen. Har dere blitt kommerse og kuet av NRK?

 – Det har vi ikke blitt, og det er skikkelig deilig. Lars er like vill som han pleier. Jeg har kanskje tonet meg selv ned, men det er min egen greie. Vi kan jo ikke være to bajaser. Vi har – om ikke annet – fått litt mindre å gjøre, fordi vi har fått en veldig fin produsent som hjelper oss med en del av det tekniske. Det gjør at vi kan bruke tiden på gode forberedelser.  

 Showet deres til uka ble solgt unna i en faderlig fart, som du pleier å si. Hur trevligt? 

 – Ja det er morsomt. Og det er skikkelig hyggelig. På en eller annen måte har vi over tid truffet en hel gjeng med folk som liker å høre på vår banale skravling. Før var det en mye smalere lytterskare, men vi har fått noen løft, senest da vi ble en del av krinken. Vi håper disse showene kan bli til en juletradisjon, og nå ser det ut som det skal være mulig å få til.

 Hva tenker du om at lyttere tar det du sier på alvor? Hvordan forvalter du den mørke makten og påvirkningskraft du har? 

 – Det legger jo et visst press på at jeg må fremme holdninger og interesser som oser høy kvalitet. Men det skiller oss også litt fra den gjengse influencer som gjerne tjener noen bacon på å snakke varmt om både blikk og blakk, ved at ingen betaler meg for å anbefale noe som helst. 

 Hva skal til for at du blir en influencer? 

 – Mye penger. Alt er til salgs, men det måtte vært en fet sum.

Men hva med resten av kulturlandskapet?

 En raffinert kulturnese som din har vel noen tanker om hva som mangler på norges kulturscene?

 – Jeg savner litt toleranse. Jeg ble kasta ut av Justisen for ikke lenge siden, og det er kjipt. Der er det jo sydenstemning hele året, og det er fort gjort å bli revet med. Sikkert mange som har opplevd lignende. Også savner jeg en klubb som er som kaninhullet i Alice i eventyrland. Et sted der du ramler ned og forsvinner i et univers med flere planeter og klubbkonsepter. Sånne finner du bare i utlandet. 

 Hvilken formidlingsplattform ligger ditt humorhjerte nærmest?

– Jeg tror nok liveshow er det jeg kommer til å holde på med lengst, der er det litt ekstra rom for å eksperimentere. Det samme gjelder for så vidt podden, men der er det stort sett Lars som er den villeste. 

 Humornorge har endret seg noe de siste årene. Har den alternative skolen fått en litt større plass på pensum?

– Det har vært en utvikling, en dreining mot det litt mer konseptuelle og alternative. Jeg er personlig stor fan av det, og håper ikke det bare er en popkulturell fase. Det har jo skjedd mye med humornorge generelt i det siste, det har poppet opp flere scener der det er rom for å teste og prøve. Det skal vi ha, det er godt drive med humor i kongeriket. Nieu scene er jo virkelig blitt en arena som nesten er åpen for alle som vil, der det gror godt med morrobønner. Det er i ferd med å bli en institusjon. Crap festivalen også har hatt en grov utvikling.

 Hvilken av disse «nye» ansiktene har fått deg til å le i det siste?

– Det er mange gode altså. Jeg kan trekke frem Karoline Abrahamsen som jeg synes er jævlig gøyal. Også en kar som heter Emil Bjørgaas, som jeg så ganske nylig, han fikk meg til å le. Også kan jeg nevne Unktt Hhønt. Der er det mye talent, og de viser at de har en enorm vilje og et driv for å lage gøye ting. 

 Du nærmer deg på mange måter toppen av humorister her i Norge. Hva driver deg egentlig til å fortsette å kødde?

 – Jeg har jo alltid vært ambisiøs, jeg vil bli god på ting, enten det er musikk eller humor. Nå som jeg er relativt etablert på hjemmebane tenker jeg at det neste er å komme seg ut, å lage show utenlands. Jeg har et show i Sverige på CVen, men jeg drar gjerne enda lenger. Men hvem vet, kanskje ambisjonene faller nå som jeg har blitt pappa.

Hva lever du av når ambisjonene ligger i vasken? Når oljenorges tappekraner er stengt, hva skal vi se til?

 – Det blir krypto naturligvis. Jeg er dypt inni det selv men skjønner ikke så mye av det. Jeg solgte nylig kryptorettighetene til en tegning til en lytter ganske nylig og fikk en hel Etherium, så jeg prøvde å selge unna to til, men ingen har bitt på enda. Når jeg bikker 70 skal jeg være koblet på metaverset og stå godt i det med masse binære dollars.

X