Osloprisen 2020: Her er de nominerte til Årets Beste Musikk

Visions of Ultraflex, Also This Will Change og S1SCOs samlede singelslipp er nominert til Årets Beste Musikk. Stem på din favoritt nederst i saken!

b
a

Prisen for årets beste musikk gis til årets beste, norske musikkutgivelser. Ifølge NATT&DAGs redaksjon har de nominerte utmerket seg spesielt i årets musikalske flora. De er alle vinnere!

Men det er bare én som kan vinne selve prisen, og det kan blant andre du være med med på å påvirke (ved å stemme nederst i saken, selvfølgelig).

De nominerte til Årets Beste Musikk er:

Samlet singelslipp
S1SCO 

DET STARTA SÅ vidt i 2019, før det eksploderte i 2020. Nei, vi snakker ikke om koronaviruset, vi snakker om karrieren til rapperen S1SCO fra Stovner. Mot slutten av 2019 debuterte den maskerte rapperen med gatehiten «Versace Medusa», som lå en uke på trendlisten til norsk Youtube. Etter årsskiftet fulgte en låttrekke som alle la seg på samme høye nivå som debuten. Fra bak finlandshetta fikk vi låter som «San Siro», «Paco Rabbane», «Capoeira» og «Sigrid Undset», før suksessen ble behørig oppsummert med låta «I år».

S1SCO følger ikke en ny oppskrift. Men med gangsterrap er det litt som med det italienske kjøkken: det enkle er faktisk ofte det beste. Når det kommer til gangsterrap vil det si: tunge og mørke beats, økonomisk rapping som ikke forsøker å imponere og linjer om livet som konge av underverdenen levert som nihilistiske konstateringer. Og det er akkurat det vi har manglet i norsk rap.

I 2020 ga ikke S1SCO ut verken album eller EP. Likevel ble det sett på som en forbigåelse av ikke statskanalen nominerte ham til Årets gjennombrudd på P3 Gull. Det er vanskelig å si seg uenig i det. Når vi nå skriver 2021 er det nemlig vanskelig å forestille seg norsk rap uten S1SCO. 

Visions of Ultraflex
Ultraflex 

DENNE KLASSEN ER inkluderende for debutanter, som vi mener er en soleklar fordel når det åpner for nominasjonser av artister som Ultraflex. Kari Jahnsen er vanligvis kjent som Farao, men kom til skade for å flytte til Berlin på et tidspunkt, der hun traff islandske Katrín Helga Andrésdóttir, også kjent som Special-K. De klikket, de vibet og de bestemte seg for sammen å lage noe materiale til en islandsk festival på bare noen få dager, med utgangspunkt i Andrésdottirs omfattende arkiv av sovjetisk dansemusikk.

De tiltalende og hypnotiske singlene «Work Out Tonight» og «Never Forget My Baby» var ikke av den typen som lover mye uten å ha noe å følge opp med. Albumet var like stødig, og ga oss mer av den stive synthfunken, blandet med glitrende new age-toner, moderne PC Music-type lyder og jazzete akkorder og melodivendinger.

Resultatet er like avhengighetsskapende som det er lett surrealistisk og disorienterende. Litt for abstrakt og utflytende til å fungere som ren pop, der fokuset heller ligger på den klubbvennlige grooven, og med svevende atmosfære framfor nynnbare hooks. Og det er egentlig like greit – normal pop med retroestetikk finnes det strengt tatt mer enn nok av fra før.

Visions of Ultraflex er konseptuelt uten å være gimmicky, retro uten å være bakstrebersk, og funker sikkert som treningsmusikk også, men uten å være spesielt slitsom for ørene. Derfor er de nominert til Årets Beste Musikk.

Also This Will Change
Niilas

NÅR DET VIRKELIG trengs har Osloprisen en tendens til å utvide de geografiske begrensningene som ligger i navnet. Det er kanskje vanskelig å akseptere, men det som skjer utenfor Oslo er noen ganger bra, og i noen tilfeller faktisk bedre enn det vi får tak i her i fåglarnas by (Oslo). At bergensbaserte Niilas har gitt ut en fullengder er et slikt tilfelle.

Also This Will Change demonstrerer kraften av et godt håndverk når det er i hendene på en inspirert artist. Hvordan ellers få noe til å låte distinkt med såpass varierende sounds? Med teft og visjon klarer altså Niilas å smelte sammen noe som i grunnen er svært adskildte musikalske elementer til noe sammenhengende, egenartet og personlig. Låter med avslappet rhodes-jamming og skjør spilledåse skaper så mye atmosfære og pusterom at det føles som om det kan flyttes inn i, før han beveger seg mot det industrielle, som av en eller annen grunn ikke føles malplassert i det hele tatt. Til tross for eterisk instrumentering som sitar, opp-pitchet klassisk sang, synth-kor eller mystiske feltopptak unngår Niilas å gå i fella – å ende opp som en new age-pastisj.

I disse sprangene kommer man tett på Niilas, og lytteopplevelsen blir til noe intimt. Siden albumet kanskje gjør seg best på anlegget hjemme fremfor på klubb er det dessuten vanskelig ikke å oppdage nye ting for hver runde den tar i spillern.

Also This Will Change er det første Niilas har laget han selv klarer å høre på. Det hadde nok uansett blitt nominert til Årets Beste Musikk.