– Dette er storpolitikken som puler de små bedriftene i ræva

Markedets favorisering av store kjeder over uavhengige bedrifter er satt i høygir under pandemien. Hva skal vi gjøre?

b
a

– Er vi klare for kjedenes tidsalder?

Det er daglig leder på Parkteatret, Dan-Michael Danino som spør. I et åpent brev, hvor han henvender seg til kulturministeren, næringsministeren og embedsverket, fortviler han over den konkursbølgen vi står overfor. Kort fortalt: Alle utgiftene bedriftene har fått utsatt tidligere i år, må betales innen to uker, og svar på søknad om kompensasjon uteblir.

Det er mange år siden Grünerløkka tapte kampen mot gentrifiseringen, men det kan fortsatt virke som det finnes en grense for hvor strømlinjeformet og kommersielt beboerne tåler at byrommet deres fremstår. På tirsdag hang en rekke bedrifter på Grünerløkka opp plakater foran lokalene sine, med logoene til blant andre Egon, McDonald’s og H&M, etterfulgt av en advarsel om at de «kanskje åpner snart», dersom de ikke får innvilget midler til å betale utgifter.

I samme område har det de siste månedene åpnet en rekke nye steder. Der de små, selvstendige stedene allerede har flyttet ut, har det i mange tilfeller flyttet inn større kjeder. I mange av tilfellene dreier det seg om forretninger med korte navn, med formål å gjøre ting på kortest mulig tid, billigst mulig: Kopp, Digg, Olio, Squeeze, Blid, Dr. Dropin.

Bak disse står gründerselskapet Askeladden & Co. I et intervju med lederen av selskapet, Martin Schütt, i Finansavisen fra september 2019 spør han retorisk:

– Vil vi helst slåss mot aktører som Rema og NorgesGruppen, eller er kampen mot Alfakrøll og På Håret enklere? Svaret er innlysende.

Er det noen andre enn Dagens Næringsliv, som til sammen har publisert et titalls artikler om suksesshistorien Askeladden & Co, som tilsynelatende ønsker seg et byliv der kjeder dominerer? Hvilke beboere vil egentlig at de med finansielle muskler skal bestemme hvordan byen skal se ut?


Thorvald Meyers gate. Foto: Willa Wathne

Ikke Teodor Bruu, i hvert fall, selv om han ikke har stor tro på at lokale myndigheter har mye de skulle ha sagt i situasjoner som dette. Han er leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo for MDG og talsperson for Grønn Ungdom, og påpeker at koronakrisen gjør at de små, uavhengige bedriftene sliter enda mer enn før.

Han mener staten bør lage støtteordninger som stiller andre krav til dem enn større aktører.

– Skatt- og avgiftbestemmelsene styres av staten, sammen med andre krav man stiller til bedrifter, som arbeidstidsbestemmelser, klima og miljø og så videre. Det er begrenset hva Oslo Kommune kan gjøre.

LES OGSÅ: Søndag Summarum: På innsiden av 18-åringenes fest, D2 tilbake til røttene og Zlatan på MDMA

Hvorfor har man i det hele tatt byråd og etater da, hvis de ikke kan gjøre noe med et lokalt problem som opptar innbyggerne?
– Kommunen har mye makt når det kommer til byutvikling – hva og hvordan ting skal bygges – men så har de lite makt over hvem som skal få bruke byggene. Men det er åpenbart at alle som bor i en by at det er en viktig del av byutviklingen. Det er ikke likegyldig om det er en liten lokal kafé eller en stor kjede som driver.


Teodor Bruu. Foto: Magnus Skrede/MDG.

Finnes det ikke noe handlingsrom på lokalt nivå hva gjelder reguleringsmuligheter for husleie, avgiftsnivåer, prisdiskriminering eller gårdeiers valgfrihet når det kommer til hvem de kan leie ut til?
– I veldig liten grad, det er utover det en kommune kan bestemme selv, stort sett. Dette er storpolitikken som puler de små bedriftene i ræva. Lokalpolitikere har et ansvar for å prøve å tenke mer kreativt med hvordan man kan hindre utviklingen. Se på støtteordningene, se etter smutthull i regelverket med tilpasning av leieutgifter, og sånne ting. Men vi må nok få et regjeringsskifte som faktisk prioriterer å redde de små bedriftene.

Jan Spandow er ikke er spesielt kritisk til utviklingen. Han er leder i Spabo Eiendom, som omsatte for 180 millioner kroner i leieinntekter i fjor. De eier rundt 50 butikk- og servicelokaler på Grünerløkka.

Han mener det er lett å kritisere, og har en positiv innstilling til de som vil prøve å etablere nye konsepter. Askeladden & Co er leietakere hos Spabo på Frogner.

Jeg synes det er fine konsepter. Jeg var selv på Dr. Dropin og syntes det var superbra.

Du mener ikke at det er et problem i seg selv, at kjeder presser ut mindre aktører?
– Det er ikke vår erfaring. Om det er et problem eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Generelt sett skal jo en butikk tjene penger. Liv og død i gata er jo en del av den naturlige syklusen.

Spabo er blant medlemmene av Løkka Gårdeierforening, en organisasjon som samler gårdeierne om en «felles visjon for Grünerløkka». Andre medlemmer er blant andre RSV Invest, Maya Eiendom og Aspelin Ramm.

Rebekka de Leon er engasjert som prosjektleder på deltid for Løkka Gårdeierforening. Hun mener sakens kjerne ligger i de individuelle avtalene gårdeiere gjør med leietakere. Det ligger utenfor foreningens mandat, da de hovedsakelig samarbeider om ting som felles kunstprosjekter, gatevarme, belysning og julebelysning.

– Gårdeierne på Løkka har generelt store visjoner for å ta vare på den identiteten Løkka har. Jeg kan ikke uttale meg for gårdeiere som ikke er medlem. Jeg kan heller ikke uttale meg om hva som ligger bak av vurderinger for hvert enkelt leieforhold, men våre medlemmer jobber for mangfold.

Det kan se ut som at folk har veldig forskjellige visjoner om hva det er med identiteten til Grünerløkka som bør tas vare på?
– Det er jo en utfordring, og jeg kan som sagt ikke uttale meg på vegne av enkelte aktører, men de som er medlem hos oss er interesserte i å ta vare på den identiteten. Identiteten til Løkka er summen av enkeltaktørene som er der.

Synes du identiteten til Grünerløkka beholdes, når Thorvald Meyers gate blir fylt av forretninger fra Askeladden & Co?
– Jeg kan liksom ikke si noe om det. Da tar jeg et standpunkt, som for meg i min posisjon er vanskelig.

– Jeg vet at gårdeierne jobber på veldig mange hold og kanter for å prøve å beholde attraksjonen på Grünerløkka som gjør at folk kommer dit for å handle, som gjør at næringsaktørene overlever. Så er det mange trusler og farer som står rundt hjørnet vi ikke rår over.

NATT&DAG spør Martin Schütt om han fortsatt står for det han sa til Finansavisen i 2019, og om hvordan han tror Oslos beboere vil forholde seg til Askeladden & Co om de fortsetter ekspansjonen der uavhengige aktører nå holder til. Han svarer i en SMS:

– Forbrukervaner er i kontinuerlig endring, og aldri før har de endret seg så fort som i 2020. Vi ser på det som jobben vår å prøve og forstå dette for å lage norske gründereventyr og arbeidsplasser. Vårt mål er ikke å presse ut andre. Enkelte oppfordrer kundene til å handle hos enkeltstående aktører og små butikker, slik at disse ikke går konkurs. Vi er helt enige i at kundene må bruke de tilbudene de ønsker. Vår oppgave, som alle andre gründere, er å lage produkter og tjenester det er etterspørsel etter. Om vi får til det, og samtidig kan skape norske gründereventyr og arbeidsplasser, tror vi det er bra for samfunnet. Og vi er overbeviste om at det alltid vil være plass til dyktige gründere i både stort og lite format.

LES OGSÅ: Rusreformen står i fare – men du kan redde den

Det er nok ingen grunn til å tro at gründere kommer til å la være å utnytte seg av forretningsmulighetene som åpner seg. Hva med de som opprettholder systemet – de som gir aktører som Askeladden & Co disse mulighetene? Foretrekker ikke politikere uavhengige butikker og utesteder?

Noen av dem, kanskje, sånn egentlig. Statssekretær ved nærings- og fiskeridepartementet Lucie Katrine Sunde Eidem (V) skriver i en epost til NATT&DAG at hun er klar over at utelivet er blant de næringene som er hardest rammet under pandemien.

– Jeg oppfordrer folk til å støtte opp om selve kjernen i byrommet, enten det er på Røros eller Grünerløkka, ved å handle fra lokale butikker og produsenter.

Hvorfor er ikke statens krisepakker tilstrekkelige for at uavhengige bedrifter klarer å overleve?
– Regjeringen har siden mars stilt til disposisjon beløp i hundremilliardersklassen for å hjelpe næringslivet og arbeidstakerne. Regjeringen setter liv og helse først, og utvikler og tilpasser tiltak for ikke å påføre samfunnet større ulemper enn nødvendig, dette gjør vi i tett dialog med de ulike bransjene. Vi lager store krisepakker for å hjelpe kafeer, hoteller og butikker, slik at de kan komme seg gjennom krisen og bidra til et rikt byliv, arbeidsplasser og verdiskapning.


Lucie Katrine Sunde-Eidem. Foto: regjeringen.no

Hadde det ikke vært mulig å lette på avgifter, eller lette på leieavtaler for bedrifter som omsetter for under en viss grense, for at de skal komme seg gjennom denne perioden?
– De aller fleste næringsdrivende med betalingsproblemer som følge av virusutbruddet vil kunne få utsatt skatter og avgifter til etter at den nye kompensasjonsordningen er kommet på plass. Det åpnes også for at de som får innvilget utsettelse til 28. februar 2021 skal kunne betale utsatte krav i seks månedlige avdrag. Avdragsordningen vil dempe belastningen for næringsdrivende og gjøre det enklere å betale inn utsatt beløp.

Ser dere på dette som et problem, at byrommet overtas av større kjeder med sterkere finansielle muskler, eller er det en naturlig utvikling av et bysentrum?
– Vi jobber nå så raskt vi kan for å få på plass en kompensasjonsordning, som gjør at søkere kan få dekket 85 prosent av faste, uunngåelige kostnader i november og desember. Ordningen vil åpne i midten av januar, og utbetalinger av støtte vil skje så raskt som mulig etter det. Vi oppfordrer alle bedrifter som planlegger å søke kompensasjon i januar til å starte forberedelsene før jul, da vil det gå fortere å få pengene utbetalt.

Har du en mening og vil uttrykke deg på NATT&DAGs debattsider? Send en epost til [email protected]!

LES OGSÅ: Vi ble med kjendiser på launch-party for en frisørkjede som lukter mer senkapitalisme enn hårspray