Niilas med naturmedisin og samisk elektronika

Niilas slipper debutalbumet. Han synes det er «revolusjonerende» å kunne presentere noe han kan høre på selv.

b
a

– I oktober fikk jeg to-tre stipender og residency-leilighet i Berlin, og jeg tenkte at wow, ting blir faktisk bedre! Så dør macen min, jeg kræsjer på bysykkel, brekker hånda og nå sitter jeg i karantene.

DEN EKLEKTISKE BEATMAKEREN Niilas har lenge vært å finne i ermene til store prosjekter som Vibbefanger og Balestrand Badeklubb, i tillegg til å ha lurt frem både ett og to anerkjennende nikk for EPene Memoraids (2016) og Naste (2018) – begge fylt med leken og egenrådig elektronika.

Siden forrige storslipp har det nå gått to år, hvorav ett av dem har vært eksepsjonelt slemt mot Niilas selv. Den 20. november slipper han et helt debutalbum, Also This Will Change. Helt på egenhånd.

– Hvis jeg bare klarer å gi ut plata i det hele tatt så er jeg fornøyd.

Gjennom internettets krefter befinner vi oss i den noe pikselerte stuen til Niilas, omringet av gitar, piano og keyboard. Det er i stuer som dette han har produsert mesteparten av albumet sitt.

«Also this will change» høres ut som oppløftende ord i tider som dette, men opprinnelig stammer de fra en fabel fra det trettende århundre, skrevet av den persiske poeten Attar av Nishapur. Fabelen handler om en konge som blir gitt en ring med aforismen inngravert. I onde tider finner kongen trøst i disse ordene, men gaven blir en forbannelse når ringen i gode stunder minner kongen på at det gode også skal forgå.

For de fleste av oss begynte de nåværende utidene da aktiviteten i samfunnet ble amputert, men for Niilas begynte ulykken allerede i nyttårskiftet 2019-2020. Etter samlivsbrudd, øyeinfeksjon, dobbel senebetennelse og en husbrann, overhørte Niilas i februar ordene som ble albumtittelen – rett før Erna meldte på TV at landet skulle stenges ned.

– Etter Dagsrevyen så kommer det en episode av Norge Rundt som handler om DJ-ing, der jeg er instruktør! Det var veldig absurd.

Er du en ulykkesfugl til vanlig?
– Ikke egentlig hehe, men i år… I år blir min tillit til albumtittelen testet. Det virker for meg som en ganske menneskelig universal. Hvis du henger deg for mye opp i den smerten du har her og nå, eller all den fantastiske gleden, så raner du deg selv for fremtiden din.

PÅ ALBUMET HAR hver sang sitt eget cover, designet av Niilas selv, med tegninger av billedkunstner Jenni Friis. De består av blekk penslet på stoff, i bokstavlignende former, i sort-hvitt og farger over flytende mønstre. Helleristninger av nesten-dyr og nesten-mennesker satt over stjernehimmelen.

Det kan virke som om Niilas vil at vi skal søke tilflukt fra det flyktige i det evige – i urtid og fremtid.

– Kanskje litt grandiost å si, men du mister så mye hvis du henger deg opp i verden her og nå. Det handler ikke om at du knakk hånden på bysykkel, det skjer så sykt mye der ute som er større enn det.

LES OGSÅ: Ultraflex er klare med soundtracket for neste norske OL

– Den visuelle profilen er også en del av et forsøk på utforske min samiske bakgrunn og hva samisk kultur og estetikk er i 2020. Spesielt i elektronika er det et ganske underrepresentert felt. Det er enten Keiino eller Mari Boine. Veldig lite imellom.

«Chaga» er navnet på den første singelen fra albumet. Det er også navnet på en sopp som vokser på bjørketrær, og som i alle tider har blitt brukt av urfolk for å kurere lidelser. Den faktiske effekten er ikke vitenskapelig dokumentert, men påstander om at den kan kurere alt fra kreft til dårlig humør florerer på nettet.

– Låten høres ut som du står i en fuktig t-banestasjon eller midt i skogen. Ved å kombinere slike uttrykk ønsker jeg å finne fram til den samiske elektronikaen. Det at vi for eksempel sitter på høymoderne Zoom og snakker om urfolkmedisin er utrolig spennende for min del!

Naturmedisin settes ofte opp som en motsetning til farmasøytisk industri. Niilas mener det er bullshit.

– Jeg har ikke faktiske tall, men brorparten av farmasøytiske medisiner kommer fra naturlige midler. Mesteparten kan ikke fremstilles kjemisk. Man kan ikke separere de to.

– Man ser det jo mer og mer på nettet, at folk er overrasket over at de kan dra i skogen og spise ting som faller fra trærne og at jakting egentlig er dritfett og sånn. Folk drar jo til Sør-Amerika og drikker ayahuasca. Det er kanskje noe som ligger latent i folk, en connection til naturen de har mistet når de bor i millionbyer.

Hvordan finner du fram til dine samiske røtter?
– Det er noe jeg finner ut gjennom prosessen, men det hjelper å ta for seg en tematikk, som en langstrakt vidde for eksempel, som «Mesa» handler om. Eller du kan lage en låt om et kraftdyr. Men du må la deg selv rive litt med. Du kan ikke lage en låt som bare består av en chill beat med jazz-samples og kalle det «Bjørnen».

Nå er det en stund siden siste store slipp fra deg, hvordan blir det å slippe et debutalbum?
– Nå skal jeg ikke si at jeg bryr meg om det streamer bra eller får bra anmeldelser, men dette er noe jeg vil presentere til verden og er veldig fornøyd med. De fleste som driver med kunst og musikk og film er sylskarpt selvkritiske. Å presentere et album jeg kan høre på selv er revolusjonerende for min egen del.

– Jeg har ganske lave forhåpninger, for dette året er jo totalt kjørt! Det går ikke an å spille konserter, utelivet er dødt og kulturlivet sliter skikkelig. Og med den oktoberen jeg har hatt …

Savner du å stå på scenen?
– Ja, veldig! Men jeg har faktisk nytt å ha sommerferie for første gang på veldig lenge, det har vært skikkelig kult. Hele Balestrand Badeklubb hadde jo ikke skjedd hvis alle hadde hatt festivalsommer! Så man får prøve å se mulighetene.

Sist vi snakket med deg fortalte du om tråden du har på Freak.no. Hva synes Freak-forum-fansene dine om de nye singlene?
– Det har vært ganske dårlig respons. De er nok lei av meg.

 

Denne saken stod først på trykk i novemberutgaven av NATT&DAG.

LES OGSÅ: Dorian Electra, hyperpop og homopropaganda