Smil & Gift møter Anders Magnus

NRKs USA-korrespondent Anders Magnus har kanskje ikke våpen, peiling på hvor mange valgmenn det er i electoral college eller kontroll på hvor selfien han tok med Mulla Krekar er, men det har ærligt talt ikke vi heller. Smil & Gift logget på Teams (!) for å snakke om Antifa, usikkerhet og spørsmålene han har stilt Donald Trump.

b
a

GIFT Hvor mange valgmenn er det i USA?
– [Tenker] Neeei … Det er antallet … Hvis du legger sammen antallet … Eh … Delegater i Representantens hus, pluss antall senatorer pluss tre fra D.C., så har du antallet valgmenn. Nei, jeg husker ikke. Men du må ha 790 for å få flertall, så da må det være …

GIFT 270 må du ha for å få flertall!
– Haha, 270, ja. Sorry. Det var et 7-tall der. 270. Da må det være fire … Ja, 270 ganger 2, pluss 1. Eller minus 1, mener jeg.

SMIL Det er 538.
– Ja, det er fint at du vet. Når jeg trenger å vite det.

GIFT Ja, det er bare å ringe!

SMIL Har Trump rett i noe?
– Han har jo rett i at Kina har blitt en utfordrer for USA og resten av verden. Og at de jukser med handelssubsidier til egne industrier, bryter patentloven og ikke følger reglene i Verdens handelsorganisasjon.

GIFT Det er mange eldre nordmenn som sier Trømf, med «f». Hvorfor gjør de det? Og hva sier du?
– Jeg gjør ikke det! Det er vel kortspillet. Trumf. Det er jo samme ordet. Jeg er ikke helt sikker på hva slekten hans het, men de het Trumf eller noe sånt, i Tyskland. Det kan jo ha en sammenheng med det.

LES OGSÅ: Novemberutgaven av NATT&DAG er på gata!

SMIL Tror ikke det. Uansett, har Trømf rett i noe de republikanske utfordrerne fra 2016 ikke ville sagt?
– Jeg vet ikke om det er noe han har rett i, men han appellerte nok mer til den delen av arbeiderklassen som følte at ingen politikere så dem. Det er mange som har følelsen av å være forlatt av politikerne og samfunnet. Etter å ha mistet jobben ser de at industrien de jobbet i kanskje ikke kommer tilbake og at de har blitt så gamle at de kanskje ikke klarer å lære seg noe nytt.

GIFT Har du noen gang latt som om du intervjuet Trump på engelsk mens du dusjer? Øvd deg i tilfelle du får sjansen?
– Nei, hehe. Jeg har jo stilt ham noen spørsmål.

SMIL Hva spurte du om?
– Det var en general som hadde uttalt noe om en storkrig som var i emning. Så jeg lurte på hva det dreide seg om.

SMIL Svarte han?
– Jada. Han svarte noe med at Norge hadde kjøpt mye fly fra USA. Så nevnte han F-35 og et fly som bare finnes i et dataspill.

SMIL Hvis du skulle hatt et lengre intervju med han, hva ville du spurt om?

GIFT Did you know in Norway one beer is very expensive, Professor President?

SMIL Norge?
– Jeg har bedt om et intervju med ham. Da ville jeg nok startet med Norge. Han sa jo at han var begeistret for Norge da Erna Solberg var på besøk. Det ville kanskje vært en ice breaker. Jeg tror jeg ville vært mer min stil som intervjuer enn de amerikanske journalistene, de er altfor unnvikende. De stiller et spørsmål, og så følger de ikke opp. Det irriterer meg veldig. Jeg synes det er en journalists plikt å følge opp når en politiker prøver unnlater å svare på spørsmålet. Trump er nok den aller vanskeligste å intervjue, for han snakker bare om andre ting hele tiden og svarer veldig sjeldent på direkte spørsmål.

GIFT Dere har jo litt samme hårsveis, så hvis du går med samme dress og slips som han neste gang så får du kanskje mer oppmerksomhet?
– Du er ufin.

GIFT Mener du det?
– Ja. Rett og slett.

SMIL Har du noen gang kalt vennene dine eller noen i familien din for «Mr. President» uten å mene det?
– Nei.

GIFT Hvorfor ikke?
– Eh, nei. Jeg bruker ikke det uttrykket så ofte, heller.

SMIL Har du våpen når du bor i USA?
– Nei, jeg har aldri eid et våpen. Jeg har laget en pil og bue et par ganger til det eldste barnebarnet.

SMIL Har du vurdert å skaffe det?
– Nei, jeg vet at den som har våpen er mer utsatt for å bli skutt og drept enn den som ikke har det. Dessuten bor jeg i et fredelig nabolag.

SMIL Et hvitt, fredelig nabolag …?

GIFT Har du fått noen svarte venner?
– Ja … Jeg sier kolleger. Men du har rett. Jeg bor i et hvitt nabolag, og det er jo dels fordi Washington D.C. har blitt hvitere de siste årene. Da jeg var her første gang i 1993 var det mange flere svarte som bodde her, men de har blitt gentrifisert vekk. Det er riktig at det er mange nabolag dominert av svarte og latinere som er mer utsatt for kriminalitet enn det nabolaget jeg bor i. Og det er fortsatt et stort problem at det er mer kriminalitet blant svarte, eller ikke mer kriminalitet, men mer voldskriminalitet, kan vi si. De hvite er flinkere til forbrytelser som ikke skyter ned og dreper folk.

GIFT Øvelse gjør mester!

SMIL Hvis det skulle bli borgerkrig i USA, blir du værende eller drar du hjem til Norge?
– Det blir ikke borgerkrig i USA.

SMIL Nei?
– Nei. Borgerkrig, som en krig mellom to væpnede fronter, blir det ikke i USA. Men det kan bli uroligheter og væpnede sammenstøt, det ser jeg ikke bort i fra. Særlig nå som alle har bevæpnet seg så mye. Salg av ammunisjon har gått i været og det er nesten tomt i hyllene på våpenbutikkene. Det er en bekymring. Men jeg kommer nok til å være her, ja.

LES OGSÅ: Kunstnerne selv: Dette er den beste kunsten akkurat nå

GIFT Er det svenske tilstander i USA?
– Hehehe! Ha-ha. Det er ikke jeg som har funnet på det begrepet!

GIFT Men du har brukt det?
– Nei, jeg har aldri brukt det. Det er dette som kan kalles for fake news. Jeg har blitt tilskrevet det, men jeg har aldri brukt det selv. Jeg har rapportert fra Sverige, det har jeg gjort. Men jeg har ikke snakket om «svenske tilstander».

SMIL Det er kanskje mer riktig å si at det er amerikanske tilstander i Sverige?
– Ja, du tenker på med kriminalitet og sånn?

SMIL Ja, for eksempel.
– Ja … Nå har jeg ikke fulgt så veldig med på hva som skjer i Sverige. Men det vet du sikkert mer om meg. Om det er mye kriminalitet der nå, er det definitivt litt amerikansk. For kriminaliteten øker her nå. Det er bekymringsfullt. Den har jo vært ganske lav en lang stund, men i det siste, særlig siden sommeren, har den økt kraftig.

GIFT Det er forresten helt tåpelig at vi må gjøre dette intervjuet over Teams. Du kunne jo like gjerne vært på Marienlyst!

SMIL Hvorfor er det så viktig at NRK fysisk sender journalister til USA? Hva er det vi kan få ut av det, som vi ikke kan få gjennom internett og amerikanske medier som er der allerede?
– Det viktigste jeg kan bidra med er å reise rundt og snakke med amerikanere og fortelle historier om hvordan de opplever situasjonen, fortelle hva som skjer sett fra innbyggernes synsvinkel. Prøve å skape en forståelse for hva amerikanere opplever, hva de mener og hvordan de har det. Hvordan det er forskjellig fra Norge, og om det er noen likheter, sånne ting. Det tror jeg er viktig.

GIFT Tenker du virkelig at en nordmann lærer mer om USA av å se dine reportasjer enn å lese for eksempel New York Times?
– Nei, det tror jeg andre skal vurdere, haha.

GIFT Andy Ngo ble av dere omtalt som en høyreorientert journalist. Seltzer kalte ham for en «svindler som aktivt jobbet med høyreekstreme for å kartlegge journalister». Tenker du nå at det var feil å bruke han som kilde?
– Nei. Og jeg er helt uenig i den karakteristikken Thomas bruker. Jeg har truffet Ngo før og han heller nok mot høyre, men derfor har jeg også kalt ham for en høyreorientert journalist. Det er han også beskrevet som i toneangivende amerikanske medier, så det tror jeg ikke er noe spesielt tvil om. Det vi brukte ham som kilde på var hva han hadde sett under demonstrasjoner. Så fortalte han om det. Vi hadde en annen kilde som var på den andre siden som fortalte hva han så. Det var et klassisk eksempel på å se situasjonen med brillene til to helt ulike standpunkter.

SMIL Om det ikke informeres tydelig om disse forbindelsene, vil ikke det undergrave tilliten til medier på sikt? Om folk må finne ut av det selv, senere? Er det ikke NRKs plikt å informere om hva slags tilkoblinger og roller han har?
– Hvis Dagsrevyen hadde vært et tidsskrift kunne man laget en note med alt du spør om. Jeg mener det var helt korrekt å kalle han en høyreorientert journalist, det er det man rekker i Dagsrevyen. På samme måte som han på andre siden ble kalt for venstreorientert aktivist. Jeg har ikke fått kritikk for at vi ikke hadde mer informasjon om den andre siden. Vi intervjuer hele tiden folk som har forskjellige tilknytninger og gjør forskjellige ting. Men i denne settingen vi brukte han i var han en observatør og fortalte hva han så. Og det var ikke noe mer enn det.

SMIL Ville man ikke spart seg for mye problemer med å bare snakke med en annen person?
– Ja, men det er nå en del i Norge som liker å mene mye om ting. Du har lest kritikken om Andy Ngo, men du aner ikke hvor mye mer kritikk jeg får fra Resett og Document og sånne ting. Vekten tipper mer over i den skålen, tror jeg. Jeg er vant til å få kritikk, men jeg synes forsåvidt det er greit at det kommer fra begge sider. Noen ganger blir venstresiden sure, andre ganger blir høyresiden sure. De som er mest aktive i kritikken er høyresiden.

SMIL Du har skrevet om Antifa og noe man kan beskrive som en aggressiv de-plattforming hvor de fysisk stiller seg i veien for kameraet så høyreekstreme ikke blir filmet. Hvor stor trussel er Antifa mot demokratiet i USA?
– Jeg tror ikke de er en stor trussel mot demokratiet. Jeg leste nylig en oversikt over terror i USA i 2020 så langt, og av alle voldelige terrorhendelser står høyreekstreme for nesten 70%, og venstreekstreme for 20%. Det er vanskelig å knytte dette opp mot organisasjoner på høyre- og venstresiden, for det er veldig mye av det som skjer som er enkeltpersoner. Også er det noen av dem som har tilknytning til mer organiserte grupper, men det er ikke alle som har det heller.

GIFT Du har tidligere sagt at Antifa er en organisasjon, men både Biden og FBI sier de ikke er det. Hva vet du om antifa som ikke de vet?
– Jeg har møtt dem.

GIFT Haha.
– Når de har en leder, en informasjonsansvarlig og medlemslister så mener jeg at det ikke er feil å kalle dem for en organisasjon. Men det er jo helt uinteressant hva man kaller dem. Du kan godt kalle dem en bevegelse, men de er jo organiserte i forskjellige kapitler. Det er en sånn voldsom og merkelig interesse i Norge for detaljer om semantikk. Det som er viktig er at en del Antifa-medlemmer er voldelige. En har skutt og drept en person, og andre har vært med på å sette fyr på bygninger, ødelagt og plyndret. Det har også andre på venstresiden vært med på. Også har høyresiden vært med på flere angrep og flere terrorhendelser. Det er det som er viktig, ikke en semantisk diskusjon om det er en organisasjon eller en bevegelse, eller om det er mange desentraliserte grupper. Antifa har en desentralisert struktur og det har militsbevegelsen i USA også. De ligner veldig mye på hverandre på mange måter.

GIFT Hvilken del av kroppen din vil du si er mest som et rustbelte og hvilken del er mest som en vippestat?
– Oia meg. Eh. Hehe. Det var et interessant spørsmål! Jeg tror jeg må beskrive det ene kneet mitt som et rustbelte, for det knirker og det fungerer dårlig til tider. Det kan være jeg trenger en operasjon, jeg har fjernet menisken, de har på en måte tatt ut godbitene. Jeg vet ikke om det er solgt til Kina, men … Vippestaten må være … Hjernen. Den jobber i høygir hele tiden og flipper frem og tilbake og lurer på hvordan skal jeg løse det og det, hvilke sitater skal jeg ta herfra og derfra. Det er jo mange avgjørelser man må ta når man lager reportasjer. Det vipper frem og tilbake.

SMIL Hadde amerikanere bare hatt like gode helsetjenester som oss hadde de kanskje hatt bedre vippestater og rustbelter på sine kropper.

GIFT Om man skal bruke et annet begrep om hjernen, ville du sagt at hjernen din er mest som en salad bowl eller en melting pot?
– Haha. Nei, det er nok mer som en melting pot. Det er mye som rører seg rundt der oppe. Ja.

SMIL Har du fortsatt selfien du tok med Mullah Krekar?
– Jeg har den sikkert et eller annet sted, men ikke på den telefonen jeg har nå. Det er så mange andre som har den, så det er ikke noe problem.

GIFT Har du brukt den på Tinder?
– Nei, det har jeg ikke gjort. Hele poenget var å få kontakt med mannen. Hele pressekorpset stod 20 meter fra han, og den gangen var det jo ikke korona. Så ville jeg prøve å oppnå kontakt for å få et intervju. Han synes jo det var et festlig grep, og vi stod å prata sammen og jeg fikk jo det intervjuet.

GIFT Men du har ikke det hengt det opp på soverommet eller noe sånt?
– Jeg synes Mullah Krekar er en helt forferdelig person. Det tror jeg kom godt frem i det intervjuet jeg gjorde med ham.

GIFT Bra tinderbio!

SMIL Hender det du ser Dagsrevyen-intervjuet der du eier Lan-Marie når du føler deg nedfor og trenger en boost?
– Haha. Nei. Jeg har ikke sett det igjen. Det var ganske vittig, for jeg snakka med en på jobb i NRK som ikke er journalist, og hun fortalte at sønnen hennes var ikke noe interessert i politikk inntil han fikk se det klippet på Youtube. Men jeg ser ikke på det. Hvis jeg er nedfor er det ikke sånn jeg tyr til, hehe.

GIFT Vi hørte at når du trener på NRK så vrenger du av deg treningstøyet på det lille treningsrommet foran kollegene dine i stedet for i garderoben. Er det sant?
– (Stillhet) Ehh … Nei?

SMIL Det er også fake news?
– Jeg pleier å gå opp i garderoben og skifte der, ja. Det er jo mange år siden jeg har vært der nå. Jeg vet ikke hvem dine kilder er, men … Haha.

GIFT Det kan jeg ikke avsløre!

SMIL Hva vil du si er din største usikkerhet som USA-korrespondent?
– Det er ikke bare som USA-korrespondent, men som journalist. Jeg føler at jeg burde vite mer, hele tiden. Jeg prøver jo så godt jeg kan å tilegne meg kunnskap, da. Men det er jo alltid en følelse av at det er noe jeg ikke vet. Eller ikke bare noe, men masse. Det som er veldig spesielt med USA er jo at det er så fryktelig mange av de som følger med på NRK som kan utrolig mye om USA. Du skal være ganske oppegående for å matche det, og jeg tror ikke jeg klarer det bestandig. Jeg føler at det er veldig, veldig mye jeg ikke vet.

LES OGSÅ: Videopremiere: Psycheek løper rundt og skaper kaos