Foto: Kristine Wathne

Smil & Gift møter Dag Solstad

[6] Dag Solstad, hva skjer? Hvordan har dagen din vært?
– Ganske bra. Jeg dro tidlig fra Veierlandet. Vi har bodd der siden påske. Men katten ville ikke være med hjem til Oslo. Den skjønte at vi skulle dra, men den viste seg ikke.

[1] Så den driver og reker rundt på Veierland fortsatt?
– Ja, men Therese, kona mi, skal hente den på mandag.

[6] Hvordan står det til med helsa?
– Ja … Den er ganske vanlig for en mann på 80 år, tenker jeg? Det er klart, man har sine plager, og jeg har hatt litt operasjoner og litt forskjellig, men jeg synes stort sett at det er til å leve med.

[1] Hvorfor gidder du egentlig å gjøre intervjuer? Du svarer ofte rart på spørsmål og du trenger jo ikke promotere bøkene dine.
– Nei, jeg vet ikke … På en måte så liker jeg bedre intervjusituasjonen nå enn før. Nå trives jeg.

[6] Hvorfor det?
– Nei, gudene vet. Når man har et yrke som er veldig isolert, så er det faktisk litt avvekslende å bli intervjuet.

[1] Og du liker å snakke om bøkene dine?
– Ja, jeg kan jo aldri ta feil. Det jeg sier er jo riktig, enda så gærent det kan høres ut. Så det er en trygg situasjon. Da jeg var yngre var jeg nok mer engstelig og stivere, passet meg for ikke å si noe galt.

[1] Vet du hva ditt mest populære videointervju på inter-
– [avbryter] Nei.

[1] -nett? Det er det fotballintervjuet du gjorde i Italia i 1990. Du snakker om at fotball er den eneste sporten der man kan se helter mislykkes, og at det ikke er noen pene damer i England.
– Neivel, høhø.

[1] Er det fortsatt sånn, synes du?
– Hva?

[1] Er det fortsatt sånn?
– Jeg tror nok det, høhøhø.

[1] Stemmer det at du har sluttet å drikke?
– Nei. Men jeg er veldig sjeldent full lenger.

[1] Hvorfor drakk du så mye før, var det for å glemme Akp-tiden?
– Nei, den har jeg ingen grunn til å glemme. Nei, jeg begynte vel å drikke fordi jeg synes jeg ble litt modigere, da jeg var 16.

[6] Hva trengte du mot til?
– Det var vel å snakke med jenter.

[6] Hva er det beste med å være full?
– Å føle at du kan gi faen. Det er en lettelse.

[1] Hva er det fulleste du har vært her vi sitter nå, på scenen på Litteraturhuset?
– Jeg kan ikke huske å ha vært så veldig full her.

[1] Alkohol pleier å ha den virkningen.
– Her drikker jeg vel en halv flaske rødvin eller noe sånt, men det synes jeg en mann i min alder bør tåle.

[6] Har du drukket deg opp før dette intervjuet her da?
– Nei, det er litt for tidlig på dagen. Jeg liker ikke å drikke så tidlig. Egentlig er det grunnen til at jeg ikke har utvandret til København for godt. Det er veldig deilig med de danske frokostene med øl og akevitt, det er herlig. Det ville jeg gjort hver dag hvis jeg hadde bodd der. Og da ville det ikke blitt noe forfatterskap.

LES OGSÅ: Smil & Gift møter Danby Choi

[6] Du har aldri likt at folk kaller deg morsom, men du er jo veldig morsom?
– Jeg synes ikke det.

[1] Hvorfor liker du det ikke?
– Hadde det ikke vært for at det er blitt et så jævla honnørord, så ville det ikke gjort meg noe.

[1] Er du deprimert?
– Ikke fast. Men jeg kan være det.

[6] Hva gjør du da?
– Nei, da liker jeg vel å sitte å glo i veggen, tenker jeg. Depresjonen får gå sin gang.

[1] Føler du deg fanget av din egen samtid?
– Jeg er nok mer fanget enn mange skulle tro. Det virker kanskje som jeg står fritt og er uavhengig, men vi er alle fanget av vår egen samtid, og det er veldig vanskelig å slippe unna.

[6] Har du noen gang følt deg hjemme i samtiden?
– Nei, jeg tror ikke det? Men jeg har aldri lett etter det heller.

[6] Hvilken tid skulle du helst levd i?
– Nei … jeg synes egentlig alle tider har sin sjarm.

[1] Selv tiden vi lever i nå?
– Ja, når alt kommer til alt så er det jo den tiden jeg kjenner best til.

[1] Hva er det som er sjarmerende med 2020?
– Nei, det … det er … nei, det er veldig mye jeg ikke blir så sjarmert av der.

[1] Elsparkesyklene, synes du de er sjarmerende?
– Hva da?

[6] De elektriske sparkesyklene?
– Har jeg sagt noe om det?

[1] Nei, jeg lurer på om du synes de er sjarmerende?
– Nei. De er … Jeg er redd for dem.

[6] Du har ikke prøvd dem selv?
– Nei, men jeg er redd for å bli kjørt på, rett og slett. Og det tåler jeg ikke. Jeg er en gammel mann. Hvis jeg blir påkjørt av en sånn og faller, det betyr at jeg sannsynligvis er ferdig.

[1] Det hadde vært stusselig.
– Ja, det ville vært veldig trist.

[6] En uverdig måte å ende det på?
– Ja, det vil jeg si.

[1] Oslo sentrum har jo begynt å ligne på en leketøysbutikk?
– Ja, det er helt forferdelig. Nå har jeg ikke vært så mye i Oslo det siste halve året, da. Men det lille jeg har vært her har vært forferdelig. Jeg skjønner det ikke. Men hvis folk vil ha disse syklene så … Men det er klart, det er jo bare å forby dem. Det er ikke noe verre.

[1] Man kan jo slenge dem ut i elvene, ødelegge dem, litt ordentlig aktivisme?
– Ja da, ja da. Det er kanskje det som er løsningen.

[1] Synes du metoo har gått for langt?
– Hva?

[1] Synes du metoo har gått for langt?
– Ja, det gjør jeg. Det gjør jeg nok.

[1] Hvordan da?
– Nei, det er klart at, jeg er for rettssystemet vi har, og det anerkjenner ikke tilhengerne av metoo.

[6] Du har for eksempel sagt at metoo-greier var en av de få tingene du reagerte på og hadde noe imot da du var medlem av Akp?
– Ja, da var det også en tendens til å henge ut menn. Hvis man var så uheldig å … f.eks. prøve å få tak i en hore. Det skulle du ikke gjøre. Men det finnes jo verre handlinger.

[6] Enn å kjøpe seg en hore?
– Ja.

[1] Eller å se på puppene til sin sønnesønns kjæreste?
– Ja.

[1] Så Bjørn Hansen på puppene til kjæresten til barnebarnet i din nyeste bok, Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen?

– Det er vel litt uklart, er det ikke det?

[1] Jo.
– Ja, men det kan jo være. Det er ikke noen umulighet. Og det ville han selv synes var ganske greit. Jeg tror nok han brisket seg litt da hun sa til sønnesønnen at farfaren din ser på puppene mine, høhø.

[1] Det er jo lov å titte litt på damene?
– Ja, det må jo være det.

[6] Titter du noe på damene nå?
– Hm?

[6] Titter du noe på damene nå for tiden?
– Det er ikke så mye … Jeg lever jo veldig isolert da. Men jeg har ikke noe imot å gjøre det. Det hender vel jeg gjør det, jeg går ut fra det.

[1] Har du selv vært redd for å bli cancelled?
– Hm?

[1] Har du vært redd for å bli cancelled?
– Hva er det for noe, cancelled?

[1] Bannlyst fra det offentlige ordskiftet, fordi man har gått for langt.
– Nei, jeg tror ikke det.

[1] Du er ikke redd for at noen skal komme trekkende med en gammel historie?
– Det høres ikke så sannsynlig ut, nei.

[6] I fjor ble du sint på Klassekampen og skrev at de kunne kysse deg i ræva fordi de mente du hadde mange skrivefeil i boka di. Har du tilgitt dem for den smålige kommakritikken?
– Ja, det har jeg. De ga seg.

[1] Du vant debatten?
– Ja, men jeg skulle gjerne ikke ha hatt den debatten.

[1] Hva er det verste med norsk offentlighet?
– Jeg begynner å bli veldig lei av kommentarfeltet.

[6] Å, så du er på internett?
– Nei, jeg trodde kommentarfeltet var de som skrev i alle avisene, de skriver nesten helt likt alle sammen.

[6] Hvordan da?
– Nei jeg husker da jeg skrev fotballbøkene sammen med Jon Michelet, da ble det sagt at sportsjournalister, de går alltid i kø. Men det er jo ingenting i forhold til hva de politiske kommentatorene driver med.

[6] Er det noen politiske meninger du savner, i avisene?
– Ja, det hender jo.

[6] Har du noen eksempler?
– Nei, jeg kommer ikke på noe i farta. Men når man ser f.eks. at unge folk uttaler seg om ting som har skjedd i min levetid, som jeg ikke kjenner meg igjen i, som åpenbart er helt …

[1] Må de unge jekke seg litt ned?
– Unge folk har aldri jekket seg ned, dessverre. Men jeg jekket meg ikke ned da jeg var ung heller.

[1] Ser du på unge mennesker som en type romvesener?
– De må passe seg så jeg ikke gjør det ja, høhø. Jeg ser dem på disse sparkesyklene og de har det sikkert veldig moro. Men det virker veldig … Ja …

[6] Var du hipster da du var ung?
– Nei.

[6] Men vi har hørt at du var en damemagnet?
– Hm?

[6] At du var en damemagnet?
– Nei, det er ikke sant, høhøhø. Det er regelrett løgn! Høhøhø.

[1] Du var rar og keitete da også?
– Ja.

LES OGSÅ: Forlegger og youtuber Douglas Lain om LSD, marxisme, bøker og ordet TRIGGERED

[6] I et intervju med det kristne magasinet Korsets Seier sa du nylig at du fortsatt kaller deg kommunist, men det kommer litt an på dagsformen?
– Nei … I dag kan jeg godt være kommunist, ja.

[Kona til Dag Solstad, Therese Bjørneboe, kommer inn i salen og sier at Dag Solstad må skynde seg. De skal på kino.]

[Tre dager senere, i Dag Solstads hjem på Skillebekk.]

[6] I dag da, er dagsformen like kommunistisk som sist?
– Nei, i dag er jeg vel ikke i så godt humør.

[1] Så jo dårligere humør, jo mindre kommunist?
– Ja.

[1] Javel. For meg er det omvendt.
– Javel, høhø.

[6] Leser du noe ny norsk skjønnlitteratur?
– Mindre enn før, men jeg prøver å følge med littegrann.

[6] Hva er siste gode norske boka du leste?
– Hm … Ja … Siste vet jeg ikke, men f.eks. Kjersti Annesdatter Skomsvolds bøker liker jeg veldig godt.

[6] Du har sagt-
– Og Trude Marstein.

[6] Ok. Du har også sagt at du har lest de bøkene du skal lese i ditt liv?
– Å?

[6] Ja, jeg har notert det så da må du ha sagt det.
– Ja, da må jeg vel det. Ja vel, men det bryter jeg da.

[1] Det er kanskje litt som at du sa at forfatterskapet ditt endte med T. Singer men så fortsatte du å skrive bøker likevel?
– Det kan godt være det er en sammenheng der, ja.

[6] Hva er den beste boka du har skrevet?
– Det vet jeg ikke. Det tenker jeg ikke på. Jeg tror jeg har sansen for alle de bøkene jeg har skrevet. Jeg kunne neppe ha skrevet noen bedre bok på det tidspunktet jeg skrev dem. Jeg vil nødig rangere dem. Det har ingen hensikt.

[1] Og det er ingen bøker du angrer på?
– Nei, det er det vel ikke.

[6] Har du lest noen av dem i ettertid?
– Jeg har vel blitt tvunget til å lese de fleste om igjen for en eller annen jobb.

[6] Hvem av de fire store identifiserer du deg mest med?
– Det er nok Ibsen som står meg nærmest.

[1] På hvilket tidspunkt føler du at du nådde ditt toppunkt?
– Jeg sa jo det at da jeg hadde skrevet T. Singer så følte jeg at hvis jeg skulle skrive mer, så ville jeg på en måte måtte begynne på nytt igjen, og at de etterfølgende bøkene ble en slags bonus.

[6] Hva med personlig?
– Nei, hver tid har jo sin rytme. Så det blir rart å gå tilbake å si.

[6] Du lever i nuet?
– Ja, jeg gjør nok det.

[6] Hva synes du om doktorgraden til Inger Østenstad om deg og ditt forfatterskap?
– Den var jeg nok ganske skeptisk til.

[1] Var det derfor du halvsov i disputasen?
– Nei, det gjorde jeg nok ikke.

[6] Men hvorfor var du skeptisk?
– Nei, det husker jeg ikke helt nå. Hun legger alt for mye vekt på dette med rollespill og slike ting. At jeg liksom har skapt meg en karriere ved å lage merkevaren Dag Solstad. Og det er ikke noe … Jeg er lite glad i sånne ting.

[1] Hva består merkevaren Dag Solstad av?
– Nei, det har visst skiftet veldig. I en periode var det visst det at jeg ikke hadde humor, og så var det det at jeg var så veldig morsom.

[6] Hva er verst, å være humørløs eller å være for morsom?
– Heller humørløs, høhø.

[6] Du har alltid vært skeptisk til USA. Hva tenker du om det som skjer der borte nå?
– Vi får håpe at han Jo Bidden, at han vinner, rett og slett. Jeg skjønner ikke noe av det. I hvilket som helst annet land ville man jo aldri tenkt at Trump kunne vinne. Men i USA er flertallet av hvite folk for ham. Jeg skjønner ikke noe av det.

[6] Bernie Sanders da?
– Ja, han heide jeg på.

[6] Tror du du og Bernie kunne blitt gode venner?
– Ja, det tror jeg nok. Jeg kunne blitt gode venner med mange jeg.

[1] Har du noen venner som er veldig langt fra deg politisk?
– Jeg har nok det.

[1] Det ville ikke plaget deg i hvert fall?
– Nei, tvert imot.

[6] Tvert imot?
 – Ja, jeg har veldig vanskelig for å forstå konservative og høyrefolk. Så derfor liker jeg å treffe de som er sympatiske.

[1] For å skjønne mer av dem?
– Ja. Det er kanskje noe som kommer med alderen, høhø.

[6] Hva tenker du om at fascismen er tilbake da?
– Hvem?

[1] Fascismen!
– Nei … i Norge?

[6] Kanskje ikke i Norge, men i verden?
– Ja, det har jo alltid vært tendenser til fascisme i Europa. Men jeg har vanskelig for å være i alarmberedskap. Jeg synes jo det er fælt det som skjer i Ungarn og Tyrkia. Men jeg prøver å unngå å være i alarmberedskap.

[1] Angår det ikke deg?
– Nei, det gjør det jo ikke. Det er synd for ungarerne, og hvis det skjer i hele Europa, da er det selvfølgelig katastrofe. Men det tror jeg ikke.

[6] Hva gjør du når du går i alarmberedskap?
– Nei, da går man jo på barrikadene.

[1] Har du det i deg ennå, å kaste stein på den amerikanske ambassaden, osv?
– Nei, det har jeg aldri gjort, dessverre. Jeg har aldri kastet stein. Jeg er ganske dårlig til å kaste og da.

[6] Du har ikke så mye til felles med DJ-er, bortsett fra at du har vært DJ en gang selv.
– Stemmer det.

[6] Og at du delvis bor i Berlin da, som mange DJ-er gjør. Hva er det med den byen som Oslo mangler?
– Ja, jeg kjenner faktisk i hvert fall en d … deejay, der. Jeg tror han er ganske kjent, i Norge i hvert fall.

[6] Hva heter han?
– … Jeg husker ikke helt, men han er i familie med Lindbæk i hvert fall.

[1] Lindbæk?
– Ja

[6] Og han driver og spiller på klubbene?
– Han drev og spilte sammen med to andre, i et band eller hva det heter.

[1] Men du husker ikke hva han heter?
– Nei, men jeg husker jeg traff ham en gang på flyet da jeg skulle til Østerrike, og han skulle til Slovenia tror jeg …

[6] Ja ja, kanskje vi finner ut av det senere.

[1] I Professor Andersens natt ser hovedpersonen …
– Øye! Het han Øye?

[1] Øye?

[6] Erlend Øye!

[1] Han bor i Berlin?

[6] Det kan stemme, han har jo et tysk band. I Professor Andersens natt ser hovedpersonen et mord over gaten fra sitt hjem på Skillebekk.
– Her.

[6] Ja, her ja. Jeg bodde faktisk selv rett over gaten herfra for bare et par år siden. Derfor lurer jeg på, har du selv sett noe sånt skje noen gang?
– Nei. Det var bare fantasi. Men det var det vinduet der. *peker*

[6] Ok, men det var bra, da føler jeg meg frikjent.

[1] Er du enig i at dusjing er ståing som føles som ligging?
– Ligging? Nei, jeg har ikke den oppfatningen selv. Jeg synes dusjing føles som ståing.

[1] Har du prøvd noe narkotika?
– Nei, aldri. Da jeg var ung og var i København var studentene der veldig opptatt av at de skulle frelse meg til hasjen.

[6] Men du hadde ikke lyst?
– Nei, jeg har nok laster, for å si det sånn.

[1] Til slutt, har ting gått for langt?
*tenker* – Ja, høhøhø.

LES OGSÅ: Mujaffa cruiser for siste gang – nå forsvinner Flash-spillene

X