«Kunstneren og tyven» er norsk dokumentar på sitt beste

Regissør Benjanim Ree har laget en av årets beste filmer om kunst og vennskap.

b
a

Etter at to rusavhengige stjeler to av Barbora Kysilkova malerier fra galleri Nobel i Oslo, velger den tsjekkiske maleren å konfrontere den ene kunsttyven, Karl-Bertil Nordland, som bare en kunstner og Leonardo di Caprio kan: hun ber om å få male ham. En kunstner som maler sin kunsttyv er i seg selv et nesten parodisk perfekt premiss for en dokumentar, men regissør Ree har også vært svært heldig med hovedpersonene og det som skjer videre.

Etter de første møtene utvikler de to et årelangt, altoppslukende vennskap som er vekselvis oppbyggende, destruktivt og fullt av uventede vendinger.

LES OGSÅ: «An American Pickle» føles som en sketsj som varer for lenge

Både Nordland og Kysilkova er traumatiserte på hvert sitt vis. Nordland har siden sin dårlige barndom blitt fanget i en nedadgående spiral av rus, kriminalitet og selvdestruktivitet, mens Kysilkova nylig har forlatt et voldelig forhold. Hun finner mye inspirasjon i traumer og død, og i stadig økende grad Nordlands skjebne. I bytte gir hun enorme mengder emosjonell og økonomisk støtte, som etter hvert fører til alvorlig slitasje på forholdet til sin stadig mer oppgitte kjæreste, hennes karriere og økonomi.

Oppmuntret av omsorgen han vises griper Nordland etter hvert mulighetene og hjelpen han mottar så godt at dokumentaren til tider kunne vært brukt som reklame for norsk sosialdemokrati: Norske fengsler kan forandre deg til det bedre, kunsten kan føre mennesker sammen og det hjelper faktisk å møte folk som har det vanskelig med verdighet og varme.

Et eller annet sted, men ikke i statsministerboligen, jubler Jonas Gahr Støre.

Selv om materialet Ree har fanget er usedvanlig godt, bruker regissøren det fornuftig. Spesielt vellykket er det vekslende perspektivet de to hovedpersonene har på hverandre, den sømløse hoppingen i tid, det lite insisterende soundtracket og tiden han gir historien til å utvikle seg. Grepene gjør at dokumentaren aldri oppleves som en av de mange Sterke Historiene mindre kompetente regissører ofte er fristet til å konstruere.

Kunstneren og tyven er norsk dokumentar på sitt beste og er stappfull av imponerende mange oppsiktsvekkende, overraskende og såre øyeblikk som gir deg et litt mer optimistisk syn på dette kaotiske og forvirrende samfunnet vi lever i. Og det er ganske bra jobba for en drøy halvannen time lang dokumentar.

Premiere: 18. september