Ny lyd, samme gamle ører: Denne musikken er Best Akkurat Nå

Rico Nasty! Sufjan Stevens! Burna Boy! 03 Greedo! Trist Pike! Zupermaria! A.G. Cook! Marie Davidson! ++++++

b
a

Man skal høre mye før ørene faller av, heter det. Spørsmålet er bare hva man skal høre på. Det er den beste nye musikken, så klart! Og er man ute i sånt ærend, anbefales det å følge NATT&DAGs Best Akkurat Nå-liste på Spotify, som musikkredaksjonen oppdaterer hver fredag med det de mener er den beste nye musikken fra uka som gikk. Bruker vi ord som håndplukket og kuratert? Nei, og det ville heller aldri falt oss inn – men det betyr ikke at spillelista ikke er det. Wink Wink!

LES OGSÅ: De verste munnbindene 

Sufjan Stevens – Video Game

«I don’t wanna play your video game», synger Sufjan Stevens, og tar med det avstand fra det eneste som (sammen med alkohol, psykedelisk sopp og surdeigsbrød) har reddet psyken til folk i dette herrans korona-året. Sufjan Stevens vil ha det som er ekte, han. Det skal være genuint og fysisk, ikke noe som skjer på en skjerm … Tilbake til naturen, much? Men vent nå litt – er det ikke tydelige referanser til det glade 80-tall vi her hører? Er det ikke videospillenes spede barndom som kimer i våre ører? Og trykker vi oss inn på Youtube, er det ikke ironien og avstanden mellom budskap og uttrykk som slår mot oss? Med andre ord kan man høre på «Video Game» og bestemme helt selv hva man skal få ut av den! Ikke ulikt en del videospill, når vi tenker oss om, for eksempel GTA der du kan gå rundt og gjøre hva enn du vil, eller det der nye Japan-spillet (Ghost of Tshushima) der man kan ri på hest og utforske det vakre japanske landskapet innimellom anti-bac og håndvask og andre kjipe ting hverdagen vår er pyntet med. Og – ikke er det ulikt sjølve livet, heller! Man kan faktisk bestemme helt selv, selv om det ikke alltid føles like interessant eller givende. Og føles ingenting slik det burde så kan en jo alltids flykte – inn i et videospill, eller inn i Sufjan Stevens musikk. Albumet The Ascension kommer 25. september.

– Yngve Sikko

A.G. Cook – A-Z

Altså, hva faen, 7G, det nye albumet til PC Music-boss A.G. Cook er 49 låter langt. Og nei, vi har ikke hørt gjennom alle enda, men etter stikkprøver og åndselitens Insta-story-deling å dømme, er dette bra saker. A-Z er første låta og er en glitchy jungle møter ambient-greie som fungerer ikke akkurat som en døråpner inn i det musikalske universet man er på vei til å begi seg inn i, men mer som en advarsel, av den typen som er skrevet med tusj på et A4-ark og hengt opp i oppgangen med mobilnummer og smiley helt nederst.

– Yngve Sikko

Okay Kaya – Das Obst

Surviving is the new living heter det nye albumet til Okay Kaya, og det har hun helt rett i. Das Obst betyr frukten, og tittelen bringer med det tankene til Edens hage og det som hang og dingla der helt til menneskene bestemte seg for å ta en bit av det som var så deilig og forbudt og dermed forpestet tilværelsen, og det for alltid, slik at vi i dag må sitte her og være enig i at surviving is the new living. Nei, det har gått nedover med oss mennesker de siste 10 000 årene, men vi har nå hvert fall Okay Kaya, og nå også på tysk.

– Yngve Sikko

Boge, Knekten – Tønsberg

DJ Boge fra A-Laget, er det deg? Det er det faen meg!

– Yngve Sikko

Sada Baby – Whole Lotta Choppas 

Detroit-rap er støtt og stadig greia, og Sada Baby er toneangiveren. Men «Whole Lotta Choppas» er en snål låt. Den går mye fortere enn man forventer fra en rapper i dag, og minner egentlig mer om electric boogie fra 80-tallet enn om det rappere i la oss si New York eller Chicago holder på med om dagen. Hvis det er sånn det skal være, kommer kanskje breakdancen tilbake også? Lov å håpe! Ikke at vi gjør det, da. PS: Litt artig å høre denne rett før/etter Trist Pike-låta som også har fått plass i ukas liste. Det er noe med den bassen …

– Yngve Sikko

[sc name=»donasjonsknapper artikkel hale»]