Her er den ALLER FØRSTE Tacobitch-singelen (med video!)

«Stitch Face» ankommer fashionably late, og får folk til å snu seg.

b
a

– Vi hadde en idé om å ha med Omar Soleyman som feature på en av låtene, men han har ikke svart oss. Ulempen med å ha både ordene «tacos», «free» og «musik» i mailadressen er at vi som regel havner rett i spam-mappa. Vi tror fortsatt at det hadde vært en gøy og passende feature i fremtiden, så vi håper han svarer snart.

Origin-storyen har blitt fortalt til det kjedsommelige. Det maskerte, dansende elektronika-kollektivet gjorde fjorårets definitivt sterkeste debut på Bylarm, og fulgte opp med en håndfull andre definerende opptredener de neste månedene.

Det har tatt lenger tid å oversette magien fra sceneshowene til studio. Nå fortsetter historien for første gang på mer permanente formater.

Se musikkvideoen til «Stitch Face» nederst i saken.

– Mye av appellen til prosjektet kommer av at det omfatter både innspilt musikk, live-musikk, samtidsdans og kostymedesign, og frem til nå har det gitt mest mening å formidle alt dette som konserter. Og så synes vi det er moro å holde igjen litt, og plutselig dukke opp der vi selv vil. Vi liker at folk må få med seg showet når det skjer.

I tillegg innrømmer de at de har brukt mye tid på å nørde med kicks og hi-hats, noe de mener har gitt merkbare resultater.

– Vi har også lekt oss mye med å balansere riktig mengde live-elementer, altså trommer og gitar, i et synth- og samplebasert lydbilde. På den måten har vi funnet et innspilt uttrykk som står på egne ben, uten å skulle erstatte live-opplevelsen. 

Har dere en diagnostikk hva gjelder dansemusikk i 2020? Hva er dårlig og hva er bra?
– Først og fremst: Nå må alle ta i et tak og lage sine egne trommelyder i stedet for å stjele alt fra Sophie.

–Men det gjør jo vi? Hehe.

– Haha nettopp. Alle må ta i et tak.

– Haha. Okey.

Se også: Er Tacobitch en spøk som har gått for langt?

– Det er også mye dansemusikk nå som enten går litt for sakte eller er hakket for introvert uten å være suggererende, synes vi, eller tre av oss, da. Dansemusikk som ikke får kroppen til å røre på seg er jo fort dårlig dansemusikk, men det spørs vel også på kroppen som lytter.

Har dere noen favorittutgivelser fra i år?
– Noen gode utgivelser fra 2020 som funker for oss er Daniel Averys «Meeting Of The Minds», Kelly Lee Owens’ «Night» og Giant Swans’ «55 Year Old Daughter (Extended mix)». 100 Gecs er også et navn å nevne i forbindelse med dansemusikk, nok et band som stjeler fra Sophie, men som også stjeler eurodance, nightcore, ska og flipping gjennom sample-packs som frijazz. Er det noen som har lyst til å gjøre dansemusikk gøy igjen, utenom oss, så er det dem.

Hva er det rareste noen har skrevet om dere i media den siste tiden?
– En breial anmelder fra Vill Vill Vest skrev: «Tispene leverer. Massiv bass som penetrerer urinrøret, akkompagnert av tre dansende, psykedeliske fugleskremsler».

Lol! Hvor går veien videre fra den karakteristikken?
– Nå er planen å slippe to EP-er, så får vi se hva neste prosjekt blir. Vi har snakket litt om et slags omreisende sirkus, men også om en slags forestilling i en skog. Vi snakker om mye rart. Tiden vil vise hva vi finner på til slutt.

Se musikkvideoen her:

[sc name=»donasjonsknapper artikkel hale»]